Riksadvokat Tor-Aksel Busch. Foto: Aina Johnsen Rønning
Riksadvokat Tor-Aksel Busch. Foto: Aina Johnsen Rønning

Riksadvokaten vil øke bruken
av omvendt voldsalarm

I et nytt rundskriv pålegger Riksadvokaten at omvendt voldsalarm oftere skal bli en del av straffen.

Publisert   Sist oppdatert

I et nytt rundskriv gir riksadvokaten pålegg om økt bruk av kontaktforbud med elektronisk kontroll, bedre kjent som omvendt voldsalarm eller OVA-lenke.

Hensikten er å styrke fornærmedes trygghet og trygghetsfølelse, og flytte en større del av belastningen etter en straffbar handling over på domfelte.

– Stadig bedre tekniske løsninger og de foreliggende erfaringer tilsier at arbeidet med å få idømt slik straff overfor flere personer må intensiveres betydelig, sier riksadvokat Tor-Aksel Busch i en pressemelding.

Tillit viktig for voldsforebygging

I rundskrivet påpeker Riksadvokaten at det foreløpig ikke har oppstått noen trusselsituasjoner i saker hvor omvendt voldsalarm er idømt.

DETTE ER OMVENDT VOLDSALARM:

En omvendt voldsalarm festes på en voldsutøver som forbys å være i nærheten av fornærmede, og er særlig aktuell i familievold- og overgrepssaker. Selve forbudssonen dreier seg om fornærmedes bosted, arbeidssted og andre faste oppholdssteder, og kan strekke seg over flere tusen kvadratkilometer. Dersom den domfelte da trosser forbudssonen, utløses alarmen og politiet blir varslet umiddelbart.

«Det er selve kontaktforbudet som utgjør straffen i form av rettighetstap. Den elektroniske kontrollen er et supplement som gjør det mulig å kontrollere om forbudet blir overholdt og avverge nye krenkelser av fornærmede. Formålet med innføringen av hjemmelen for elektronisk kontroll med kontaktforbud var særlig å bedre beskyttelsen av personer som har vært utsatt for vold og trusler om vold fra nåværende eller tidligere samlivspartner.»

«En forutsetning for å kunne bekjempe denne kriminalitetstypen er at den voldsutsatte har tillit til at politiet og påtalemyndigheten er i stand til å beskytte mot nye overgrep og krenkelser fra voldsutøveren.»

Manglende bruk kan føre til EMK-brudd

Sviktende håndheving, etterforsking og oppfølging av brudd på kontaktforbudet kan utgjøre brudd på fornærmedes rettigheter etter EMK, skriver Riksadvokaten.

«Folkerettslige forpliktelser pålegger staten å iverksette slike beskyttelsestiltak som med rimelighet kan forventes, og påse at tiltakene gjennomføres på en måte som gir fornærmede en reell beskyttelse. Dette må tas i betraktning både ved vurderingen av om det skal påstås kontaktforbud, eventuelt med elektronisk kontroll, og ved utformingen av forbudssonen.»

- Konsekvensene er den straffedømtes ansvar

I januar i fjor tok både politiet og Advokatforeningens utvalg for bistandsadvokater til orde for at OVA-lenke, altså omvendt voldsalarm, må brukes mer.

- Bistandsadvokater har en plikt til å følge med på om det kan være aktuelt i den enkelte sak, sa utvalgsleder Hege Salomon til Advokatbladet den gang.

Hun er klar på at det viktigste er at fornærmede skal slippe å gjemme seg unna.

- Man skal leve trygt og normalt etter en rettssak. Det er ikke fornærmede som skal ta forholdsregler for hvor vedkommende kan bevege seg og hva vedkommende skal gjøre. Det er den som har utført en straffbar handling som må ta konsekvensene av det som har blitt gjort.