– Mye skjer på straffeprosessfeltet, og det foreligger forslag til omfattende endringer som også berører bistandsadvokatfeltet, sier senioranalytiker Tor Egil Viblemo. Foto: Nina Schmidt
– Mye skjer på straffeprosessfeltet, og det foreligger forslag til omfattende endringer som også berører bistandsadvokatfeltet, sier senioranalytiker Tor Egil Viblemo. Foto: Nina Schmidt

Nå skal bistandsadvokatordningen og stykkprisene under lupen på bestilling fra Justisdepartementet

På nyåret får vi svar på om bistandsadvokatordningen og stykkprisene fungerer effektivt og hensiktsmessig. Det skal Oxford Research og Menon Economics sørge for.

Publisert

Det er i år ti år siden bistandsadvokatordningen ble utvidet for å styrke fornærmedes og etterlattes posisjon. Endringene, som trådte i kraft i juli 2008, har siden ikke blitt evaluert.

Nå ønsker Justis- og beredskapsdepartementet å finne ut om bistandsadvokatordningen fungerer etter hensikten, og om ordningen er effektiv nok. Men det stopper ikke her - også stykkprisene skal undersøkes.

Det er firmaet Oxford Research i samarbeid med konsulentselskapet Menon Economics som skal stå for evalueringen.

– I utgangspunktet skal vi forsøke å si noe om erfaring, og hva som er status, og om hvordan ordningen fungerer. Det finnes ikke noe nullpunkt der vi kan si at «slik var det i 2008». Det vil ikke være mulig å si, med to streker under svaret, at bistandsadvokatordningen har ført til «det og det og det».

- Men vi skal gi noen anbefalinger ut fra formålet med ordningen, og si noe om hvordan utvidelsen har fungert i forhold til målet, som var å styrke fornærmedes stilling. Og også se på eventuelle utilsiktede konsekvenser, forteller senioranalytiker og jurist Tor Egil Viblemo i Oxford Research.

Det er han som er ansvarlig for evalueringen.

Salæroppgaver en viktig kilde

Også mer praktiske og byråkratiske forhold, som hvordan salæroppgaver behandles, skal vurderes.

– Og om det er noen dilemmaer i ordningen, spesielt i det som skjer i rettsalen, i etterforskningsfasen og i den løpende bistanden, sier Viblemo.

Det skal også kartlegges om bistandsadvokatordningen grenser mot eller overlapper andre, offentlige tilbud.

Han forteller at en viktig kilde i evalueringen er statistikk og data fra Domstoladministrasjonen, for eksempel salæroppgaver som viser tidsbruk.

– Og så skal vi gjøre intervjuer med en del ulike aktører, blant annet utvalgte dommere, bistandsadvokater, forsvarsadvokater og interesseorganisasjoner som krisesentre og dem som representerer voldsutsatte og ofre for seksuelle overgrep, og blant annet Advokatforeningen.

Oppfordrer til å svare på undersøkelsen

Viblemo håper at så mange bistandsadvokater som mulig vil svare på spørreundersøkelsen.

– Undersøkelsen vil blant annet ha et fritekst-felt der advokatene kan gi innspill om hvordan de opplever ordningen, og dele sine erfaringer. Bistandsadvokater sitter på veldig mye nyttig informasjon om hvordan ordningen fungerer, og om hva som er utfordringene. Mens dommere vil ha et annet erfaringsgrunnlag som også er relevant. Tanken er at undersøkelsen skal gå ut til alle som jobber som bistandsadvokat, og til alle dommere i tingrettene, sier Viblemo.

Evalueringen skal munne ut i en rapport som skal være ferdig i midten av februar til neste år.

Vil måle rettssikkerhet for hver krone

I tillegg til å evaluere bistandsadvokatordningen, vil Justis- og beredskapsdepartementet at stykkprisforskriften gås etter i sømmene.

- Departementet vil finne ut om stykkprisene brukes på riktig måte og i riktige situasjoner, og ikke minst om de er på et hensiktsmessig nivå, sier Kristoffer Midttømme, partner i Menon Economics.

Dette ønsker Justis- og beredskapsdepartementet svar på:

  • I hvilken grad er stykkprissatsene i stykkprisforskriften satt på en måte som gir best

    mulig rettsikkerhet per krone?

  • Får staten mer rettsikkerhet for hver krone utbetalt i salær etter medgått tid, eller ved

    stykkprisfinansiering og hvilke terskler for overgang fra stykkpris til medgått tid er

    eventuell hensiktsmessig?

  • Bør stykkprisforskriften ev. utvides til å gjelde saker der det i dag utbetales etter

    medgått tid (eller omvendt)?

  • I hvilken grad er det mulig å korrigere for andre potensielle kilder til

    incentivproblemer mellom det offentlige og advokater?

Målet er å "gi departementet, regjeringen og stortinget et grunnlag for å vurdere hvorvidt regelverket fungerer etter hensiktene, hvorvidt de er

effektive nok og hvorvidt det bør gjøres endringer i loven" står det i mandatet.

- Vi har allerede startet analysene av data samlet inn fra Domstoladministrasjonen og fritt rettsråd, vi har spørreundersøkelser ute hos advokater og dommere, og fra neste uke sendes også undersøkelsen til fylkesnemndsledere, fortsetter Midttømme.

- Når skal evalueringen være ferdig? 

- Før jul.