Advokatforeningens aksjonskomité hadde møte i ettermiddag.
Advokatforeningens aksjonskomité hadde møte i ettermiddag.

Advokatforeningen streiker fra tirsdag

- Regjeringen har ikke tatt innover seg hvor underfinansiert ordningen er, sier Jon Wessel-Aas.

Publisert Sist oppdatert

Advokatforeningens hovedstyre besluttet i ettermiddag å sette i verk den varslede aksjonen fra og med tirsdag 9.november.

Aksjonen vil ramme nye straffesaker i Høyesterett.

- Vi har registrert at justisministeren i sine uttalelser til Advokatbladet har erkjent at det foreligger et problem, og at den offentlige rettshjelpsatsen må være bærekraftig. Det er bra. Regjeringens forslag i tilleggsproposisjonen viser samtidig at regjeringen ikke har tatt innover seg hvor underfinansiert ordningen er, sier Advokatforeningens leder, Jon Wessel-Aas.

- Det må betydelig mer til for å i det hele tatt nærme seg en bærekraftig ordning. Det har også de andre sentrale aktørene i rettssystemet påpekt, når de de seneste dagene har gått ut med støtte til Advokatforeningens varsku, sier Wessel-Aas.

Rammer nye straffesaker

Han sender i kveld et brev til Høyesterett der han varsler at aksjonen vil settes i verk fra i morgen.

- Advokater som får nye straffesaker i Høyesterett vil motsette seg å ta sakene så lenge aksjonen pågår. Aksjonen vil ikke ramme saker som allerede er berammet i Høyesterett, sier Wessel-Aas.

- Foreningen har valgt en aksjonsform som i minst mulig grad vil ramme de vi snakker på vegne av, det rettssøkende publikum, fortsetter han.

Advokatforeningen er klare for en langvarig aksjon.

- Budsjettet skal nå behandles av Stortinget. Vi håper det vil komme noe ut av det. Regjeringen er en mindretallsregjeringen som må finne støtte for budsjettet hos de andre partiene.

- Krise i systemet

- Dere er ikke fornøyd med den varslede økningen på 22 kroner pr. time?

- Nei, og vi har et tredelt krav. Forhandlingsrett er et veldig viktig punkt for oss. Vi mener at de eneste vi kan sammenligne oss med som er i en tilsvarende situasjon som oss, er legene, og de har forhandlingsrett. At vi ikke har dette, er en av årsakene til at vi har havnet i denne negative spiralen i de siste tjue årene. Så det er litt krise i systemet nå.

I tillegg til kravene om en bærekraftig sats og forhandlingsrett, er en reversering av halveringen av reisesalæret et viktig krav for Advokatforeningen.

- Kuttet i reisegodtgjørelsen rammer veldig hardt ute i distriktene, der advokatene må reise lange strekk. Det som er gledelig, er at justisministeren overfor Advokatbladet uttaler seg på en måte som erkjenner at her er det et problem. Men løsningen regjeringen har kommet opp med, imøtekommer ikke problemet på en ordentlig måte, sier Wessel-Aas.

Kretsene har fått tilsendt T-skjorter som de kan benytte i lokale markeringer.
Kretsene har fått tilsendt T-skjorter som de kan benytte i lokale markeringer.

Bred støtte fra andre aktører

De siste dagene har flere aktører i rettssystemet offentlig støttet Advokatforeningens krav.

- Media og politikere ser at de andre aktørene i rettssystemet - som Juristforbundet som jo organiserer påtale, jurister og dommere - og Domstoladministrasjonen på hver sin måte har gått ut og støttet substansen i det vi krever. Da skjønner også politikere at vi har et problem, når det ikke bare er advokater som ser problemet.

Advokatforeningen har oppfordret sine nitten kretser til å markere aksjonen slik de mener passer best.

- Vi lager ikke et demonstrasjonstog foran Stortinget, men dette er en aksjon som vil merkes. Vi ønsker ikke å ramme domstolene eller Høyesterett spesielt, men vi har ingen andre midler for å markere våre synspunkter. Det som er viktig for oss er å få frem et opplyst budskap om situasjonen, og om hvor underfinansiert ordningen er. Situasjonen er bekymringsfull, sier Wessel-Aas.

Dommerforeningen: Negativ utvikling over tid

I en artikkel på Juristforbundets nettsider skriver Dommerforeningen at den varslede økningen på 22 kroner utgjør en realøkonomisk nedgang for advokatene.

«Dommerforeningen er bekymret over at salærsatsene for offentlig oppnevnte advokater har hatt en negativ utvikling over tid. Dette videreføres av den nye regjeringen, som i sitt forslag til budsjettendringer kun øker satsen med 22 kroner, noe som utgjør en realøkonomisk nedgang. Det må stilles spørsmål ved om salærsatsen skal være unntatt vanlige reguleringsmekanismer som justering i henhold til konsumprisindeksen og forhandlingsrett».

Retten til forsvarer er sentralt i en rettferdig rettergang, og en av minstegarantiene etter EMK artikkel 6, påpeker Dommerforeningen.

«Det er derfor god grunn til å støtte Advokatforeningens krav om etablering av en annen regulering av de offentlige salærsatsene.»

Og videre:

«I enhver rettsstat er det en forutsetning at statens utøvelse av sitt maktmonopol kan overprøves av domstolene. Det forutsetter imidlertid at alle har tilgang til domstolene, ikke bare formelt, men også reelt.»

Juristforbundet: Todelt problem

Også Juristforbundets president Håvard Holm støtter Advokatforeningens tre krav, og påpeker at problemet er todelt.

- Inntektsgrensen for å få fri rettshjelp er for lav, og advokatene som yter fri rettshjelp, får for lite. Det medfører at altfor få får tilgang til juridisk bistand. I tillegg gjør man altså bistand til samfunnets svakeste til de minst attraktive oppdragene for advokatene. Det bidrar ikke til likhet for loven, sier Håvard Holm og Anders Schrøder Amundsen, leder av Juristforbundet - Privat, til Juristforbundets nettsider.

Powered by Labrador CMS