Hittil i 2024 har det syv ganger blitt innført midlertidig nasjonal bevæpning av politiet, og den siste tiden har debatten om generell bevæpning igjen blusset opp på den politiske dagsorden.
Politiet har selv gitt uttrykk for et ønske om permanent bevæpning, og det samme gjorde Maktmiddelutvalget i 2022 da det med fem mot tre stemmer ble konkludert med at dagens bevæpningsmodell ikke er tilstrekkelig for å møte trusselbildet. Utvalget anbefalte derfor en generell bevæpning av operativt politi.
Annonse
Blant politikerne har meningene vært delte. De fleste har sagt nei, men nå ser det derimot ut til at flere toneangivende stemmer i politikken har snudd.
Frp-leder Sylvi Listhaug er tydelig i sitt standpunkt om umiddelbar bevæpning av politiet, og det samme er hennes partifelle Helge André Njåstad, og Høyres justispolitiker Sveinung Stensland. Også nestleder i KrF, Ida Lindtveit Røse, og justiskomitemedlem Sandra Borch fra Sp, er blant dem som støtter forslaget.
Justisminister Emilie Mehl (Sp).Foto: Kari Hegstad
Regjeringen står fremdeles på bakbeina, men justisminister Emilie Mehl (Sp) uttalte denne uka at hun likevel ønsker debatten velkommen.
Advokatforeningen har i årevis tatt et tydelig standpunkt i saken, og ulikt flere av partipolitikerne, står foreningen fremdeles stødig i sitt nei til et permanent bevæpnet politi.
- Ikke tryggere med våpen
- Vi ønsker alle et tryggest mulig samfunn, med et godt
politi som kan føle seg trygge på jobben, og vi ønsker et politi med høy tillit i
befolkningen, og som man ikke er redd for å spørre om hjelp. Spørsmålet er om full bevæpning bidrar til dette, sier generalsekretær Merete Smith.
Ifølge henne vil generell bevæpning antakelig bidra til å løse noen utfordringer, samtidig som det også vil skape nye problemer.
- Politiet fremstår i det daglige ubevæpnet, samtidig som de
raskt kan bevæpne seg fordi de har våpen lett tilgjengelig i bilen. I mulig
truende situasjoner, er det som regel god tid til å bevæpne seg på vei til
oppdraget, forklarer Smith.
- Forskningen tilsier heller ikke at en generell bevæpning
gjør politiet eller befolkningen tryggere, legger hun til.
- Vil de kriminelle også bære våpen oftere, kanskje også skyte
tidligere? Da vil det bli farligere både for politi som er på jobb og helt
uskyldige personer som kan havne i skuddlinjen. Og hva med de politibetjentene
som vil ende opp med å skyte noen unødig, ved vådeskudd eller ved at de leser
sitasjoner feil?
- Hundre år gammel debatt
Hvis full bevæpning først innføres, er det vanskelig å gå
tilbake, påpeker Smith.
- Debatten om bevæpning er ikke ny, vi har hatt den i
over hundre år, men den fremstår som ny og akutt hver gang den tas opp igjen. Det
argumenteres med at vi nå er i en helt ny og mye farligere situasjon - at det er bra vi ikke har hatt det tidligere - men at vi trenger det nå, forklarer hun.
- Jeg fant et innlegg i Norsk Politiblad der det ble
argumentert for bevæpning av politiet ved å vise til at «det er en ny og
moderne tid vi lever i». Dette var i 1926. Når vi ser tilbake på disse hundre årene, tror jeg mange i
dag synes det er bra at vi pustet med magen og unnlot en full bevæpning av
politiet, tilføyer Smith.
Ifølge henne lever vi heller ikke i et samfunn som er mindre trygt i dag enn tidligere.
- Som både politi og media liker å påpeke, har det vært en
økning i voldskriminaliteten den siste tiden. Særlig har økningen i
ungdomskriminalitet fått mye oppmerksomhet. Det er imidlertid viktig å huske at
dette er en økning fra historisk lave nivåer, understreker hun.
Det er nettopp argumentet om et endret trussel- og kriminalitetsbilde som flere av politikerne viser til når de begrunner hvorfor de nå ha endret mening - og ønsker å gå inn for et permanent bevæpnet politi.
