Bjørn Stordrange har ført mange saker mot Økokrim. På et seminar i Ålesund tok han bladet fra munnen. Siden Økokrim ble etablert i 1989 er det blitt en institusjon med mange ansatte og mye makt. For mye, mener Stordrange. Av 150 ansatte er 45 % etterforskere. Mange av dem mangler politifaglig og juridisk bakgrunn.
– Økokrim har både etterforskere med politifaglig bakgrunn, og etterforskere med spesialbakgrunn, som likningsforvaltere og revisorer. En del av disse har ikke politiholdningen i ryggmargen, der man skal se kritisk på saken og være nøytral. Noen låser seg, og prøver å belyse bare en side av saken. Dette forsterkes ved at det ikke er noen uavhengighet mellom etterforskning og påtale i saken. De jobber i team, og statsadvokaten deltar i en del saker i selve avhøret. Det ville de aldri gjort i en vanlig straffesak, sa Stordrange.
Blir teamleder
Den erfarne partneren er også kritisk til at den som bærer fornærmedeinteressene i saken, som Finanstilsynet, Arbeidstilsynet og likningsmyndighetene, i noen tilfeller er med på ransaking og avhør. Som forsvarer må man være svært klar over arbeidsformen til Økokrim, for å hindre uheldige utslag, sa Stordrange.
– Det er krevende å være forsvarer i disse sakene. Man må komme inn tidlig, være med på å påvirke hvilke beslag som skal gjøres, og hvilke dokumenter som skal plukkes ut. Den siktede går gjennom mange kriser, og mediesiden er vanskelig. Mange er høyt profilerte, og tilbakemeldingene er at det er medieoppslagene som var verst i saken, fortalte Stordrange.
I tillegg til å håndtere media, har Stordrange i flere saker vært nødt til å trekke inn revisorkompetanse, ingeniørkompetanse og annen type kompetanse som advokatfirmaet ikke sitter på selv.
– Advokaten blir her rett og slett leder av et team. Ofte har vi ressurssterke klienter som kan bidra til saken selv. Det har dessuten stor mentalhygienisk effekt på klienten, at man setter dem i gang for å lette etter forsvarerargumenter, sa Stordrange.
Endrer prosessen
I følge straffeprosessloven skal man ikke prosedere i innledningsforedraget. Dette omgår Økokrim og drar innledningsforedraget alt for langt ut, mener Stordrange. Da han holdt foredrag for advokatene i Møre og Romsdal, satt han i en 6-ukerssak, der Økokrim allerede hadde brukt fem dager på innledningsforedraget sitt.
– Her foretar Økokrim en omfattende dokumentasjon, ikke bare presenterer man de viktigste dokumentbevisene, man går endog inn i korrespondansen til vitner som senere vil bli ført. Protesterer man på dette som forsvarer, svarer Lagmannsretten med å henstille Økokrim til å være kortere, sa Stordrange.
Vekker de døde
Straffebestemmelser som tidligere har vært sovende, vekkes nå opp av Økokrim. Dette har utviklet seg til å bli en omfattende praksis, sa Stordrange oppgitt. – § 275 om utroskap var omtrent ikke brukt etter krigen, men nå har Økokrim nærmest gjort den om til en strafferettslig generalklausul. En person som har ment det godt, men valgt feil, kan bli dømt. Det ble han ikke tidligere. Jeg mener det er i strid med legalitetsprinsippet i strafferetten å ha slike generalklausuler, sa Stordrange. Han mener at Økokrim også driver en nyskaping gjennom tolkings- og rettsanvendelsen.
– Tidligere kunne man ikke bli dømt for utroskap mot seg selv. Nå har selskapet krav på rettsvern som et rettssubjekt. Det er jeg for så vidt enig i er en riktig tanke, fordi selskapsformen skal respekteres. Men Økokrim har, til dels med domstolens oppslutning, likestilt utroskap mot eget selskap med annen utroskap. Det mener jeg må være feil, for er man utro mot eget selskap er det bare kreditorene som blir skadelidende, ikke eierne. Straffen bør derfor ligge på bare halvparten, sa Stordrange.
Fornuftig investortest
I flere av Stordranges saker har Økokrim bortfortolket uttrykket «merkbart» innenfor definisjonen av innsideinformasjon. Mens loven sier at informasjonen må påvirke aksjekursen «merkbart», prosederer Økokrim på ideen om en «fornuftig investortest». Ville en fornuftig investor ha lagt vekt på informasjonen?
– Det kan være riktig tenkt, men da må loven endres, bemerket Stordrange. Han tror ikke jobben til forsvarere i Økokrimsaker kommer til å få det enklere i tiden fremover. – Økokrim kommer nok til å vokse også fremover, og vi vil nok se en oppblomstring av Økokrimenheter også ved de lokale politistasjonene. Allerede i dag er det en praksis der Økokrim støtter politidistriktenes etterforskning og iretteføring selv om de ikke tar saken selv. Jeg tror også vi vil se en økt spesialisering, med egne team på ulike typer saker. I Sverige har de etablert en egen korrupsjonsenhet, og det er en utvikling jeg tror vi vil få se også i Norge, sa Stordrange.
Økokrims budsjett har de siste årene økt betydelig, og domstolene gir dem stadig ny definisjonsmakt over prosessen og lovtolkningen, sa en kritisk Bjørn Stordrange på kretsseminar i Møre og Romsdal i januar.
