Kaare A. Shetelig, Jon Wessel-Aas og Bettina Banoun.
Kaare A. Shetelig, Jon Wessel-Aas og Bettina Banoun.

– Vi må kunne betro oss til en advokat uten at staten skal kikke oss i kortene

– Advokatens taushetsplikt er en sentral forutsetning i en rettsstat, og manglende lovfesting av denne plikten vil ikke begrense risikoen for skatteplanlegging og skatteunndragelser, sier Wikborg Rein-partner Kaare Andreas Shetelig.

Publisert Sist oppdatert

Justiskomiteen inviterte den 18. januar til en åpen høring om advokatloven, der LO-leder Peggy Følsvik gikk hardt ut mot forslaget om lovfesting av advokaters taushetsplikt. Hun mener at advokaters taushetsplikt i skatterådgivning er særlig problematisk.

Med henvisning til FN og OECD, påpekte hun blant annet at advokaters hemmelighold bidrar til aggressiv skatteplanlegging og skatteunndragelser, og at regelverket misbrukes av sterke og innflytelsesrike krefter.

Disse synspunktene er både Kaare Shetelig, Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas og Wiersholm-partner Bettina Banoun sterkt uenige i.

– Taushetspliktsreglene er en forutsetning for at advokater skal kunne påta seg alle typer saker uten frykt for represalier og uten at advokaten styres eller kontrolleres av utenforstående. Uten et fortrolighetsforhold kan klienten være tilbakeholden med å gi tilstrekkelig informasjon. Dette kan føre til at klienten ikke får adekvate råd og veiledning, sier Banoun til Advokatbladet.

– Taushetsplikten er ikke problemet

Hun mener at skattemoralen i Norge jevnt over er god, og påpeker at det svært sjelden er norske skatteytere og skatteadvokater involvert i internasjonale skandaler.

Også Shetelig mener det blir feil å legge ansvaret for skatteplanlegging og skatteunndragelser på skatteadvokatenes taushetsplikt overfor klientene.

– Advokatens taushetsplikt er en sentral forutsetning i en rettsstat, og manglende lovfesting av denne plikten vil ikke begrense risikoen for skatteplanlegging og skatteunndragelser. Skatteetaten har mange virkemidler til disposisjon både for å forebygge og undersøke slike saker. Skattyter og tredjepersoner har allerede omfattende opplysningsplikter. Det er eventuelt på dette feltet at trykket bør legges. Dette kan man gjøre uavhengig av om advokatens taushetsplikt lovfestes, forklarer han.

– Borgerne må kunne oppsøke og betro seg til en advokat, få rettshjelp og rådgivning, uten at staten skal kikke dem i kortene, legger han til.

– Rettskildene gir tilstrekkelig veiledning

I høringen for justiskomiteen påpekte Følsvik at det er enkelte advokatfirmaer som i full åpenhet på sine nettsider tillater seg å reklamere med å redusere klientenes totale skattebidrag, samtidig som de får fordelen av å være beskyttet av advokaters sterke taushetsplikt. Dette gjør det nødvendig med et sterkere skille mellom egentlig og uegentlig advokatvirksomhet, understreket hun.

Hverken Shetelig eller Wessel-Aas er enige i at det er behov for å tydeliggjøre dette skillet.

– Utspillet fra LO og enkelte andre aktører, får meg til å lure på hva de egentlig mener i en norsk kontekst, og om de har satt seg inn i hva gjeldende rett i Norge er når det gjelder advokaters taushetsplikt, sier Wessel-Aas.

– Grensen mellom egentlig og uegentlig advokatvirksomhet har for lengst blitt tydeliggjort gjennom Høyesteretts praksis. Det er dette som nå er foreslått lovfestet i advokatloven. Når Høyesterett i sin praksis har klarlagt innholdet i advokaters taushetsplikt og grensene mellom egentlig og uegentlig advokatvirksomhet, er det blant annet gjort under henvisning til hvilke krav som stilles etter EMK, forklarer han.

Shetelig satt i Skatterådgiverutvalget som i 2019 avga en NOU der rettskildebildet på dette feltet var et av punktene som ble gjennomgått. Også her kom fire av åtte medlemmer i utvalget til at skillet mellom egentlig og uegentlig advokatvirksomhet er tilstrekkelig belyst gjennom rettspraksis.

– Det er få spørsmål som har vært mer behandlet i Høyesterett de siste ti årene enn advokaters taushetsplikt. Rettskildene på dette området gir god veiledning. Dersom noen mener skillet ikke er tydelig nok, bør saker som aktualiserer problemstillingen bringes inn for domstolene.

– Taushetsplikten rammer ikke skatteunndragelser

LOs utspill kan ifølge Wessel-Aas gi inntrykk av at den sterke taushetsplikten også gjelder uegentlig advokatvirksomhet, og til og med tilfeller der en advokat eventuelt medvirker til skatteunndragelse.

– Det er direkte feil. Denne taushetsplikten gjelder ikke om advokater for eksempel yter finansiell rådgivning. Og dersom man skulle mistenke en advokat for å medvirke til skatteunndragelse sammen med klienten, gjelder det etter straffeprosessloven i dag ikke noe bevis- og beslagsforbud. I slike tilfeller slår ikke hensynene bak taushetsplikten til. Det er i slike tilfeller ikke tale om advokatvirksomhet, og henvisningen til uttalelser fra OECD og FN er derfor både misvisende og lite treffende når vi snakker om norsk rett, understreker han.

Kritisk til unntak for skatterådgiverne

Når forslaget om å lovfeste den sterke taushetsplikten skal gjelde den egentlige advokatvirksomheten, vil denne omfatte advokaters rådgivning på tvers av ulike rettsområder.

Både Wessel-Aas og Banoun stiller seg kritiske til LOs forslag om å innføre et uttrykkelig unntak fra den sterke taushetsplikten i forbindelse med skatterådgivning.

– Å gjøre sektorvist unntak fra taushetsplikten, vil bryte med sentrale prinsipper som vår rettsorden bygger på, påpeker Banoun.

– Gjør man et slikt unntak, betyr det i praksis at borgerne ikke har reell tilgang til uavhengig rettslig bistand på det rettsområdet. Det går ikke i en rettsstat, avslutter Wessel-Aas.

Powered by Labrador CMS