Til kamp mot vingeklipping

Publisert
Enkelte i representantskapet var bekymret for taushetspliktens kår i det nye forslaget, men på dette punktet har utvalget kommet Advokatforeningen langt i møte, fortalte Keiserud.
Enkelte i representantskapet var bekymret for taushetspliktens kår i det nye forslaget, men på dette punktet har utvalget kommet Advokatforeningen langt i møte, fortalte Keiserud.

Advokatforeningens øverste organ har vedtatt at det ikke ønsker å bidra til prosessen rundt nytt advokatsamfunn, så lenge forutsetningen er at foreningen ikke skal få styre seg selv, eller få drive med rettspolitikk.

Advokatforeningen innkalte representantskapet – foreningens øverste organ - til ekstraordinært møte for å diskutere ny advokatlov dagen etter årstalen. 44 medlemmer av Advokatforeningens representantskap og hovedstyre deltok på møtet.

Innkallingen kom etter at advokat Brynjar Østgård i et debattinnlegg uttrykte skuffelse over at Advokatforeningen, etter hans oppfatning, «synes å være uten motforestillinger mot den utvikling som nå tegner seg».

Sluttfase

– Advokatlovutvalget må i realiteten være ferdige med sitt arbeid i løpet av året, sa Erik Keiserud. Her med advokat Brynjar Østgård, som frykter at advokatstandens uavhengighet står på spill, dersom forslaget som nå ligger på bordet, blir endelig.
– Advokatlovutvalget må i realiteten være ferdige med sitt arbeid i løpet av året, sa Erik Keiserud. Her med advokat Brynjar Østgård, som frykter at advokatstandens uavhengighet står på spill, dersom forslaget som nå ligger på bordet, blir endelig.

[caption id="attachment_4328" align="alignright" width="266"] – Advokatlovutvalget må i realiteten være ferdige med sitt arbeid i løpet av året, sa Erik Keiserud. Her med advokat Brynjar Østgård, som frykter at advokatstandens uavhengighet står på spill, dersom forslaget som nå ligger på bordet, blir endelig.[/caption]

Leder Erik Keiserud fortalte om hvordan foreningen har arbeidet med lovforslaget, både mot kretsene helt fra 2011, og vis-a-vis utvalget, etter at dette ble nedsatt i januar i fjor.

Foreningen har til nå sendt 17 notater og innspill til utvalget, sist en 19 sider lang utredning som konkluderer med at et advokatsamfunn ikke faller innenfor virkeområdene til menneskerettskonvensjonen (EMK).

Spesielt har foreningen reagert negativt på forslaget om at et nytt advokatsamfunn skal ledes av et advokatstyre der staten utnevner førti prosent av medlemmene, og på at samfunnet ikke skal få lov til å drive med rettspolitikk.

– Vi har nå mulighet til å komme med våre siste innspill til advokatlovutvalget. Det er derfor veldig viktig at vi er klare i vårt syn. Jeg tror at utvalget er lite lystne på å legge frem et forslag som de vet Advokatforeningen ikke vil godta, sa Keiserud.

Brynjar Østgård ba representantskapet om å ta kommandoen, og om å «håndheve sin posisjon som foreningens høyeste organ».

– Forslaget innebærer en desimering eller utsletting av den advokatforeningen vi kjenner i dag. Dette er et angrep på den frie og uavhengige advokatstanden. Jeg har ingen resept på hvordan den videre prosessen skal organiseres, annet enn at jeg med bekymring ser at vi er inne i en sluttfase. Kanskje vil kampen stå mot de politiske myndighetene når forslaget kommer, sa Østgård.

Flere uttrykte bekymring over det foreslåtte advokatstyret med statsutnevnte representanter.

– Jeg mener at vi ikke bør ha noen som utnevnes i det hele tatt. Å gå med på dette, er en slags mistillit mot oss selv, sa Per Forsberg i Oslo krets.

Selvstyre sentralt

Advokat Bendik Falch-Koslung har jobbet aktivt for å få slutt på utstrakt bruk av glattceller. Han mente at å jobbe med rettspolitikk er den aller viktigste oppgaven for et advokatsamfunn.

– Dette må prioriteres foran alt annet, sa Falch-Koslung.

Arild Dyngeland, leder i Forsvarergruppens høringsutvalg, var uenig.

– Forslaget pulveriserer vår selvstendighet. Vi skal være uavhengige talspersoner for våre klienter, og våre klienters interesser, ikke et myndighetsorgan. Vår autonomi er den fanen som henger aller høyest, sa Dyngeland.

Keiserud mente at det nå er begrenset hva som er mulig å oppnå, ettersom det bare er få uker til lovforslaget går i trykken.

– Vi må huske på historikken. I over ett hundre år har Advokatforeningen sagt nei til pliktig medlemskap, sa Øyvind Johnsen fra Nordland krets.
– Vi må huske på historikken. I over ett hundre år har Advokatforeningen sagt nei til pliktig medlemskap, sa Øyvind Johnsen fra Nordland krets.

[caption id="attachment_4329" align="alignright" width="266"] – Vi må huske på historikken. I over ett hundre år har Advokatforeningen sagt nei til pliktig medlemskap, sa Øyvind Johnsen fra Nordland krets.[/caption]

– Vi må være forberedt på at det kan komme et forslag som vi ikke kan akseptere, og sørge for at vi komme hurtig på banen. Vi må være forberedt på det verste, men jeg har fremdeles et lite håp om at utvalget kommer med et forslag som kan aksepteres. Men vi har ingen garantier, sa Keiserud.

Fiks ide

Erling Lind, medlem i hovedstyret, påpekte at det nå er svært viktig å engasjere medlemmene til å slå ring om foreningen.

Frode Sulland, leder i Forsvarergruppen, sa at han ikke har noen forståelse for de begrensningene Webster-utvalget mener skal legges på advokatsamfunnet.

– Ute i Europa bare rister man på hodet. Jeg har snakket med kolleger i Tyskland, Østerrike, Danmark, Sverige og Finland, og de spør «hva i all verden er dette for noe». Skal vi ikke kunne ha et advokatsamfunn som driver med det som er det aller viktigste, nemlig å være en stemme i den offentlige debatten, og en del av det demokratiske samfunnet? Her har utvalget fått en fiks ide, sa Sulland.

Også regeldannelsen er svært viktig, påpekte han.

– Hvis vi ved lov fratas muligheten til selv å bestemme og utforme de advokatetiske reglene, må vi ha en slagplan for hvordan vi kan påvirke det politiske miljøet. Politikerne kan være langt mindre forståelsesfulle enn Webster-utvalget, derfor er det viktig at forslaget blir best mulig, sa han.

Representantskapet ble enige om denne uttalelses som skal oversendes Advokatlovutvalget:

Representantskapet registrerer at Advokatlovutvalget foreslår et nytt advokatsamfunn som vil tillegges mange av de oppgaver som i dag ivaretas av Advokatforeningen. Dette synes å bygge på en forutsetning om at Advokatforeningen vil bidra til et slikt samfunn. Representantskapet har også merket seg at grunnleggende foreningsprinsipper, (som at medlemmene selv råder fullt ut over sin forening, styringen av den og utformingen av de etiske regler), er foreslått fraveket, og at forslaget endog innebærer at det foreslåtte advokatsamfunnet ikke skal kunne drive rettspolitisk virksomhet. Representantskapet vil med styrke fremheve at Advokatforeningen hverken kan eller vil bidra til en prosess basert på slike forutsetninger. Advokatforeningen kan ikke stille sin medlemsorganisasjon til rådighet for en slik omlegging.