NOU-en "Advokaten i samfunnet" ble lagt frem i mars 2015. Regjeringen har lovet at den vil legge frem forslag til ny advokatlov i inneværende stortingsperiode. Foto: Henrik Evertsson
NOU-en "Advokaten i samfunnet" ble lagt frem i mars 2015. Regjeringen har lovet at den vil legge frem forslag til ny advokatlov i inneværende stortingsperiode. Foto: Henrik Evertsson

Foreslår to nye organer for advokater, og å legge ned disiplinærutvalgene

Justisdepartementet har bestemt seg for hvordan fremtidens tilsyn med advokater bør foregå - og vil legge nytt sekretariat til Advokatforeningen.

Publisert   Sist oppdatert

I mai i fjor tok Justis- og beredskapsdepartementet det de kalte et foreløpig retningsvalg i arbeidet med ny advokatlov. Ett hovedpunkt var å skrote forslaget om å opprette et advokatsamfunn med obligatorisk medlemskap for alle advokater. I stedet gikk departementet for den såkalte særorgans-modellen med uavhengige Advokattilsyn og Advokatnemnd.

Nå, femten måneder senere - etter at Advokatforeningen og Tilsynsrådet har gitt sine synspunkter - har departementet kommet med sine foreløpige anbefalinger om et nytt tilsyns- og disiplinærsystem.

Slår sammen Advokatbevillingsnemnden og Disiplinærnemnden

Her er de foreløpige anbefalingene, slik de presenteres i et brev til Advokatforeningen og Tilsynsrådet:

  • Det opprettes én advokatnemnd som skal behandle klager på Advokattilsynets enkeltvedtak og disiplinærsaker som første og eneste instans i forvaltningssporet.
  • Advokatforeningens disiplinærutvalg tas ut av den lovbaserte ordningen.
  • Salærsakene behandles av Advokatnemnda.
  • Advokattilsynet tillegges kompetanse til å fatte vedtak om tilbakekall av advokatbevilling.
  • Det innføres valgfri adgang til å påklage vedtak om tilbakekall til Advokatnemnda.
  • Vedtak om tilbakekall kan bringes direkte inn for retten.
  • Advokatforeningen skal være Advokatnemndas sekretariat.
- Mye fungerer bra i dagens regelverk, men endringer bør komme, sa lederen av Advokatlovutvalget, høyesterettsdommer Bergljot Webster, da hun la frem det 534 sider lange forslaget til ny advokatlov for fire år siden.
- Mye fungerer bra i dagens regelverk, men endringer bør komme, sa lederen av Advokatlovutvalget, høyesterettsdommer Bergljot Webster, da hun la frem det 534 sider lange forslaget til ny advokatlov for fire år siden.

Tilsynsrådet er skeptisk

Et viktig grep for å forenkle dagens tilsyns-og disiplinærsystem er å redusere antallet organer, mener departementet.

I sin høringsuttalelse har Tilsynsrådet uttrykt skepsis til å plassere tilsynssaker og disiplinærsaker i samme organ, mens Advokatforeningen er positiv.

Departementet mener at det vil være en fordel både for advokatene og for publikum at disse to sakstypene plasseres i det samme organet, og at én nemnd vil gjøre ordningen mye mer oversiktlig og forståelig enn i dag.

Uenighet om sekretariat

Hvem som skal ha sekretariatsfunksjonen for den nye Advokatnemnda har skapt bekymring: I dag er Advokatforeningen sekretariat for Disiplinærnemnden, mens Tilsynsrådet er sekretariat for Advokatbevillingsnemnden.

Om det kom på tale å opprette et nytt, tredje sekretariat, ville dette bli kostbart for advokatene, har blant annet Erik Keiserud, tidligere leder av Advokatforeningen, påpekt.

Nå har departementet konkludert med at det er Advokatforeningen som skal være Advokatnemndas sekretariat, og mener at foreningen er «særlig kompetent» til dette.

«Advokatforeningen er også en velfungerende organisasjon og det største miljøet som arbeider med spørsmålet knyttet til advokater. Som påpekt av Advokatforeningen, gir organisasjonens størrelse stor grad av robusthet og ressursmessig fleksibilitet ved at foreningen kan allokere ressurser dit de trengs ved behov», heter det i brevet.

Uavhengige nok?

Det vil kunne stilles spørsmål ved om Advokatforeningen er tilstrekkelig uavhengig fra bransjen, særlig i tilsynssakene, påpeker departementet.

«Slik vi ser det, vil det være særlig krevende for Advokatforeningen å skulle ivareta både rollen som sekretariat for Advokatnemnda og rollen som bransjeorgan i slike saker. (...) Departementet foreslår at vedtakskompetansen i tilbakekallssakene skal legges til Advokattilsynet (...) Endelig vil det være Advokatnemnda som fatter beslutning i saken – ikke sekretariatet. Forutsatt at Advokatforeningens rolle som sekretariat kun vil være av administrativ karakter i tilsynssakene, mener departementet at det ikke er grunn til å tro at denne løsningen vil rokke ved ordningens tillit», heter det i brevet.

Ulik disiplinær-behandling

I dag behandles disiplinærsaker mot advokater som er medlemmer av Advokatforeningen i første instans i Advokatforeningens disiplinærutvalg, mens Disiplinærnemnden både er annen instans for Advokatforeningens medlemmer, og førsteinstans for advokater som ikke er medlemmer av Advokatforeningen.

Advokatforeningen har sju regionale disiplinærutvalg og ett ad hoc-utvalg. Disse foreslås altså tatt ut av den lovbaserte ordningen for å oppnå «helt lik håndheving av de advokatetiske reglene overfor alle advokater uavhengig av medlemskap i Advokatforeningen».

Frykter at kompetanse forvitrer

Talsperson for disiplinærutvalgene, Kåre I. Moljord, frykter at en slik avvikling av disiplinærutvalgene vil føre til at kompetanse og bevissthet innen advokatetikk forvitrer.

- Departementet legger opp til en én-instans-behandling i Advokatnemnden uten lovbestemte regionale disiplinærutvalg. Det er gode argumenter for et slikt syn. Men det er også mothensyn. Det er en kjensgjerning at det regionale arbeidet med disiplinærsaker utvikler en unik kompetanse, bevissthet og engasjement om advokatetikk i hele landet, sa Moljord til Advokatbladet da departementets veivalg ble kjent i fjor sommer.

Han forteller at det er om lag åtti advokater som arbeider i de regionale disiplinærutvalgene, i stor grad på ubetalt dugnadsbasis.

- Det fremstår som en utfordring hvordan Advokatnemnden skal kunne ta unna alle disiplinærsakene innen rimelig tid uten et betydelig styrket lønnet sekretariat, sa Moljord.

Foreslo geografisk sammensatt organ

Departementet trekker frem bekymringen om en negativ effekt på lokalt engasjement for advokat-etikk i brevet, og skriver at Advokatforeningen har foreslått å opprette et særskilt organ i foreningen med bred geografisk representasjon som kan vurdere innstillinger før de sendes til Advokatnemnda.

Et slikt organ kan gå utover effektiviteten i ordningen, mener departementet.

«Advokatforeningen står uansett fritt til å organisere sitt arbeid og engasjement for advokatetikken slik de finner mest hensiktsmessig, for eksempel gjennom kollegiale samtaler eller på annen måte. Departementet vil også peke på at lokalt engasjement vil kunne ivaretas ved bred geografisk representasjon av advokatmedlemmer i Advokatnemnda», skriver departementet.