Webster med ny lovkommentar: –Advokatene burde ført tilsyn med seg selv

Advokatloven

Forfattere: Bergljot Webster, Kaja Moen Welo, Henrik Westborg Smiseth

Forlag: Universitetsforlaget

Antall sider: 336

Pris: 1699 kroner

– Da jeg begynte på arbeidet med boken, tenkte jeg at jeg er veldig glad jeg egentlig er dommer. Men i løpet av prosessen synes jeg arbeidet ble morsomt, sier høyesterettsdommer Bergljot Webster.

Hun har nettopp fullført en lovkommentar til advokatloven. Da det ble satt ned et utvalg for å lage et utkast til en egen advokatlov i 2013, var det hun som ble satt til å lede lovutvalget. Forslaget var klart i begynnelsen av 2015, men det skulle gå ti år fra utkastet ble levert til den nye loven trådte i kraft den 1. januar i år.

Når Universitetsforlaget først ville få utarbeidet en lovkommentar, er det kanskje ikke rart at det var Webster de tok kontakt med. Sammen med lagdommere i Borgarting lagmannsrett og tidligere sekretærer i det samme utvalget, Henrik W. Smiseth og Kaja Moen Welo, har hun nå publisert et ferdig verk.

Må tåle mange regler

– Enkelte har tatt til orde for at regelverket advokater er underlagt har blitt for omfattende. Er det en bekymring du deler?

– Jeg tror ikke akkurat denne loven har lagt til så mye, men det er klart at reguleringen av samfunnet har blitt komplekst, det gjelder naturligvis også for advokater. Det er et tankekors, det gjør at mange kan gjøre feil uten å mene det, selv med den beste vilje.

Webster mener at advokater nok ikke er de som burde rope høyest om at regelverket har blitt uoversiktlig.

– Advokater burde ha gode forutsetninger for å sette seg inn i det regelverket som gjelder for dem, sier Webster.

Taushetsplikt under press

På spørsmål om hva som har vært mest krevende med arbeidet, trekker Webster frem den krevende balansen rundt taushetsplikt.

– Jeg er helt sikker på at man må hegne om advokaters taushetsplikt, men den er under press fra veldig mange sider. Myndigheter, motparter og mange andre vil ha innsyn i informasjon, og man hører bekymringer om at folk skjuler kriminalitet bak taushetsplikten. Da vi lagde lovutkastet, var det viktig å forklare betydningen av advokatens taushetsplikt og hvorfor den må stå seg i møtet med andre gode formål. I arbeidet med lovkommentaren var utfordringen å forstå hvor departementet hadde lagt seg. Personlig er jeg veldig fornøyd med at departementet ikke har firet på taushetsplikten på generelt grunnlag.

Taushetsplikt er ikke bare prinsipielt viktig for advokater, men en nødvendig grunnplanke for å leve i et gjennomregulert samfunn, påpeker hun.

– Vi må unngå at det blir taktikkeri i hva advokaten tør å si og ikke si. Vi er omgitt av et utrolig regelstyrt samfunn. Profesjonell bistand til å orientere seg, er et helt minimums motstykke til systemet.

Advokatstand for fremtiden

En annen sak Webster lar seg engasjere av, er tilsynet med advokatstanden. Da lovutkastet ble laget, var det stor diskusjon om man skulle fortsette å ha tilsynsordningene for advokater innenfor statlige rammer, eller om advokatene selv skulle organisere dette. Selv om man landet på fortsatt statlig tilsyn, mener Webster at advokatene ideelt sett burde hatt ansvaret.

– Det systemet ville jo ha hatt den fordelen at det sikrer uavhengigheten til advokatene. Det er tilsvarende som med pressen, vi har Pressens Faglige Utvalg, der bransjen fører kontroll med seg selv. Det hadde vært veldig uheldig om det var et departement som bestemte hva de skulle skrive og ikke. Det samme gjelder for advokater.

Utviklingen internasjonalt styrker Webster i sitt syn.

– Staten er veldig ofte motpart, og vi må unngå at vi får en stat som kan manipulere advokatene til å opptre som den vil. Slik utviklingen har vært i Polen, Ungarn og USA, tenker jeg et mer uavhengig system ville ha vært det ideelle. Man må bygge systemet slik at det står seg også i onde tider.  Men vi får håpe de gode tidene fortsetter og at dette ikke blir en problemstilling i Norge.