Advokatlovutvalgsleder Bergljot Webster overrakte lovforslaget til statssekretær Vidar Brein-Karlsen (FrP) i mars 2015. Foto: Henrik Evertsson
Advokatlovutvalgsleder Bergljot Webster overrakte lovforslaget til statssekretær Vidar Brein-Karlsen (FrP) i mars 2015. Foto: Henrik Evertsson

Justisdepartementet vil ha uavhengig Advokatforening – sier nei til advokatsamfunn

Justis- og beredskapsdepartementet ønsker ikke å innføre et advokatsamfunn med obligatorisk medlemskap, slik Advokatlovutvalget har foreslått. I stedet foreslås å etablere et uavhengig advokattilsyn og en uavhengig advokatnemnd.

Publisert   Sist oppdatert

I mars 2015 la Advokatlovutvalget frem sitt forslag til ny advokatlov. Etter en omfattende høringsrunde, har forslaget vært til behandling i Justis- og beredskapsdepartementet. Nå har departementet kommet med sine første forslag til endringer i kjølvannet av lovforslaget.

I et tolv sider langt brev til Advokatforeningen og Tilsynsrådet skisserer departementet det de kaller sine foreløpige vurderinger for ny modell av nytt tilsyns- og disiplinærsystem.

Dette er i korthet forslagene fra departementet:

  • Advokattilsynet og advokatnemnda skal være statlige uavhengige forvaltningsorganer, som verken kan instrueres i faglige, administrative eller økonomiske saker.
  • Disiplinærnemndens og Advokatbevillingsnemndens oppgaver samles i ett organ – Advokatnemnda.
  • Advokatnemnda skal ha et sekretariat.
  • Advokattilsynet skal ledes av et styre. Styret og medlemmene av nemnda utpekes av ulike miljøer/institusjoner og oppnevnes ikke av departementet, slik som i dag.
  • Organene skal finansieres ved bidrag fra advokatene.
  • Advokatforeningens disiplinærutvalg skal ikke lenger være en del av den lovbaserte disiplinærordningen.

Det mest kontroversielle forslaget

Justisdepartementet kaller Advokatlovutvalgets forslag om å opprette et advokatsamfunn med tvungent medlemskap som «det mest kontroversielle forslaget i utredningen». Forslaget skapte stor debatt da det ble lagt frem, blant annet fordi utvalget samtidig foreslo at advokatsamfunnet ikke skulle kunne ytre seg i kontroversielle saker.

Advokatforeningen tordnet mot det de kalte et forslag om å forby foreningen å drive rettspolitisk virksomhet, og mente forslaget var problematisk i forhold til ytringsfriheten.

Advokatlovutvalget mente på sin side at en slik plikt til å ytre seg «balansert» ville følge av et obligatorisk medlemskap, da man ifølge EMK artikkel 11 ikke kan tvinges til å være medlem i en organisasjon som ytrer seg om kontroversielle politiske spørsmål.

«Stor samfunnsmessig egenverdi»

Justisdepartementet er enig med Advokatforeningen i at en slik begrensning ville være uheldig.

NOU-en "Advokaten i samfunnet" foreslår at det opprettes en advokatnemnd som skal ivareta Disiplinærnemndens og Advokatbevillingsnemndens oppgaver. Foto: Henrik Evertsson
NOU-en "Advokaten i samfunnet" foreslår at det opprettes en advokatnemnd som skal ivareta Disiplinærnemndens og Advokatbevillingsnemndens oppgaver. Foto: Henrik Evertsson

«Departementet mener imidlertid også at det har en stor samfunnsmessig egenverdi å bevare advokatstandens forening som en helt uavhengig standsorganisasjon», heter det i brevet.

«Vi bør tilstrebe å bevare individuell uavhengighet for advokatene og en uavhengig og fullstendig fristilt standsforening. Slik departementet ser det, vil ikke disse hensynene ivaretas i tilstrekkelig grad ved advokatsamfunnsmodellen», heter det i brevet.

«Departementet er enig med de instanser som mener at det å samle både tilsynsoppgaver, rettspolitiske oppgaver og kommersiell virksomhet i et advokatsamfunn kan bidra til å svekke advokatstandens rolle som en sterk og uavhengig rettspolitisk aktør», skriver departementet.

«Slik departementet ser det, er hensynet til Advokatforeningens uavhengighet også et vektig argument mot advokatsamfunnsmodellen. Det kan utledes fra de internasjonale anbefalingene at advokatforeninger både skal fungere som interesseorganisasjoner og ha viktige samfunnsfunksjoner som krever full institusjonell uavhengighet.»

Behøver fristilt advokatforening i krisetider

Tidligere leder av Advokatforeningen, Erik Keiserud, ledet foreningens arbeid med sin 112 sider lange høringsuttalelse til ny advokatlov.
Tidligere leder av Advokatforeningen, Erik Keiserud, ledet foreningens arbeid med sin 112 sider lange høringsuttalelse til ny advokatlov.

Også Regjeringsadvokaten var bekymret for følgende av et advokatsamfunn uten en fristilt advokatforeningen. I brevet refererer departementet til Regjeringsadvokatens høringsuttalelse, der det etterlyses «en nærmere vurdering av hvilken betydning det har for den rettspolitiske debatten i vårt land – og ikke minst i eventuelle krisetider der rettsstaten settes på prøve – at man ikke lenger har en fristilt advokatforening. Departementet er enig med utvalget i at det bør være et mål at tilsyns- og disiplinærordningen skal stå seg i krisetider, og at dette taler for en sterkere grad av uavhengighet fra staten enn det som er tilfellet i dag», skriver departementet.

«Advokatforeningen er en viktig motvekt til andre aktører i lovgivningsprosesser, ikke minst staten selv», påpeker departementet. Denne formuleringen er for øvrig hentet fra Advokatforeningens høringsuttalelse.

Særorganmodell

En særorganmodell, slik departementet altså går inn for, vil kreve mindre endringer og fremstå mindre kontroversiell enn et advokatsamfunn, mener departementet. Dette er også den anbefalte ordningen fra Advokatlovutvalget, dersom staten ønsker å gå for en offentlig modell fordi dette vil gi sterkest uavhengighet til staten.

Uavhengigheten til staten bør styrkes og reguleres tydeligere, mener departementet.

En advokatsamfunnmodell vil ikke reelt sett innebære en forenkling av dagens tilsyns- og disiplinærsystem, og en sammenslåing av advokatsamfunnet og Advokatforeningen ville være «en krevende øvelse», mener departementet.

36 representanter fra Representantskapet var samlet for å diskutere Advokatforeningens høringsuttalelse til ny advokatlov på Hotel Continental i 2016.
36 representanter fra Representantskapet var samlet for å diskutere Advokatforeningens høringsuttalelse til ny advokatlov på Hotel Continental i 2016.

En modell som ligger nærmere dagens ordning, vil være den beste løsningen, mener departementet.

«Særorganmodellen vil innebære en betydelig forenkling og uavhengighet til både staten og bransjen ivaretas på en god måte. Modellen utfordrer verken foreningsfriheten, advokatenes individuelle rettigheter eller hensynet til en fristilt standsorganisasjon. Alle advokater vil kunne underlegges samme modell, i tillegg til at modellen er ukontroversiell og raskt vil nyte den nødvendige tillit.»

Selv om advokatsamfunnmodellen forkastes, kan fortsatt en stor del av lovutkastet videreføres ved valg av særorganmodellen, mener departementet, og viser til at mange spørsmål må vurderes nærmere i det videre arbeidet.

Advokatnemnd med ansvar for disiplinærsaker og tilsyn

Advokatlovutvalget har foreslått at Advokatnemnda skal ha ansvaret både for disiplinærsaker og tilsyn. Tilsynsrådet mener oppgavene er såpass forskjellige at de ikke bør samles ett sted. Departementet ser forskjellene mellom oppgavene, men «vi er usikre på om forskjellen bør tillegges så stor vekt at det går utover de positive effektene ved å samle de to sakstypene i ett organ». Dette vil departementet nå vurdere nærmere.

Departementet mener at Advokatforeningens disiplinærutvalg ikke bør være en del av den lovbaserte disiplinærordningen – og at det må bli opp til Advokatforeningen om «de vil videreføre ordningen på foreningsrettslig grunnlag».

Departementet ønsker å se på om Advokatnemndas sekretariat kan ha en meklingsfunksjon for tvister mellom advokater og klienter.

Advokatlovutvalget ble nedsatt i januar 2013. Fra venstre Henrik Smiseth (sekretær), statsadvokat Birgitte Budal Løvlund (Rogaland statsadvokatembeter), Kaja Moen Welo (sekretær), rettshjelper Terje Svendsen, kommuneadvokat Marianne Abeler (Tromsø), førsteamanuensis Eivind Kolflaath (Universitetet i Bergen), advokat Cecilie Schjatvet (Hestenes Dramer & Co), advokat Jeppe Normann (Advokatfirmaet Selmer), professor Tor Wallin Andreassen (Handelshøyskolen BI), og høyesterettsdommer Bergljot Webster (leder). Foto: Aina J. Rønning
Advokatlovutvalget ble nedsatt i januar 2013. Fra venstre Henrik Smiseth (sekretær), statsadvokat Birgitte Budal Løvlund (Rogaland statsadvokatembeter), Kaja Moen Welo (sekretær), rettshjelper Terje Svendsen, kommuneadvokat Marianne Abeler (Tromsø), førsteamanuensis Eivind Kolflaath (Universitetet i Bergen), advokat Cecilie Schjatvet (Hestenes Dramer & Co), advokat Jeppe Normann (Advokatfirmaet Selmer), professor Tor Wallin Andreassen (Handelshøyskolen BI), og høyesterettsdommer Bergljot Webster (leder). Foto: Aina J. Rønning

Alle må med

Departementet er enig i at dagens tilsyns- og disiplinærordning er komplisert og lite oversiktlig, og at det er behov for forenklinger, og peker også på problemet med at alle advokater ikke er underlagt samme ordning, ettersom medlemmer av Advokatforeningen er underlagt disiplinærutvalgene, mens ikke-medlemmer er underlagt Disiplinærnemnden. Systemet bør være likt for alle advokater, mener departementet.

Ønsker ikke danske tilstander

Danmark har to advokatorganisasjoner, et Advokatsamfunn, samt organisasjonen Danske Advokater. En slik todeling er uheldig, mener departementet, og peker på at det norske advokatmiljøet er for lite til at to sidestilte organisasjoner kan leve side om side med til dels overlappende oppgaver.

Departementet ønsker innspill fra Advokatforeningen og Tilsynsrådet til sine forslag, og kommer til å invitere til et møte, ifølge brevet, som er undertegnet avdelingsdirektør Jostein Haug Solberg og seniorrådgiver Anette Bleikelia Musæus.

Seniorrådgiver Anette Bleikelia Musæus har arbeidet med advokatlovforslaget siden det ble lagt frem i 2015. Foto: Nina Schmidt
Seniorrådgiver Anette Bleikelia Musæus har arbeidet med advokatlovforslaget siden det ble lagt frem i 2015. Foto: Nina Schmidt