Kretsledere samlet til kretsmøte i Oslo på forsommeren, fra v. Ingelin M. Gundersen (Hordaland og Sogn og Fjordane), Ingrid Maria Holm (Helgeland og Salten), Elna K. Holbye (Østfold og Follo), Else-Marie Merckoll (Oslo), Marianne Teisbekk (Vestfold), Camilla Solbakken (Møre og Romsdal), Trude Marie Wold (Midt-Hålogaland), Heidi Amlie Grindem (Telemark), Kathrine Gry Jacobsen (Troms), Nina E. Braathen Hjortdal (Oppland) og Gunn Kathrine Stangvik (Finnmark). (Susanne Moe fra Aust-Agder og Trude Holmen fra Hedmark var ikke tilstede da bildet ble tatt.)
Kretsledere samlet til kretsmøte i Oslo på forsommeren, fra v. Ingelin M. Gundersen (Hordaland og Sogn og Fjordane), Ingrid Maria Holm (Helgeland og Salten), Elna K. Holbye (Østfold og Follo), Else-Marie Merckoll (Oslo), Marianne Teisbekk (Vestfold), Camilla Solbakken (Møre og Romsdal), Trude Marie Wold (Midt-Hålogaland), Heidi Amlie Grindem (Telemark), Kathrine Gry Jacobsen (Troms), Nina E. Braathen Hjortdal (Oppland) og Gunn Kathrine Stangvik (Finnmark). (Susanne Moe fra Aust-Agder og Trude Holmen fra Hedmark var ikke tilstede da bildet ble tatt.)

Nå er 13 av 19 kretsledere kvinner!

Et stort flertall av kretslederne i Advokatforeningen er kvinner, faktisk hele 68 prosent. Vi har spurt hva de mener bør gjøres for å få flere kvinner opp og frem i advokatbransjen.

Publisert

Andelen kvinnelige kretsledere i Advokatforeningen tilsvarer kvinneandelen på jusstudiet, men er skyhøyt over kvinnerepresentasjonen på partnernivå. Blant landets største advokatfirmaer, er kvinneandelen på topp bare 14 prosent, mens partnerandelen på landsbasis er på om lag tjue prosent, ifølge tall Advokatbladet har hentet inn.

– Vi trenger absolutt flere kvinnelige partnere, med det arbeids- og faktureringspresset det er i mange firmaer, er jeg ikke sikker på at det er drømmen for alle, sier Else-Marie Merckoll, leder av Oslo krets.

– Erfaringer viser at firmaer som har flest kvinnelige partnere, bevisst har satset på kvinner, og at man ved opprykk til senioradvokat eller partner også har vektlagt andre egenskaper enn bare fakturerbare timer og inntjening.

Å akseptere at livet har forskjellige faser, og at karriereløpet ikke er kjørt fordi man i noen år ønsker å arbeide på en annen måte på grunn av omsorg for barn, er viktig for å få med flere kvinner, mener hun.

Domstolen positiv

Trude Marie Wold, leder av Midt-Hålogaland krets, mener at et jevnt fokus på at det skal være mulig å kombinere karriere og familieliv, er selve nøkkelen til å få flere kvinner opp.

–  Det er ikke tilstrekkelig at dette uttales, men må vises gjennom handling, og gjennom bevisstgjøring i hele organisasjonen. Oppmuntring og positiv feedback er viktig. Det bør også oppfordres til at fedre tar større del av foreldekvoten. Og også de aktørene vi møter fra det offentlige, spesielt domstolen, må ha en holdning som viser at det å få familie og barn og det å prioritere dette, er akseptabelt og oppmuntres.

Wold er selv firebarnsmor og har positive erfaringer med domstolene.

– Da fjerdemann kom, og jeg orienterte sorenskriveren i Vesterålen om at det var nye runder med tilrettelegging av ammepauser, uttalte han spontant: «Jeg gleder meg til å ha ammepauser igjen!» Og jeg tror faktisk han mente det – det var veldig viktig for meg at retten tok hensyn til at jeg hadde småbarn, da jeg driver et eget lite firma, og faktisk ikke kan være borte over lang tid i foreldrepermisjon, sier Wold.

Mange vil ikke

Leder i Vestfold krets, Marianne Teisbakk, tror kvinneandelen med tid vil gå seg til av seg selv.

– Partnerandelen er høyere i mindre strøk enn i storbyene, og i rekkene bak, kommer damene for fullt. Jeg tenker at vi kanskje ikke skal gjøre så mye, men la situasjonen gå seg til. Et annet perspektiv er at kanskje ikke alle kvinner har lyst til å bli partnere. Å være partner er krevende, og spiser hele livet ditt. Jeg tenker at kvinner skal få lov til å velge.

- Selv tenker jeg at jeg kan bli, og gjøre, akkurat hva jeg vil, dersom jeg er villig til å gi avkall på andre ting. Personlig er jeg ikke villig til det, og det tror jeg gjelder flere, det må vi kunne være ærlige om, sier Teisbakk.

 

[su_quote]«Dommeren gledet seg til ammepausene.» [/su_quote]

 

Må fremsnakkes

Nina Braathen Hjortdal, leder av Oppland krets mener det bør fokuseres mer på hva som er positivt med partnerrollen.

– Som partner i et større firma vil man få mulighet til å påvirke firmaets profil og utvikling, og også mulighet for fleksibilitet. Man bør altså fokusere på fordelene, og være villig til å gå i dialog med de øvrige i firmaet dersom det finnes fastlåste rutiner og oppfatninger om hva som skal til for å gjøre en god jobb som advokat, sier Hjortdal.

Ingelin Morken Gundersen i Hordaland og Sogn og Fjordane mener at kvinnelige advokater i større grad må synliggjøre alle de positive sidene ved advokatyrket.

– Langt på vei har de fleste advokater anledning til å tilrettelegge sin egen arbeidsdag, slik at de selv kan tilpasse arbeidstiden på en måte som gjør at det også blir tid til familie og andre sosiale aktiviteter, sier Gundersen.

Felles ansvar

Advokatbransjen må innse at begge kjønn, og bransjen som arbeidsgiver, har et felles ansvar for å tilrettelegge arbeidsforholdene slik at advokatarbeidet kan la seg kombinere med å få barn, mener Elna Kristin Holbye, leder i Østfold og Follo krets.

– Kvinnene skal ikke bære dette ansvaret alene, og alene ta belastningen om å bli forbigått på arbeidsplassen, sier Holbye.

Ledelsen i advokatselskapene må ha et uttrykt ønske om å få flere kvinnelige partnere, og legge til rette for fleksibilitet, mener Susanne Moe, kretsleder i Vest-Agder.

– Men det er også viktig at kvinnene selv har lyst til å bli partner, og ikke er redde for å gi uttrykk for dette, slik at man faktisk blir vurdert, sier Moe.

Problematisk dominans

Gunn Kathrine Stangvik, leder av Finnmark krets, mener at kjønnsubalansen på topp i advokatbransjen er et uttrykk for en dypere og mer kompleks utvikling.

– Et grunnleggende trekk er at jussen formes av de verdiene som bringes til torgs. Da blir det verdimessige ståstedet til aktørene viktig. Det er følgelig problematisk om ett av kjønnene får dominere en arena, eller et fagområde. Dette kan bli et stengsel for å slippe nye synsmåter til. I tillegg ser kritisk tenkning ut til å ha blitt mangelvare, der man tidligere kunne forvente det. Dessverre, Stangvik

- De fleste ser ut til å bli en del av «strømmen», og oppfatter muligens at de har liten mulighet til å påvirke noe som helst. Som følge av dette vil man også grave advokatenes grav, i alle fall slik vi kjenner advokatrollen. Den mer institusjonaliserte rådgiver- og konsulentrollen overtar, og det meste dreier seg om business, som også domineres av menn.

– Likestilling betyr jo ikke at kvinner skal bli «menn i forkledning». Det koker ned til hva slags mennesker vi vil være, og i hvilket samfunn. Den reelle betydningen av likestilling i betydningen respekt for ulike verdisyn enten det skyldes kjønn, etnisitet, religion eller, ikke minst, filosofisk ståsted, bør derfor diskuteres, sier hun.