At Tilsynsrådet avslår en søknad om advokatbevilling fordi retten har oppnevnt fullmektigen som forsvarer i eget navn, er meningsløst, mener Gaute L. Melås og Henrik Boehlke i Hjort advokatfirma. Foto: Henrik Evertsson
At Tilsynsrådet avslår en søknad om advokatbevilling fordi retten har oppnevnt fullmektigen som forsvarer i eget navn, er meningsløst, mener Gaute L. Melås og Henrik Boehlke i Hjort advokatfirma. Foto: Henrik Evertsson

Fikk ikke godkjent prøvesakene

Tilsynsrådet godtok to straffesaker -  der tiltalte ikke møtte - som to halve prøvesaker da advokatfullmektig Gaute Melås søkte om advokatbevilling. Men to straffesaker av vesentlig større omfang, der Melås selv stod for hele gjennomføringen, ble underkjent. Tilsynsrådet godtar nemlig ikke at advokatfullmektiger oppnevnes i eget navn.

Publisert   Sist oppdatert

– Vi blir jo litt oppgitt. Hva er det Tilsynsrådet mener jeg mangler av erfaring? Jeg sliter med å forstå begrunnelsen, sier Gaute Melås, advokatfullmektig i Hjort.

Stridens kjerne er hvordan fullmektiger oppnevnes som forsvarere av retten.

Dersom fullmektigen i en rettssak oppnevnes i eget navn – noe som har forekommet ofte i Oslo tingrett – så godkjennes ikke saken som prøvesak av Tilsynsrådet og Advokatbevillingsnemnden. I slike tilfeller er advokaten i realiteten oppnevnt som «annen skikket person», ikke som fullmektig som møter på vegne av en prinsipal, mener Tilsynsrådet (se egen sak).

Denne lovtolkningen stiller Hjort-partner Henrik Boehlke seg undrende til.

– Når du opptrer som advokatfullmektig, er du etter domstolloven underlagt en prinsipals faglige ansvar. Du er også underlagt regler for økonomisk ansvar, og har forsikring. Dette gir klienten trygghet og beskyttelse.

– Hvis du derimot er forsvarer i egenskap å være «annen skikket person», selv om du er advokatfullmektig, er det i hvert fall et spørsmål om du også er utenfor regelen om faglig oppfølging og de sikkerhetsforanstaltningene som domstolloven legger opp til. Jeg klarer ikke å skjønne at det er i den tiltaltes interesse å ha en forsvarer utenfor dette rammeverket. Men det kan være en konsekvens av Tilsynsrådets praksis, sier Boehlke.

Uklar praksis

Gaute Melås har vært advokatfullmektig i Hjort siden 2016. I mars i år sendte han inn søknad om advokatbevilling til Tilsynsrådet, og la ved dokumentasjon på fem prøvesaker. Men i mai i år fikk han beskjed fra Tilsynsrådet at to av sakene ikke var godkjent som prøvesaker.

I de to sakene som ble underkjent, var Melås blitt oppnevnt av Oslo tingrett som forsvarer etter henholdsvis straffeprosessloven § 100 første ledd, jmf. § 96, mens han i den andre saken ble oppnevnt etter straffeprosessloven § 96.

I begge disse sakene hadde klientene fylt ut erklæringer om at de ønsket Melås som forsvarer.

– Vår erfaring er at dommere i Oslo tingrett ønsker å oppnevne i fullmektigens navn, så de vet hvem de skal henvende seg til, så de slipper å sende mail til noen på huset som ikke skal prosedere saken, sier Melås.

Sakene som er underkjent, krevde lang forberedelsestid, mye dokumentasjon, og møter med klienten, forteller han.

– At de da ikke godkjennes som prosedyreerfaring, virker meningsløst, sier Melås.

LES OGSÅ: Oslo tingrett: - Ikke uten videre enig

<html><head></head><body> Gaute Melås har vært advokatfullmektig i Hjort siden 2016. Her med Hjort-partner og prinsipal, Henrik Boehlke. Foto: Henrik Evertsson</body></html>
Gaute Melås har vært advokatfullmektig i Hjort siden 2016. Her med Hjort-partner og prinsipal, Henrik Boehlke. Foto: Henrik Evertsson

Møtte ikke opp

To av sakene han derimot fikk godkjent som en halv sak hver, var straffesaker der Melås steppet inn i siste liten fordi prinsipalen, som var oppnevnt, ble forhindret fra å møte. Sakene hadde det til felles at tiltalte ikke møtte til hovedforhandlingen.

– Straffesakene som er blitt godkjent, er vesentlig mindre i omfang. I de sakene visste ikke engang klienten at jeg representerte dem, for de møtte ikke i retten, og saken var over på to timer.

Melås er langt fra den eneste advokatfullmektigen som det siste året har fått prøvesakene sine underkjent av Tilsynsrådet.

I en tilsvarende sak slo Advokatbevillingsnemnden i april fast at saker der fullmektigen er oppnevnt i eget navn ikke vil godkjennes som prøvesaker.

– Etter dette har jeg hatt en straffesak der jeg fikk kritikk av dommeren fordi jeg unngikk oppnevning i eget navn. Hun syntes ikke det var bra at jeg ikke skulle oppnevnes i eget navn. Dommere liker at alt er ryddig. Vi har et eksempel fra en annen advokatfullmektig her på huset som insisterte på ikke å bli oppnevnt i eget navn, fordi hun da ikke ville få saken godkjent som prøvesak, men som likevel fikk en oppnevning i eget navn i retur fra Oslo tingrett. Det er opplagt at praksisen hos Oslo tingrett er å oppnevne fullmektiger direkte, sier Melås.

Vurderer rettslige skritt

Advokatfirmaet Hjort vurderer nå om de skal forfølge saken.

– Vi mener at Tilsynsrådets og Advokatbevillingsnemndens tolkning ikke harmonerer med advokatforskriftens regler som klart forutsetter at straffesaker også kan gi grunnlag for prosedyreerfaring, eller med Oslo tingretts praksis. Det skapes en uklar situasjon for alle firmaer som driver mye med strafferett, sier Henrik Boehlke.

Han mener at Tilsynsrådets praksis må være av nyere dato.

– Når jeg ser tilbake på min egen søknad om bevilling, så harmonerer dagens praksis umulig med den, og jeg tror den bryter med nyere praksis også, sier Boehlke.

De to peker på at Tilsynsrådets praksis har uheldige virkninger.

– Poenget er jo at en fullmektig som fullfører utdanningsløpet skal få sin bevilling. Det er ikke tjenlig å ha en stor fullmektigstab som ikke oppnår egen bevilling, men for mange firmaer kan dette bli realiteten. De vil ikke klare å få fullmektigene opp på bevillingsnivå fordi de ikke har nok prosedyreerfaring uten straffesaker, sier Melås.

Tilsynsrådet: - Strengere fra november i fjor

– Tilsynsrådet har lang og ensartet praksis på å underkjenne saker der den formelle bindingen mellom advokatfullmektig og prinsipal ikke er i orden, sier nestleder Dag Eriksen.

– For at lovens krav til prosedyreerfaring skal anses oppfylt, må søker ha ført saken i egenskap av å være advokatfullmektig for en bestemt advokat, en prinsipal. Advokatfullmektiger utøver som kjent ikke advokatvirksomhet i eget navn, men i sin prinsipals navn, jf. domstolloven § 223. Dersom søker har ført en sak i eget navn eller for personer som han eller hun ikke er autorisert for, godkjennes ikke saken. Prinsipalen har ansvar for å påse at det formelle er korrekt, sier Eriksen.

Han forteller at det ikke har vært noen endring i Tilsynsrådets rettsforståelse på området.

– Men i november 2017 innførte vi strengere dokumentasjonskrav i straffesaker, ved at vi rutinemessig ber om kopi av rettens oppnevnelser.

– Kan Tilsynsrådets praksis virke firkantet og unødig?

– Tilsynsrådet skal ved utstedelse av advokatbevilling påse at lovens vilkår er oppfylt. Vi mener at dagens praktisering av regelverket, hvor kun saker som er ført i egenskap av å være fullmektig for advokaten i saken godkjennes, har klar forankring i lovtekst og lovforarbeider. Dersom loven skulle åpnet for godkjenning av saker hvor advokatfullmektigen har opptrådt i eget navn, vil dette bryte mot selve fullmektigordningen.

– I forslaget til ny advokatlov er det også presisert at en advokatfullmektig alltid skal opptre under prinsipalens navn, og at de dermed ikke skal kunne opptre under rettergang etter straffeprosessloven § 95 andre ledd som advokatfullmektig, understreker Eriksen.