Illustrasjonsfoto/iStock
Illustrasjonsfoto/iStock

Disiplinærutvalget mener advokat
overlot for mye arbeid til fullmektig

Nå er advokaten dømt til å tilbakebetale nesten halve salæret til klienten.

Publisert   Sist oppdatert

En advokat meddeles kritikk av Disiplinærutvalget i Oslo krets, og må tilbakebetale nesten 100.000 kroner i salær for brudd på Regler for god advokatskikk (RGA) punkt 3.1.2 og 3.3.1 for manglende informasjon om sakens gang, samt urimelig stort salær.

Disiplinærutvalget mener at advokatens bruk av advokatfullmektig har ført til et unødvendig høyt timeantall, noe som kunne vært unngått dersom advokaten hadde gjort mer av arbeidet selv.

52.000 kroner for å lese dokumenter

I 2016 ble det bygget tomter i nærheten av klagernes bolig, som derfor ønsket bistand fra advokaten for å hindre at utbygging påvirket verdien på deres egen eiendom.

Advokaten fakturerte klagerne 52.000 kroner for å sette seg inn i saken, men klagerne mente fakturaen var for høy og at saken manglet framdrift. Derfor ville de også avslutte oppdraget.

Ifølge klagerne ble de så overtalt av advokaten til å begjære midlertidig forføyning, som senere ble trukket. Klagerne ble videre dømt til å betale over 106.000 kroner i omkostninger til motparten, selv om de selv mener advokaten på forhånd hadde beroliget dem med at begjæringen medførte liten risiko for ytterligere utgifter.

Mener advokaten manglet kompetanse

Klagerne mener at advokatens bistand har vært mangelfull, og advokaten skal betale omkostningene de ble idømt. I tillegg mener de at advokaten solgte inn en kompetanse han ikke har, og overlot arbeidet til en advokatfullmektig uten nødvendig erfaring.

Samtidig hevdes det at advokaten ikke holdt klagerne informert om utviklingen i saken, og at han trakk begjæringen om midlertidig forføyning uten deres samtykke. Ifølge klagerne fikk de heller ikke mulighet til å imøtegå motpartens saksomkostningsoppgave.

«Benyttet de beste ressursene»

Advokaten mener på sin side at han har nødvendig kompetanse og «benyttet de beste ressursene på saken», men at den var kompleks og inneholdt svært mye dokumentasjon.

Han mener også at klagerne fikk informasjon om sakens gang, og at det var dem selv som ønsket å begjære midlertidig forføyning, samt at de samtykket over telefon da saken ble trukket.

Ifølge advokaten var det heller ikke mulig å forlike saksomkostningene, men han kommenterer ikke motpartens kostnadsoppgave utover det.

Mangelfulle timelister

Selv om Disiplinærutvalget ikke har mulighet til å vurdere advokatens grad av kompetanse, står det i avgjørelsen at «uavhengig av dette synes det å fremgå av timelisten at hans kompetanse i begrenset grad ble nyttiggjort da det i hovedsak er en fullmektig som har utført arbeidet.»

Siden utvalget heller ikke kjenner til hvilken kompetanse advokatfullmektigen har, kan den ikke konkludere med «kompetansekravet ikke har blitt ivaretatt».

Advokaten hevder at klagerne ble oppdatert om sakens utviklingen, men så vidt Disiplinærutvalget kan se er ikke disse oppdateringene oppført i advokatens timelister. Utvalget mener derfor at advokaten «ikke i tilstrekkelig grad konsulterte klager forut for at begjæring om midlertidig forføyning ble trukket (...)».

Av timelistene kan Disiplinærutvalget heller ikke se at det har vært noen kontakt mellom klagerne og advokaten i forbindelse med rettens kjennelse og potensielle merknader til motpartens kostnadsoppgave.

Overlot for mye arbeid til fullmektig

Advokatfullmektigen som ble brukt i saken hadde en timepris på 2300 kroner, og Disiplinærutvalget påpeker at en så god sats burde forutsette «effektiv timebruk og kvalitet på tjenestene.»

Utvalget forstår at klagerne opplever dokumentgjennomgangen til 52.000 kroner som dyr, og mener advokaten selv burde gjennomført denne for å danne et eget grunnlag for vurdering av videre saksgang. I avgjørelsen kan man lese at:

«Denne fremgangsmåte ville antakelig ha vært betydelig mer effektiv, og spart klagerne for unødvendige utgifter i startfasen. Utvalget kan se at fullmektigen ble satt i en svært vanskelig situasjon da det ikke synes som om advokaten har fulgt opp saken i særlig grad.»

«Utvalget kan ikke se annet enn at rådet om å inngi en begjæring om midlertidig forføyning på det grunnlag som forelå ikke var tilstrekkelig fundert. Om advokaten selv hadde satt seg nøyere inn i saken må man anta at utgiftene forbundet med denne begjæringen ville ha vært spart.»

Totalt er klagerne fakturert nesten 200.000 kroner i salær, men Disiplinærutvalget konkluderer med at det skal halveres og ikke overstige 100.000 kroner.