Advokat Arvid Sjødin er felt i Advokatnemnda for brudd på Regler for god advokatskikk og meddelt disiplinær kritikk (sak 22474). I tillegg må han betale 20.000 kroner i saksomkostninger.
Sjødin var Viggo Kristiansens advokat i perioden mellom 2010 til 2023. Kristiansen ble frifunnet og tilkjent erstatning fra staten i Baneheia-saken. I etterkant gikk en av hans støttespillere til søksmål mot han, med krav om å få tilkjent deler av erstatningssummen.
I forbindelse med søksmålet ga Sjødin uttalelser i en nyhetsartikkel i en nettavis. Advokatnemnda konkluderte med at dette var brudd på taushets- og fortrolighetsplikten.
Ble intervjuet om søksmål mot Kristiansen
Slik beskriver Advokatnemnda bakgrunnen for klagen:
«Etter at klagers straffesak ble gjenopptatt og klager ble frifunnet, mottok klager en større erstatningssum av staten for uriktig domfellelse. En person (B) gikk deretter til søksmål mot klager for å få tilkjent en del av denne erstatningssummen.»
Og videre:
«Under saksforberedelsen av B sitt søksmål mot klager nevnte B sin prosessfullmektig i et intervju til en norsk nettavis at det kunne bli aktuelt å stevne den innklagede advokaten som vitne i saken. Dette publiserte nettavisen i en nyhetsartikkel på nettavisens nettsted.»
Regler for god advokatskikk
2.3.1: Det er av sentral betydning for advokatens virke at klienter og andre kan gi advokaten opplysninger som advokaten er forpliktet til ikke å meddele videre. Advokatens plikt til å behandle opplysningene fortrolig er en nødvendig forutsetning for tillit og er derfor en grunnleggende og overordnet rett og plikt for advokaten.
Advokatens plikt til å bevare taushet om opplysninger han eller hun mottar, fremmer rettspleien så vel som klientens interesser og har derfor krav på en særlig beskyttelse fra statens side.
2.3.2: En advokat skal overholde den taushetsplikt som advokaten er pålagt gjennom lovgivningen.
Opplysninger advokaten blir kjent med i sitt virke som advokat, må behandles fortrolig også når opplysningene ikke omfattes av den lovbestemte taushetsplikten. Plikten til fortrolighet er ikke tidsbegrenset.
Det var i forbindelse med denne artikkelen at advokat Arvid Sjødin ble intervjuet.
«I den anledning kom advokaten med uttalelser som klager anfører at er i strid med advokatens plikt til taushet og fortrolighet om forhold og opplysninger som advokaten mottok under det tidligere klientforholdet sitt med klager», heter det i klagen
- Strengt bevisforbud gjelder
I klagen anfører Kristiansens advokat følgende:
«Advokaten var klar over at B hadde tatt ut søksmål mot klager da advokaten uttalte seg til nettavisen slik som er sitert fra artikkelen. Videre var advokaten på samme tidspunkt klar over at han var påberopt som vitne i dette søksmålet. Etter reglene i tvisteloven § 22-5 gjelder det et svært strengt bevisforbud mot vitnemål fra advokater om noe som er betrodd dem under et klientforhold. Høyesterett har nylig igjen påpekt hvor strenge disse reglene er, jf. HR-2024-1950-U, avsnittene 13-16.»
Mente opplysningene var kjent
For Advokatnemnda anførte Sjødin at opplysningene ble gitt til ham av saksøkeren (B), som han representerte i 2023, før B gikk til søksmål mot Kristiansen.
«Det advokaten har uttalt seg om til nettavisen, er henvendelser fra klager til B som advokaten fikk vite av B i forbindelse med hans representasjon av B i forbindelse med B sitt erstatningskrav mot klager», anførte Sjødin.
Han anførte også at opplysningene han ga i artikkelen var allment kjente og sanne.
Nemnda: Ikke fremlagt dokumentasjon
Advokatnemnda ga ikke Sjødin medhold i dette, og påpeker at det ikke er inngitt dokumentasjon som kan underbygge påstanden om at informasjonen var allmenn kjent.
Den la dermed til grunn at dette ikke var tilfelle.
Videre var nemnda heller ikke enig i at opplysningene Sjødin formidlet, ikke var underlagt taushetsplikten.
I avgjørelsen gir Advokatnemnda en utførlig drøftelse av rekkevidden av taushetsplikten både i RGA punkt 2.3.1., punkt 2.3.2 og advokatloven § 32 første ledd. Før advokatlovens ikrafttredelse var dette indirekte regulert i straffeloven § 211, som frem til 1. januar 2025 hadde slik ordlyd:
«Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes prester i Den norske kirke, prester eller forstandere i registrerte trossamfunn, advokater, forsvarere i straffesaker, meklingsmenn i ekteskapssaker, og disses hjelpere, som uberettiget røper eller unnlater å hindre at andre får adgang eller kjennskap til hemmeligheter som er betrodd dem eller deres foresatte i anledning av stillingen eller oppdraget.»
Ordlyden både i advokatloven § 32 og i den siterte bestemmelsen i straffeloven - samt rettspraksis om den vide rekkevidden av advokaters taushetsplikt - «tilsier at at enhver opplysning som advokaten mottar i forbindelse med stillingen som advokat eller et advokatoppdrag, er omfattet av taushetsplikten», skriver Advokatnemnda.
Og videre:
«Selv om en opplysning som meddeles advokaten i en slik anledning ikke skulle være omfattet av den lovbestemte taushetsplikten, plikter advokaten uansett å bevare fortrolighet om også slike opplysninger, og da uten tidsbegrensning, jf. Regler for god advokatskikk punkt 2.3.2 annet ledd.»
Hadde fått opplysningene som ledd i sitt virke som advokat
Nemnda mener at det ikke er tvilsomt at opplysningene som advokaten ga til den aktuelle nettavisen, var opplysninger som han hadde fått kjennskap til i forbindelse med et klientforhold i sitt virke som advokat.
«Nemnda viser her til at opplysningene er av en slik karakter at det fremgår tvilsomt at opplysningene hadde vært meddelt advokaten i en annen anledning. Ingen av partene har heller anført at opplysningene ble meddelt advokaten utenfor et klientforhold.»
Nemnda pekte på at taushetsplikten gjaldt uavhengig av om opplysningene kom fra saksøkeren (B) eller Kristiansen (klageren), og at det ikke var holdepunkter for at noen av dem hadde fritatt Sjødin fra taushetsplikten.
«Advokaten har ikke fremlagt dokumentasjon som underbygger påstanden om at opplysningene kom fra B, og han har ikke fremlagt dokumentasjon som viser at han har vært fritatt fra taushetsplikten om de aktuelle opplysningene av B på tidspunktet da han ga uttalelsene. Når det gjelder en eventuell opphevelse av taushetsplikten fra klager (under forutsetning av at opplysningene ble meddelt advokaten av klager), bemerker nemnda at klager har anført for nemnda at han ikke har fritatt advokaten fra taushets- og fortrolighetsplikten om opplysningene.»
Må betale 20.000 i erstatning
Nemnda konkluderte med at det å meddele opplysningene til avisen var et brudd på Regler for god advokatskikk, punkt 2.3.1 og 2.3.2.
«Oppsummert har Advokatnemnda kommet til at opplysningene som advokaten har meddelt til nettavisen, er omfattet av taushets- og fortrolighetsplikten. Det gjelder uavhengig av om opplysningene materielt sett er korrekte eller ikke. Videre har nemnda kommet til at det ikke er noen unntak fra taushets- og fortrolighetsplikten som kan begrunne advokatens meddelelse av opplysningene til nettavisen.»
Ifølge nemnda er brudd på taushetsplikten et «alvorlig brudd på Regler for god advokatskikk». Av den grunn ble Sjødin meddelt kritikk for overtredelsen.
– Vurderer søksmål
Sjødin uttalte til VG tirsdag at han vurderer å saksøke nemnda som følge av at den etter hans syn ikke fungerer.
Til Advokatbladet sier Sjødin at han hadde lov til å uttale seg.
– Ifølge en uttalelse fra Høyesterett
for en tid tilbake har jeg lov til å snakke om det og vitne om det. Begjæring
om omgjøring er sendt.
