Nå står slaget om salær- og stykkprisordningen

Salærutvalget har invitert Advokatforeningen, barneverns- og helsenemnder, Domstoladministrasjonen, statsforvalterne og flere aktører om å gi innspill til stykkprisordningen.

Både dagens straffesaksmodell og saker for barneverns- og helsenemnda er preget av en «pervers insentivstruktur», påpeker foreningen: Jo grundigere advokaten forbereder seg og bidrar til kortere retts- eller forhandlingsmøter, jo lavere blir honoraret.

Advokatforeningen har levert et femten sider langt innspill der foreningen blant annet tar til orde for lavere terskel for betaling etter medgått tid, oppjusterte satser i straffesaker, full timebetaling i begrensede anker, førti prosent tillegg for kvelds- og helgearbeid og en ny modell for fritt rettsråd der advokater betales for faktisk arbeid innenfor et tak.

Her er flere av foreningens konkrete forslag:

• At to-timers grensen ved kortvarige straffesaker fjernes, slik at alle saker under 3,5 timer i retten honoreres med 8 timer.

• At stykkprissatsene i straffesaker gjennomgås empirisk og kalibreres mot faktisk tidsbruk, med basis i at satsene bør reflektere faktisk nødvendig arbeid – ikke budsjettmessige preferanser.

• En ny regulering av salærforskriften § 11 som innebærer at godtgjøringen ved avlysning kalibreres mot faktisk dokumenterbar forberedelsestid

• At det innføres et tillegg til rettshjelpssatsen på 40 prosent for arbeid utenfor ordinær arbeidstid i alle tilfeller der domstoler eller politi planlegger avhør eller rettsmøter utenfor normal arbeidstid.

• At satsen i flere sakstyper bør oppjusteres, for eksempel i saker om ektefelleskifte, barnevernssaker utenom fylkesnemndsbehandling, personskadeerstatning og oppsigelse.

• Behov for overgang til medgått tid i saker for UNE.

• At satsen for reisetid til fengsel enten heves vesentlig eller at det inntas et særskilt tillegg.

Forsvarere = ikke lik bistandsadvokater

Advokatforeningen mener likebehandlingen av forsvarer og bistandsadvokat ikke uten videre er hensiktsmessig, og at det er grunnlag for differensiering.

I innspillet viser den til at de to gruppenes mandat er ulike i sin kjerne, og at arbeidsomfanget varierer tilsvarende.

«Formålet med en slik differensiering er imidlertid ikke å redusere bistandsadvokatenes godtgjøring, men å sikre at regelverket treffer den faktiske arbeidsbelastningen i den enkelte sakstype.»  

- Medfører tap for advokatfirmaer

I mai arrangerte Salærutvalget et åpent dialogmøte med advokater og andre aktører i Oslo.

Der fikk utvalget en rekke tilbakemeldinger og innspill fra advokatene, blant annet:

• Å ta sivile saker på rettshjelpssats er et tapsprosjekt.

• Retten til bistandsadvokat i saker som utelukkende gjelder brudd på besøksforbud, bør vurderes fjernet.

• Mer bruk av felles og koordinerende bistandsadvokat.

• Økningen i utgiftene til forsvarere og bistandsadvokater skyldes økte bevilgninger til politiet.

Utvalget, som skal levere sin utredning av salærordningen innen utgangen av året, har i vår arrangert dialogmøter også i Trondheim, Tromsø og Bergen.

- Fraråder unge å ta saker på fri rettshjelp

I Oslo fortalte tidligere kretsleder Else-Marie Merckoll at hun fraråder unge advokater å ta saker på fri rettshjelp.

– Timesatsen er for lav målt opp mot kostnadene ved å drifte et advokatkontor, sa Merckoll, som er partner i Langseth.

Selskapet tar et visst antall saker på fri rettshjelp ut fra et samfunnsansvar, men må samtidig begrense omfanget for å sikre forsvarlig drift og lønnsnivå, opplyste hun.

– At staten, og ikke advokatene, nå krever inn egenandelen, er et gode. Samtidig er ordningen både økonomisk og praktisk problematisk.

LES MER

Skal kartlegge hvor mye advokater kan tjene på rettshjelpssatsen

I behovsprøvde saker kan mange omfattes av ordningen, fordi grensen knyttes til fem ganger folketrygdens grunnbeløp.

– Samtidig kan egenandelen bli svært høy, også for klienter med moderate inntekter. Beregningen er komplisert og lite forutsigbar, blant annet fordi formue inngår i beregningen, og fakturering først skjer når saken er avsluttet, sa hun.

Egenandelen utgjør mellom én og 99 prosent av salæret.

– Skaper klasseforskjell

For advokatene skaper ordningen et press til å ta sivile saker på rettshjelpssats, selv om det blir et tapsprosjekt for virksomheten.

– Dette rammer særlig advokater som arbeider med familierett, foreldretvister, skilsmisse, arbeidsrett, enkelte boligtvister og personskadeerstatning. Prisforskjellen mellom advokater på rettshjelpssats og Regjeringsadvokaten, eller private advokater, kan skape en klasseforskjell mellom advokatene til partene, sa hun.

Frøydis Patursson jobber i advokatfirmaet Salomon Johansen.

– Etter min mening skyldes økningen i bistandsadvokatmidlene en økning i sakstyper som utløser denne retten. Jeg tror ikke bistandsadvokater overarbeider sakene mer nå enn før. Jeg opplever heller at det er en økt bevissthet rundt å holde igjen på tidsbruken, sa hun.

Flukt fra feltet

Patursson hadde særlig to forslag til innsparinger.

– For det første kan man vurdere å fjerne den generelle retten til bistandsadvokat i saker som utelukkende gjelder brudd på besøksforbud, da advokatens rolle her ofte er svært begrenset. Man bør likevel ha en åpning for oppnevning ved særlige behov.

– For det andre kan man vurdere mer bruk av felles og koordinerende bistandsadvokat. Dette fungerer ofte bra, men det krever tydeligere retningslinjer for å unngå interessekonflikter, for eksempel hvis to klienter har motstridende forklaringer.

Bransjen er rammet av en flukt fra feltet, fortsatte Patursson, som også tok til orde for at bistandsadvokater bør få høyere salær ved utrykning på kveld, helg og helligdager.

For lave stykkpriser

I nær tretti år har Marte Svarstad Brodtkorb arbeidet som forsvarer. Hun mener hovedårsaken til at utgiftene til forsvarere og bistandsadvokater har økt, skyldes mer midler til politiet.

– Det resulterer i flere, større og mer langvarige saker. Dette skaper naturlig nok et økt behov for både forsvarere og bistandsadvokater, sa hun.

Slik det er i dag, er det derimot flere utfordringer som er til hinder for at forsvareren kan gjøre et godt og effektivt arbeid, ifølge Brodtkorb.

– Dagens praksis rundt dokumentinnsyn og klausulering er en betydelig utfordring, og stykkprissystemet er problematisk. Det er sjeldent man opplever at stykkprisen dekker arbeidet som gjøres. Mange advokater bruker konsekvent mer tid enn det de får betalt for. Et annet stort problem er ventetiden på godtgjørelse i saker under etterforskning. Vi har også sett en urimelig reduksjon i reisesalæret.