Tor Egil Viblemo ledet evalueringen av bistandsadvokatordningen på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet. Foto: Nina Schmidt
Tor Egil Viblemo ledet evalueringen av bistandsadvokatordningen på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet. Foto: Nina Schmidt

Anbefaler stykkpris og
styrket salærkontroll

Nå har bistandsadvokatordningen blitt evaluert.

Publisert   Sist oppdatert

Nylig kom rapporten om evalueringen av bistandsadvokatordningen, som ble gjennomført mellom februar 2018 og mars 2019 av Oxford Research og Menon Economics.

Dette er rapportens hovedanbefalinger:

· Stykkprisregulering på etterforskningsstadiet bør utredes.

· Bistandsadvokatens oppgaver bør i hovedsak avgrenses til juridiske oppgaver.

· Samordning og tilgrensede ordninger – behov for mer informasjon og kunnskap.

· Større bruk av koordinerende bistandsadvokater.

· Hjemmel for å avgrense tilstedeværelse under hovedforhandling.

· Avgrensinger i retten til bistandsadvokat i den enkelte sak.

· Kontrollfunksjonene i domstolene bør styrkes.

Hensikten var å finne ut om ordningen fungerer etter hensikten, særlig etter lovendringene i 2008. Kort fortalt mener Oxford Research at den holder mål.

«Det er klare indikasjoner på at loven har bidratt til å gi legitimitet og støtte til at fornærmede har legitime interesser i en straffesak som burde ivaretas i større grad enn hva som var tilfelle tidligere. Utvidelsen i sakstyper og rettigheter var også en juridisk styrking av fornærmedes stilling i seg selv.»

I rapporten pekes det på spesielt tre brukereffekter som følge av utvidelsen av ordningen: Bedre opplyst sak, bedre mulighet for fornærmede til å forklare seg og bedre opplysning og behandling av erstatningssaken.

«Bistandsadvokatordningen fungerer slik sett i betydelig grad etter intensjonen. Bistandsadvokatene styrker fornærmedes rettsstilling, både gjennom juridisk bistand og gjennom å gi trygghet og verdighet. Det er som bestilt fra 2008-reformen.»

Flytende arbeidsoppgaver

Derimot fremheves trolig varierende kvalitet blant bistandsadvokatene som en utfordring.

«Det er i den forbindelse viktig å bemerke at de fornærmede har liten mulighet til å ta et informert valg eller bedømme kvaliteten på bistandsadvokaten. Det taler for å stille spesifikke kvalitetskrav og opplæringskrav til bistandsadvokatene for å sikre best mulig og lik kompetanse.»

I tillegg vurderes det som vanskelig å skille mellom en bistandsadvokats ulike roller og oppgaver. I evalueringen står det:

«Skillet mellom oppgaver av juridisk art og annen type støtte er flytende og vanskelig å trekke. Etter Oxford Researchs vurdering er det ikke tydelig at det i dag ligger en betydelig støttefunksjon som er tydelig frakoblet det juridiske. Det har vokst fram en profesjon som bistandsadvokat, som kan ha bidratt til en mer omforent forståelse av rollen. Samtidig er rollen fremdeles åpen for skjønn og ulik praksis. Rollen og oppgavene til bistandsadvokater ser ut til å tolkes, forstås og utøves ulikt.»

Bør styrke salærkontrollen

Ifølge rapporten er det lite å utsette på selve forvaltningen av bistandsadvokatordningen, selv om det er rom for effektivisering i saksbehandlingsprosessen og domstolene anbefales å ta å lærdom av erfaringene gjort i Oslo tingrett.

Det anbefales også at salærkontrollen styrkes.

«Når det gjelder kontroll av salæret fremstår utfordringene større og etter evaluators vurdering er det et rom for styrking av kontrollfunksjonen. Særlig kan styrket kontroll være et alternativ dersom en ikke ønsker stykkpris på etterforskningsstadiet. Begrenset kontroll tilskrives tidspress hos dommerne, og manglende mulighet til å observere behovet i den enkelte sak.»

Det påpekes at den som skal kontrollere salæroppgavene burde ha verktøy som gir et klart bilde på hvor mye tid advokater pleier å bruke i tilsvarende saker, hvor mye tid som vanligvis blir innvilget og hvor lang tid advokaten har brukt i de ulike instansene.

«En bør også vurdere om det alltid er nødvendig at den dommeren som administrerer saken også er den som kontrollerer salæroppgavene til advokatene på saken. Her kan det være muligheter for spesialisering og delegering. Det kan foreligge effektiviseringsgevinster ved at et annet personell eller en annen etat utfører kontrollen. Slik det fungerer i dag er det lite effektivt for å oppnå en reell kontroll, og fremstår også lite kostnadseffektivt.»

Stykkprisregulering bør utredes

Som en av 12 anbefalinger mener Oxford Research at bistandsadvokatoppdraget bør kunne stykkprisreguleres på etterforskningsstadiet.

«Vi mener at en stykkprisregulering av bistandsadvokatoppdraget på etterforskningsstadiet må ta utgangspunktet i at det ikke finnes en ideell kompensasjonsordning for bistandsadvokatoppdrag på etterforskningsstadiet.»

I rapporten står det videre at det kan lages ulike stykkpriser for noen sakstyper.

«Siden vi finner at sakene er ganske ulike også innenfor samme sakstype, bør det være romslige unntaksregler. Oxford Research anbefaler at Justisdepartementet utreder nærmere ulike modeller for stykkprisregulering.»

Bør begrense bruk av bistandsadvokat

I tillegg reflekterer rapporten rundt muligheten for om deler av bistandsadvokatoppdraget kan begrenses uten at det går på bekostning av rettssikkerheten, eksempelvis ved at én advokat oftere representerer flere fornærmede i samme sak.

Oxford Research mener også at man bør begrense oppnevningen av bistandsadvokat i sakene hvor det ansees som «unødvendig».

«Det grunnleggende prinsippet er at bistandsadvokatoppdraget bør vurderes utfra det reelle behovet. Bistandsadvokaten bør videre bare delta i rettsmøter før hovedforhandling når det er nødvendig. Det er ikke alle rettsmøter i alle saker hvor det er nødvendig at bistandsadvokaten deltar.»

I rapporten står det samtidig at det bør innføres en hjemmel som kan begrense bistandsadvokatoppdraget i den enkelte sak, slik det foreslås i utkastet til ny straffeprosesslov.