Kommer med innspill til EUs nye antihvitvaskingspakke
Advokatforeningen og Advokattilsynet er uenige om hvorvidt advokaters unntak fra rapporteringsplikten sammenfaller med bevisforbudet. - Vi ser med glede at våre synspunkter har fått støtte både av NHO og Virke, sier generalsekretær i Advokatforeningen, Merete Smith.
Merete Smith, generalsekretær i Advokatforeningen.Foto: Yina Chan
Advokatforeningen og Advokattilsynet er to av 56 aktører som nylig har kommet med sine høringsinnspill i forbindelse med norsk gjennomføring av EUs nye antihvitvaskingspakke.
Antihvitvaskingspakken innfører en felles, direkte gjeldende «single rulebook» (AMLR) og oppretter en ny EU-myndighet (AMLA). Hensikten er å samordne og i enkelte tilfeller føre direkte tilsyn på tvers av landegrenser.
Annonse
Generalsekretær i Advokatforeningen, Merete Smith, omtaler foreningens høringssvar som «godt gjennomarbeidet», og utdyper:
- Vi forventer at våre synspunkter blir nøye vurdert i den videre prosessen. Det er viktig at Finansdepartementet ser at det er grunnleggende hensyn i rettsstaten som må ivaretas, i tillegg til å få gode regler om antihvitvasking, sier hun og fortsetter:
- Vi ser med glede at våre synspunkter har fått støtte både av NHO og Virke - de er begge tydelige på at de går imot forslaget om å uthule advokaters taushetsplikt.
Et sentralt stridstema har vært hvorvidt unntaket fra rapporteringsplikten slik det er nedfelt i någjeldende hvitvaskingslov § 26 tredje ledd første punktum, faller sammen med bevisforbudsreglene etter straffeprosessloven § 119 og tvisteloven § 22-5.
Hvitvaskingsloven § 26 tredje ledd
3) Rapporteringspliktige som nevnt i § 4 annet ledd bokstav c skal ikke oversende opplysninger som de mottar fra eller innhenter om klienten når de fastslår en klients rettsstilling eller bistår en klient i forbindelse med rettergang. Tilsvarende gjelder for andre rapporteringspliktige når de bistår rapporteringspliktige som nevnt i § 4 annet ledd bokstav c i arbeid som nevnt i første punktum. Departementet kan i forskrift gi regler om at rapporteringspliktige som nevnt i § 4 annet ledd bokstav c skal oversende opplysninger til Økokrim via et annet organ.
Kilde: Lovdata
Mens Advokatforeningen mener at advokaters unntak fra rapporteringsplikten i praksis sammenfaller med bevis-/beslagsforbudet, mener Advokattilsynet at unntaket fra rapporteringsplikten ikke nødvendigvis faller sammen med bevisforbudet.
I sin uttalelse advarer foreningen mot at Norge - under forklaringen av å presisere EU-regler, innfører et reelt brudd med advokaters taushetsplikt og bevisforbud, og dermed gjør et inngrep i retten til konfidensiell juridisk bistand etter Grunnloven og EMK.
Rapporteringsplikt: To forslag fra departementet
Rapporten inneholder to forslag knyttet til advokaters rapporteringsplikt. «Advokatforeningen kan ikke slutte seg til det første forslaget, og har flere bemerkninger med det andre», heter det i uttalelsen.
For det første foreslår utvalget å endre eksisterende hvitvasklingslov § 26 fjerde ledd, og innta en bestemmelse i den nye antihvitvaskingsloven § 2-1 sjuende ledd, om at advokater kan rapportere til FIU (Financial Intelligence Unit).
«Dette selv om opplysningene er omfattet av bevis- og beslagsforbudet i prosesslovgivningen», skriver Advokatforeningen i sin uttalelse.
Forslag til ny antihvitvaskingslov § 2-1 sjuende ledd
Rapporteringsplikten i artikkel 69 og nærmere regler etter sjette ledd bokstav f kan inkludere opplysninger omfattet av straffeloven § 119 første ledd og tvisteloven § 22-5 første ledd.
NB: Henvisningen til straffeloven er sannsynligvis en skrivefeil, da bevisforbudsreglene om advokaters taushetsplikt er hjemlet i straffeprosessloven § 119, ikke straffeloven § 119.
For det andre foreslår utvalget i inkorporeringsbestemmelsen i den nye loven, en hjemmel til å gi forskrift om at unntaket fra advokaters rapporteringsplikt i forordningen artikkel 70 nr. 2 ikke skal gjelde, som nevnt i artikkel 70, nr. 3, jf. lovutkastet § 2-1 sjette ledd bokstav g.
Mer enn en «presisering»
Finansdepartementets arbeidsgruppe omtaler forslaget til ny bestemmelse i hvitvaskingsloven som en «presisering».
Advokatforeningen reagerer på formuleringen.
«Som bakgrunn for forslaget om «presisering» vises det til at «[a]rbeidsgruppen har […] inntrykk av at Advokatforeningen synes å mene at advokaters rapporteringsplikt etter hvitvaskingsloven i dag ikke innebærer et unntak fra taushetsplikten på bevisforbudets område» (s. 149).
...
Det er med dette utgangspunktet at arbeidsgruppen finner grunn til å «avskjære eventuell tvil» (s. 489) ved å «presisere» (s. 149) at advokater skal kunne dele opplysninger omfattet av bevis- og beslagsforbudene».
Har bare sett på hjemmelskravet
Derimot mener foreningen at det i realiteten er snakk om en mer omfattende endring, hvor lovgiver er pliktet til å utrede og begrunne inngrep.
«At forslaget i realiteten er en materiell endring, og ikke en klargjøring av gjeldende rett, har stor betydning for hvilke krav som stilles til lovgiver ved vurderingen av forslaget», skriver foreningen.
De mener at at forslaget utgjør et inngrep i borgernes rett til konfidensiell juridisk bistand etter Grl. § 102 og EMK artikkel 8.
«Dette medfører at samtlige av de krav som EMK artikkel 8 nr. 2 stiller ved inngrep, må oppfylles. Arbeidsgruppen har bare konsentrert seg om ett av dem; hjemmelskravet».
Hoppet over proporsjonalitetsvurderingen
Utvalget i foreningen bestrider også at arbeidsgruppen har dokumentert at EU-regelverket krever endringen.
En slik kursendring må uansett tåle en streng proporsjonalitetstest:
«Hva gjelder unntak fra advokaters taushetsplikt om rettslig bistand til klient, er det ansett som «særlig inngripende» etter EMK artikkel 8, jf. EMDs dom 6. desember 2012 i sak 12323/11 [EMD-2011-12323] Michaud mot Frankrike. Det stilles derfor et særlig strengt krav til klar lovhjemmel, legitimt formål og proporsjonalitet for at inngrepet kan aksepteres etter EMK artikkel 8 nr. 2, jf. Justisdepartementets uttalelse i Prop. 214 L (2020–2021) punkt 14.4.7».
«I forholdsmessighetskravet ligger det at 1) et inngrep i borgernes rett må vareta et legitimt formål, 2) det må være egnet til å vareta det legitime formålet, 3) det må være nødvendig, og 4) det må være forholdsmessig/proporsjonalt i snever forstand».
Slike forholdsmessighetsvurderinger er ikke gjort, mener Advokatforeningen.
Udokumentert motstrid
Endringen bygger på en udokumentert antakelse om motstrid mellom rapporteringsunntaket og norsk bevis-/beslagsforbud, fremholder Advokatforeningen:
«Det eventuelle grunnlaget for en slik motstrid har ikke arbeidsgruppen begrunnet nærmere. Det er heller ikke redegjort for hvorvidt rekkevidden av beslags- og bevisforbudsreglene i Norge avviker fra rekkevidden av beslag- og bevisforbudsreglene i EU. De har kun vist til at ordlyden etter AMLR artikkel 70 og tvisteloven § 22-5 og straffeprosessloven § 119 ikke sammenfaller fullt ut».
Å endre rettstilstanden på et område som gjelder grunnlovfestede rettigheter på bakgrunn av en slik antakelse, «vil være galt», skriver Advokatforeningen videre.
Den uttaler at arbeidsgruppens forslag om å presisere adgangen til å rapportere opplysninger omfattet av bevisforbudet, både i gjeldende hvitvaskingslov § 26 fjerde ledd nytt andre punktum og i forslaget til ny antihvitvaskingslov § 2-1 sjuende ledd, ikke bør innføres.
Advokattilsynet: Norsk uenighet uten betydning
Advokattilsynet (tidligere Tilsynsrådet) har lagt til grunn en annen lovforståelse enn Advokatforeningen når det gjelder rekkevidden av unntaket i nåværende hvitvaskingslov § 26.
«Tilsynsrådet fikk i 2019 støtte av Finansdepartementet for sin forståelse om at unntaket fra rapporteringsplikten ikke nødvendigvis faller sammen med grensene for bevisforbudet i norsk rett [...]».
Tonje H. Skjelbostad.Foto: Nina Schmidt
Tilsynet mener videre at uenigheten ikke vil ha noen betydning ved ikrafttredelse av hvitvaskingspakken siden AMLR er en forordning, noe som innebærer at regelen innføres slik står uten at ordlyden tilpasses nasjonale forhold.
«Advokattilsynet antar at denne norske uenigheten i prinsippet ikke vil ha noen betydning den dagen AMLR trer i kraft, all den tid man da ikke lenger vil stå overfor en norsk lovtekst som kan tolkes på grunnlag av norske lovforarbeider, men en forordning som må tolkes basert på EU-rettslige kilder. Ettersom AMLR er en forordning, vil norsk lovgiver ikke ha mulighet til å påvirke bestemmelsens nærmere innhold i forbindelse med implementeringen.
Advokattilsynet antar at denne norske uenigheten i prinsippet ikke vil ha noen betydning den dagen AMLR trer i kraft, all den tid man da ikke lenger vil stå overfor en norsk lovtekst som kan tolkes på grunnlag av norske lovforarbeider, men en forordning som må tolkes basert på EU-rettslige kilder».
- Viktigste er å få et regelverk som virker
Direktør i Advokattilsynet, Tonje H. Skjelbostad, er mest opptatt av hvordan regelverket vil fungere i praksis.
- Det viktigste i dette arbeidet er at vi får et regelverk som virker, som ivaretar formålet med antihvitvaskingsregelverket, og som kan etterleves i praksis, sier hun til Advokatbladet.
Uavklarte spørsmål om rapporteringsplikten
– Det er usikkert om AMLR art. 70 nr. 2 etablerer en selvstendig EU/EØS-rettslig norm for unntaket, eller om bestemmelsen viser til det norske bevisforbudet.
– Grensen mellom juridisk rådgivning og transaksjonsbistand er flytende, og Advokattilsynet er bekymret for at dette kan føre til ulik rapporteringspraksis, og anbefaler en klargjøring her.
– En ny bestemmelse i AMLR – art. 70 nr. 2 litra c) – innfører rapporteringsplikt i situasjoner som ikke var dekket av norsk rett tidligere. Advokattilsynet mener dette kan vise seg viktig i praksis og er opptatt av at det må på plass klare lovregler for god håndtering av taushetsbelagte opplysninger når disse rapporteres til FIU’en.
- Et godt regelverk beskytter ikke bare samfunnet mot økonomisk kriminalitet, det kan også beskytte advokatene mot å bli misbrukt, fortsetter hun.
Høringsuttalelsen tar også opp en rekke praktisk viktige spørsmål knyttet til unntaket fra advokaters rapporteringsplikt, som må avklares i det videre arbeidet, skriver Advokattilsynet i en pressemelding (se faktaboks).
Advokattilsynet foreslår to konkrete endringer som bør vurderes i det videre arbeidet.
En bestemmelse i ny antihvitvaskingslov om hvordan opplysninger undergitt bevisforbud skal håndteres forsvarlig når de sendes til FIUen.
En endring i advokatloven slik at advokater og ledelse i advokatforetak må fremlegge avgrenset uttømmende politiattest på området for økonomisk kriminalitet, ikke bare ordinær politiattest slik kravet er i dag.
