- Jeg ser på det som en oppgave å gjøre Juristforbundet relevant for alle jurister i Norge, sier Sigurd Knudtzon som startet sin advokatkarriere med nettopp verv i Juristforbundet.
- Jeg ser på det som en oppgave å gjøre Juristforbundet relevant for alle jurister i Norge, sier Sigurd Knudtzon som startet sin advokatkarriere med nettopp verv i Juristforbundet.

Vil bli president i Juristforbundet

Advokat Sigurd Knudtzon ble i vår gjenvalgt som leder av Advokatforeningens valgkomité. Nå ønsker han å bli president av Juristforbundet for å fremme rettspolitisk engasjement.

Publisert

Valgkomiteen har levert en delt innstilling for hvem de ønsker skal bli Juristforbundets nye leder når Curt A. Lier går av etter seks år som president til høsten.

Et flertall på tre vil at lagdommer Håvard Holm skal overta presidentstolen, mens et mindretall på to ønsker advokat Sigurd Knudtzon.

Etter 34 år som advokat i blant annet Simonsen Vogt Wiig og nå i advokatfirmaet Strandenæs, er Knudtzon klar på hva som vil være hans program dersom han overtar presidentsetet.

– Jeg mener forbundet bør videreutvikle sitt rettspolitiske engasjement på flere måter. De rettsstatlige prinsipper bør følges opp. Juristforbundet bør ha et sterkere rettspolitisk engasjement og kjempe for rettsstatens grunnlag, sier han og fortsetter:

– Stortinget vedtar lover som fastsetter viktige prinsipper for utviklingen av samfunnet, men Stortinget følger ikke opp med tilstrekkelig ressurser for å gjennomføre lovpålagte tiltak. Dette svekker rettsstatens legitimitet. Jeg sier som Carsten Smith sa da han tiltrådte som høyesterettsjustitiarius: Det er ikke nok å ha rett, man må få rett i rett tid, fastslår Knudtzon.

Vil favne helheten

Det var tidligere i år at Lier annonserte sin avgang til fordel for en stilling som partner i advokatfirmaet Barneadvokatene DA. Hvem som overtar som president vil bli avgjort på Juristforbundets landsmøte i november.

Knudtzon har om lag tretti års fartstid med ulike verv i Advokatforeningen, og ble derfor overrasket over forespørselen om å stille som presidentkandidat i Juristforbundet.

– Jeg har alltid vært opptatt av forholdet mellom politikk og jus, og jeg har lyst til å engasjere meg i noe som har en dimensjon utover det å bare jobbe i yrket. Det har jeg anledning til nå. Jeg har alltid engasjert meg i organisasjonsarbeid, helt siden elevrådet i ungdomsskolen.

Han er klar på at Juristforbundet har et utviklingspotensial på flere områder.

– Formålet til Juristforbundet er å ivareta medlemmenes interesser og favne om alle jurister. Men siden medlemmene er en så sammensatt gruppe som har forskjellige roller i samfunnslivet, ser jeg at det må være et mer overordnet bildet som vi alle kan samles om, og som utgjør en fellesinteresse for juristprofesjonen. Det kan vi videreutvikle og være mer bevisst på, sier han.

Fremmer rettspolitikk

I første omgang er det spesielt to ting Knudtzon gjerne vil ha mer fart på; Det rettspolitiske engasjementet og digitalisering.

– De rettsstatlige prinsipper og hensiktsmessig gjennomføring av disse er noe alle jurister kan være enige om. Her har vi fortsatt en vei å gå på flere områder, sier han og eksemplifiserer:

– Mobbing er et godt eksempel på et tema flere statsråder har satt på dagsorden uten at det er blitt noe mindre merkbart mobbing i skolen. Her er det klare bestemmelser, plikter og rettigheter i opplæringsloven. Dette området burde egentlig ikke vært rettsliggjort, men når først Stortinget har besluttet at barna skal ha klare rettigheter, må Stortinget også sørge for at rettighetene blir fyllestgjort. En viss bedring har skjedd, men det er langt igjen for at lovens krav er oppfylt.

– Jeg har erfart at flere kommuner ikke har ressurser til å følge opp alvorlig mobbing, og at verken skole eller kommuneadministrasjon har nok kjennskap til forvaltningsloven og opplæringsloven. Dette er et stort samfunnsproblem. Kommunene må få mulighet til å følge opp det juridiske med nødvendig kompetanse.

– Digitalisering er avgjørende

Samtidig mener Knudtzon at økt digitalisering er et viktig virkemiddel for å gjøre rettsstaten mer effektiv, samtidig som grunnleggende rettssikkerhetskrav blir ivaretatt.

– Økt digitalisering reduserer ikke behovet for jurister, snarere tvert imot. Dette gir rom for at jurister i større grad skal få gjort det de er til for, sier han.

Knudtzon mener digitalisering bidrar til å gjøre det enklere å samle og prosessere kunnskap til det formålet som juristen har behov for, men påpeker på samme tid at den også har sine begrensninger.

– Digitalisering skal aldri stå i veien for det endelige skjønnet truffet av et menneske med kvalifisert kompetanse, men det kan altså bidra til at forutsetningen for å utøve et forsvarlig skjønn blir bedre.

Selv om digitaliseringen bærer med seg mange fordeler, mener Knudtzon at den også kan reise rettssikkerhetsutfordringer, som gjør at juristene må trå varsomt.

– Dette er forhold forbundet bør engasjere seg i. Både for bedre gjennomføring av rettsstatsprinsippene, men også for å gjøre forbundet mer relevant for medlemmene i sitt daglige virke. Juristforbundet bør være en pådriver for «riktig» gjennomføring av digitalisering i rettslivet, sier han.

- Ingen konkurrent

Knudtzon ser for seg å kombinere en mulig presidentstilling i Juristforbundet med sitt virke som advokat. Samtidig regner han også med å kunne fortsette som leder av Advokatforeningens valgkomité.

– I utgangspunktet seg jeg ikke at det skal være noe motstridende interesser ved å kombinere en rolle som president i Juristforbundet med verv i Advokatforeningen, men jeg ser at spørsmålstillingen er relevant og noe som de to hovedstyrene eventuelt må ta stilling til, sier han.

Han tror heller ikke Juristforbundets signal om å satse mer på advokater, ved å ønske seg en advokat som president, vil ha noen betydning for konkurransen mellom forbundet og foreningen.

– Forbundets oppgaver er ikke å gå inn i de ulike interessemotsetningene som kan være mellom forskjellige juristgrupper, men å ha et overordnet blikk for at juristene skal kunne utøve sine funksjoner på en hensiktsmessig måte. Jeg ser ikke på Juristforbundet som en konkurrent til Advokatforeningen, og mener heller at samarbeidet mellom de to kan videreutvikles.