Advokatforeningen har utarbeidet et førti sider langt høringssvar til forslaget til endringer i advokatloven (overgangsordninger) og ny advokatforskrift.
«Overordnet er Advokatforeningen av den oppfatning at departementet har gjort et godt og grundig arbeid, og de fleste forslag støttes», innleder Advokatforeningen i sin høringsuttalelse.
Men spesielt tre av forslagene i utkastet til advokatforskriften svekker advokatenes uavhengighet, påpeker Advokatforeningen.
Som første punkt lister foreningen opp forskriftsutkastet § 9 om at advokatvirksomhet kan utøves av forsikringsforetak som tilbyr rettshjelpsforsikring (advokatloven § 19 andre ledd).
Det var Stortinget som i april 2022 vedtok å gi et unntak i advokatloven slik at HELP og andre forsikringsselskaper som tilbyr advokatbistand via rettshjelpsforsikring, kunne fortsette med dette.
Advokatforeningen mener at ordningen strider mot begrunnelsene som ligger bak reglene om organisering av advokatvirksomhet ellers i advokatloven, og underminerer EØS-lovligheten av reglene om organisering av advokatvirksomhet.
«Dette vil kunne føre til at dersom et annet foretak – for eksempel et konsulentselskap – ønsker å starte advokatvirksomhet uten å tilfredsstille reglene i advl. § 21, kan dette foretaket vise til inkonsistensen i den nasjonale lovgivningen og da ha grunnlag for å hevde at det står overfor en urettmessig restriksjon», skriver Advokatforeningen.
Viser til hjemfallssaken
Staten vil da ha bevisbyrden for at restriksjonen likevel er rettferdiggjort, påpeker den.
«Det fremstår imidlertid som vanskelig å bevise at reglene om organisering av advokatvirksomhet er nødvendige, når staten samtidig har vist at reglene ikke er nødvendige å følge når advokatvirksomhet utøves av et forsikringsforetak. Man kan således ved forslaget sette seg i en situasjon som kan sammenlignes med hjemfallssaken, hvor staten ble dømt av EFTA-domstolen og senere fant å måtte endre lovgivningen», heter det videre.
Utredet av Wikborg Rein og Kvale
På oppdrag fra Advokatforeningen har advokat Torje Sunde i Wikborg Rein og advokat Gjermund Mathisen i Kvale avgitt en EØS-rettslig betenkning om organisering av advokatvirksomhet kan opprettholdes dersom forslag til ny advokatforskrift § 9 vedtas.
Betenkningen konkluderer blant annet med følgende:
«Det er vanskelig å se at begrunnelsen bak eierskaps- og styrekravene i et
advokatforetak – at advokaten skal være økonomisk og faglig uavhengig, og at advokatens
lojalitet skal ligge hos klienten – ikke gjør seg gjeldende på tilsvarende måte når
advokatvirksomhet utøves av et forsikringsforetak.»
Og videre:
«At advokaten er uavhengig, og at
advokatens lojalitet skal ligge hos klienten, er like viktig i en slik sammenheng som når
advokatvirksomhet ytes av et advokatforetak. Hensynene bak reglene om organisering av
advokatvirksomhet forfølges dermed på en inkonsekvent hvis advokatforskriften åpner
for at forsikringsforetak får tilby advokatvirksomhet til eksterne klienter, uten å måtte
oppfylle de samme eierskaps- og styrekravene som advokatforetak.»
Hovedinnvending nr. 2: Budsjettering av Advokattilsynet via statsbudsjettet
Å behandle det nye Advokattilsynets budsjett i statsbudsjettet vil svekke advokatenes uavhengighet, mener Advokatforeningen.
Den viser til at justiskomiteen har slått fast at advokater skal sikres institusjonell uavhengighet, og et rammeverk som gjør tilsyns- og disiplinærorganene uavhengige.
Fordi advokater representerer enkeltpersoner som ofte står i et motsetningsforhold til staten, er deres uavhengighet fra staten særlig viktig, påpeker Advokatforeningen.
«Etter Advokatforeningens syn vil en ordning hvor størrelsen på advokatenes bidrag til Advokattilsynet legges til statsbudsjettet, svekke advokatenes institusjonelle uavhengighet.»
Og videre:
«Ved at bevilgninger gis gjennom statsbudsjettet, fører statens regler om økonomistyring til at det, sammenlignet med dagens ordning, skal føres ytterligere kontroll og styring med advokatenes tilsynsorgan. Stortinget kan spesifisere budsjettet så mye eller så lite det vil. Advokatforeningen er av den oppfatning at dette ikke er i tråd med et av formålene bak den nye advokatlovgivningen; å styrke advokatenes uavhengighet.»
Hovedinnvending nr. 3: Tvisteloven, ikke forvaltningsloven, bør være bakgrunnsrett for disiplinærsakene
Den viktigste innvendingen mot den valgte løsningen i advokatloven er av prinsipiell art, påpeker Advokatforeningen. Den mener det er svært betenkelig at forvaltningsloven og offentleglova skal gjelde for Advokatnemndas virksomhet.
«Advokatnemndas oppgave i disiplinærsakene er å løse tvister mellom dem som har benyttet seg av advokattjenester og advokaten som har utført dem – en rolle nokså lik domstolenes rolle i sivile tvister. Å la tvisteloven utgjøre bakgrunnsretten for Advokatnemndas virksomhet i forbindelse med disiplinærsakene ville etter vårt syn gi et bedre tilpasset regelverk», mener foreningen.
Å plassere organet som avgjør klager mot advokater i forvaltningsloven, gir ikke et signal om styrket uavhengighet i tråd med advokatlovens intensjon, snarere tvert i mot, påpekes det.
Foreningen viser blant annet til at flere av bestemmelsene i forvaltningsloven ikke egner seg for Advokatnemndas behandling av disiplinærsaker, da det er partene i saken som er ansvarlige for å opplyse dem.
Hovedinnvending nr. 4: Egne klientbankkonti bør ikke gjennomføres
Forslaget om å opprette separate klientkontoer for hver klient, i klienten og advokatens navn, bør ikke gjennomføres slik det nå foreligger, mener Advokatforeningen, som bruker femten sider i høringsuttalelsen på en gjennomgang av forslagets mange konsekvenser.
Foreningen understreker at den deler ønsket om å gjøre advokatene mindre utsatt for å bli utsatt for hvitvaskingsformål, men at forslaget krever betydelige justeringer.
Forslaget er problematisk vurdert opp mot borgernes rett til fortrolig, juridisk bistand og reglene som følger av EMK artikkel 8, mener Advokatforeningen, og viser til at det har betydelige praktiske ulemper, både for advokatene og bankene.
«Dersom forslaget om at alle forskudd på salær og alle transaksjoner skal på separat klientkonto opprettet i klientens navn, vil svært mange av advokatenes klienter bli røpet til banken. Dette strider mot en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti i vår rettsstat – klientens rett til konfidensiell rettslig bistand», skriver foreningen.
Den viser til at Høyesterett har fastslått at klientens navn og eksistensen av et klientforhold, er underlagt advokaters taushetsplikt og bevisforbudet.
- Store praktiske konsekvenser
Antallet konti kan bli stort i en og samme sak, og ikke alle banker tilbyr enkle løsninger for opprettelse av klientkonto. Videre har ikke alle advokater og fullmektiger i et firma tilgang til å logge seg inn i firmaets nettbank, påpeker foreningen.
«Når behovet for en ny klientbankkonto melder seg, er den utførende advokaten derfor avhengig av bistand fra en som har tilgang til nettbanken. Opprettelse av ny konto må i slike tilfeller innom flere personer, og det vil kunne være vanskelig å få kontoen opprettet umiddelbart. Uavhengig av bankens løsning for opprettelse av klientbankkonto, vil dermed plikten kunne føre til at oppdrag forsinkes.»
Det blir mye plunder og heft, ifølge foreningen:
«I tillegg til at kontiene skal opprettes, skal riktige kontonumre påføres fakturaer, inntas i oppdragsbekreftelser, i brev til motparter og så videre. I oppdragsbekreftelser i saker med flere klienter, må det inntas en liste med kontonumre som hver enkelt klient skal bruke. Tilsvarende gjelder for andre påkrav advokaten fremsetter, om for eksempel innbetaling av forskudd til dekning av utgifter til rettsgebyr og sakkyndige, etter hvert som saken skrider frem.»
Mange konti gir økt risiko for feil, og når kontoen ikke lenger skal benyttes, må den slettes. For utenlandske klienter vil forslaget gi særlig store ulemper, mener Advokatforeningen.
Ønsker fem justeringer
For å løse utfordringene knyttet til forslaget om egne klientbankkonti, må fem justeringer gjennomføres, skriver Advokatforeningen:
- Plikten kan ikke gjelde ved mottak av forskudd på salær.
- Det må gjelde en beløpsgrense.
- Det må ikke være krav om at den separate klientbankkontoen skal opprettes i klientens navn.
- I saker med mange klienter, må det være mulig å opprette én klientbankkonto for saken.
- Dagens bestemmelse i hvitvaskingsforskriften § 4-8 som gir unntak fra bankenes plikt til å gjennomføre kundetiltak for personer som har midler på en felles klientbankkonto, må også gjelde for separate klientbankkonti.
Etterutdanning: - Advokatfullmektiger bør omfattes av kravet
Advokatfullmektiger er etter forslaget ikke omfattet av etterutdanningskravet som foreslås å bli obligatorisk for alle advokater.
«Vi gjør oppmerksom på at det finnes en god del personer som er advokatfullmektiger i svært lang tid. Vi mener det ville vært en trygghet for det rettssøkende publikum at også disse var underlagt et etterutdanningskrav», skriver foreningen.
Andre punkter som behandles i uttalelsen er prosedyrekravet og kravene til bevilling, overtredelsesgebyrer, organisering av advokatvirksomhet, grunnleggende krav til advokater, regnskap- og revisjonsplikten, Advokattilsynet, Advokatnemnda, saksbehandlingsregler, og overgangsregler i advokatloven.
Advokatforeningens høringsuttalelse og betenkningen fra Torje Sunde og Gjermund Mathisen finner du her.
