I sitt årlige møte med Stortingets justiskomite uttrykte Advokatforeningen frykt for hva som kan bli følgende dersom advokatstanden i Norge splittes i to organisasjoner.
En gang i året inviterer Advokatforeningen representanter og rådgivere i Justiskomiteen til møte og middag. Oppmøtet i år var skuffende lavt, da over halve komiteen uteble, men de som kom, hadde mange spørsmål de ønsket svar på.
Fire temaer stod på dagsordenen: Ny advokatlov, bevæpning av politiet, stortingsmeldingen om kriminalomsorgen, og den økende eksporten av norsk juridisk kompetanse.
Advokatforeningens leder Erik Keiserud informerte om foreningens syn på det foreløpige utkastet til ny advokatlov som kom i juni i fjor, og roste utvalget for godt samarbeid og åpenhet.
– Vi er langt på vei enig i mye av lovutkastet. Det inneholder et fornuftig forslag til taushetsplikt, og understreker advokaters uavhengighet. Vi har vært opptatt av å forenkle disiplinær- og tilsynssystemet. I dag er tre, fire organer involvert i arbeidet med å føre tilsyn. Utvalget foreslår en vesentlig forenkling, og det er bra, sa Erik Keiserud.
Et stridstema er mulige begrensninger på Advokatsamfunnets virke.
– Utvalget har i lovutkastet sagt at når medlemskapet i samfunnet blir obligatorisk, vil det ikke få lov til å drive rettspolitisk virksomhet, og har vist til EMKs artikkel 11 om foreningsfrihet, og grunnlovens paragraf 101. Vi er uenige i det rettslige utgangspunktet, og tror at det ikke kan tolkes så strengt som de har lagt opp til. Utvalgets leder har presisert at det obligatoriske medlemskapet innebærer at det bør stilles krav til at utspill på vegne av samfunnet skal være saklig og balansert. Selvfølgelig skal vi være det, det sier seg selv, sa Keiserud.
Han understreket at foreningen ikke driver med partipolitikk, men er et uavhengig ekspertorgan.
– Vi har spurt oss selv; hva skal Advokatsamfunnet drive med? Jeg tar opp dette nå, fordi det nok kan bli et tema når forslaget blir lagt frem, og det er viktig for oss å gjøre dere kjent med hvordan vi tenker. Hvis samfunnet ikke skal kunne ta opp kontroversielle temaer, vil det være veldig uheldig, sa Keiserud.
Forbud mot tigging og bevæpning av politiet er eksempler på kontroversielle temaer som det ville være oppsiktsvekkende om Advokatsamfunnet ikke skulle få uttale seg om, sa han.
[caption id="attachment_4830" align="alignright" width="750"] Nederst kommunikasjonssjef Baard Amundsen, politisk rådgiver Stian Oen, advokatene Elna Kristin Holbye, Geir Sviggum og Siv Hallgren, Merete Smith, Erik Keiserud og Frode Sulland.[/caption]
– Lovutkastet har gjort oss litt urolige. Lederen har sagt at samfunnet ikke skal forbys å drive rettspolitikk generelt, men at det må legges en demper på hva vi kan gjøre, ut fra hensynet til medlemmer som ikke er enige i det vi måtte mene. Dersom dette blir resultatet, så er det ikke akseptabelt. Advokatforeningen er en viktig aktør i samfunnsdebatten, og det er meget beklagelig, og ikke i samfunnets interesse, hvis vi får en slik vingeklipping som enkelte har fryktet, sa Keiserud.
Dagens Advokatforening er i stor grad basert på arbeid som skjer i lokale kretser.
– Advokatlovutvalget har sett for seg at generalforsamlingen skal være elektronisk via nettet. Dette er en klar form for sentralisering, slik jeg ser det. Foreningens arbeid er basert lokalt, og det er håpløst om vi må gi avkall på dette, sa Keiserud.
[caption id="attachment_4831" align="alignright" width="300"] Fra venstre politisk rådgiver Jorunn Halleråker (Krf), politisk rådgiver Gard Olav Gabrielsen (H), nestleder Anders B. Werp (H), Peter Christian Frölich (H), leder Hadia Tajik (Ap) og Kari Henriksen (Ap).[/caption]
– Hvis utvalget går videre med sitt forslag og de begrensningene som ligger der, ser vi at faren er stor for at vi kan få en situasjon som i Danmark. Der har de ett advokatsamfunn, og en organisasjon kalt Danske Advokater. I Danmark har de sett en kompetansestrid mellom foreningene som er ytterst uheldig. Derfor er det viktig at vi får et Advokatsamfunn som er akseptabelt for Advokatforeningen, så vi kan si at ja, dette er vi enige i, vi deltar gjerne, sa Keiserud.
Dersom utvalget foreslår et Advokatsamfunn med pliktig medlemskap, men med begrensede muligheter til å delta i debatten, slik at man må beholde Advokatforeningen ved siden av, vil mange advokater la være å melde seg inn i foreningen fordi det allerede koster mange tusen kroner i året å være med i Advokatsamfunnet, påpekte han.
– For å sette saken litt på spissen; vi risikerer å sitte igjen med en advokatforening uten medlemmer. Jeg ser noen mørke skyer på himmelen, sa Keiserud.
Justiskomiteens leder, Hadia Tajik (Ap), spurte om han kunne vise til noen eksempler på en slik kompetansestrid mellom en advokatforening og et advokatsamfunn.
– Man vil spørre seg hvem som uttaler seg på vegne av advokatene. Og hvem som skal representere norske advokater internasjonalt. Det kan også bli stridigheter og personkonflikter mellom organisasjonene, slik vi har sett i Danmark, sa Keiserud.
– Hvem skal man ha dialog med? To organisasjoner skaper forvirring, og blir ikke en god representasjon av bransjen, sa Merete Smith.
Peter Christian Frölich (H) spurte om Advokatforeningen støtter forslaget om obligatorisk medlemskap for alle advokater i Advokatsamfunnet.
– Ja, vi har vært positive til at alle er med i ett samfunn, og at alle blir ført tilsyn med av samfunnet. Alle land i Europa, bortsett fra Norge og Malta, har advokatsamfunn med obligatorisk medlemskap. Men det er en forutsetning at samfunnet kan engasjere seg i rettspolitiske spørsmål, svarte Smith.
Paal Henrich Berle, nestleder i Advokatforeningen, synes det er vanskelig å forstå hvorfor det norske advokatlovutvalget har gjort et så stort poeng ut av at et norsk samfunn må begrense sin virksomhet, når for eksempel land det er naturlig å sammenligne seg med, som Danmark og Sverige, har advokatsamfunn som er rettspolitisk aktive.
– I England opplever våre kolleger forslaget om begrensinger som veldig overraskende, sa Keiserud.
– Om vi ender opp med en oppdeling av advokatene her i Norge, er det tilnærmet utenkelig at vi vil klare å opprettholde en stemme i debatten, på siden av et obligatorisk advokatsamfunn. En slik bestemmelse vil effektivt begrense muligheten til å uttrykke seg aktivt, sa Frode Sulland, leder i Forsvarergruppen.
Forslaget til ny advokatlov blir lagt frem torsdag 19.mars.
Hadia Tajik sa at hun satte pris på innspillene fra Advokatforeningen da hun takket for maten.
Nederst kommunikasjonssjef Baard Amundsen, politisk rådgiver Stian Oen, advokatene Elna Kristin Holbye, Geir Sviggum og Siv Hallgren, Merete Smith, Erik Keiserud og Frode Sulland.
Fra venstre politisk rådgiver Jorunn Halleråker (Krf), politisk rådgiver Gard Olav Gabrielsen (H), nestleder Anders B. Werp, Peter Christian Frölich (H) og leder Hadia Tajik (Ap).
