Vil ha egne barnevernsadvokater

I en utredning om kompetansehevingstiltak i barnevernet, ser Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) på muligheten for å opprette en egen ordning for barnevernadvokater etter inspirasjon fra strafferettens løsninger for faste forsvars- og bistandsadvokater.

«Prinsippet om fritt advokatvalg vil fortsatt gjelde, gjennom at partene står fritt til å velge en advokat som ikke er med i ordningen», heter det i utredningen.

Både Advokatforeningen, Sentralenheten for fylkesnemndene, Domstoladministrasjonen og Barneombudet har tatt til orde for å vurdere å innføre et system med faste barnevernsadvokater, ifølge Bufdir.

Etter forslaget skal vervet vare i seks år og være personlig med mulighet for én gjenoppnevning.

Bedre betingelser

«Forutsatt at antallet antatte faste advokater holdes relativt begrenset, vil advokatene også sikres en viss mengde saker. Større saksmengde vil gi advokaten både mer erfaring og en viss sikkerhet som tillater spesialisering», heter det i utredningen.

Advokatforeningen understreker i sitt innspill at det er nødvendig å sikre bedre rammebetingelser for den private parts advokat for å garantere «god rettssikker juridisk bistand».

– Det er et faktum i dag at jo mer advokaten jobber for en sak i fylkesnemnda, jo dårligere blir betalingen. Stykkprissatsene sørger for det. Dersom advokater på barnevernsfeltet var trygge på at de fikk dekket det arbeidet de gjorde tidlig i saken, er det min mening at mange saker kunne ha blitt unngått. Da kunne advokaten bidratt til å unngå en skjevutvikling i saken, sier advokat og medlem av Advokatforeningens lovutvalg for velferdsrett, Ingrid Lauvås.

Kompetansesprik

Flere undersøkelser Bufdir har gjennomført viser at det er store forskjeller mellom advokatens kompetanse og personlige egenskaper i barnevernssaker, særlig hos den private parts advokat.

En ordning med faste barnevernadvokater «vil kunne legge til rette for å sikre god kompetanse hos advokater som prosederer barnevernssaker», samtidig med at det vil «kunne styrke forvaltningskompetansen i tjenestene og bedre beslutningsgrunnlaget til fylkesnemnda og domstolene.» Det stiller Lauvås seg bak.

– Jeg mener tiltaket vil styrke kvaliteten på advokatbistand i barnevernssaker, sier Lauvås.

Bufdir mener at ordningen, som foreløpig kun er en anbefaling fra direktoratet, bør administreres av fylkesnemndene og Sentralenheten.

Advokatforeningen legger vekt på at uavhengige instanser er viktige for å ivareta den private parts tillit til både advokaten og systemet for øvrig.

– En må unngå at dette styres av den enkelte kommune, hvor vennskap og kjennskap kan påvirke, sier Lauvås.

Mener faste barnevernadvokater kan være i strid med EMK

Advokat Ann-Irén Skjelbred i Tønsberg er kritisk til forslaget. Hun jobber utelukkende med saker som handler om barnelov, barnevern og strafferett.

- Jeg er i utgangspunktet kritisk til en ordning med faste barnevernadvokater. For privat part vil det kunne skape et inntrykk av at det offentlige skal kontrollere hvilken advokat foreldrene skal bruke, noe som kan være i strid med EMK art. 6, altså retten til rettferdig rettergang. Denne type klienter er ofte meget kritiske til det offentlige. En slik ordning kan virke mot sin hensikt, sier Skjelbred,

Hun sitter i styret til Advokatforeningen Vestfold krets.

Hun er enig i at kvaliteten på advokater som tar barnevernssaker varierer, men tror likevel ikke løsningen på problemet er faste advokater.

- Det er stykkprisordningen og lav stykkprissats som gjør at mange ikke yter det de bør i en barnevernsak. Denne type saker er ofte svært krevende, med tusenvis av dokumenter. Klientene er i livskriser og ringer til alle døgnets tider. I denne type saker må man være tilgjengelig hele tiden, sier Skjelbred.

- For å gjøre en god jobb for familien, inkludert barnet, er det ofte avgjørende at man tar seg tid til å lese alt av dokumenter, stiller opp på møter med tjenesten, og er tilgjengelig for foreldrene. Dette betyr i praksis flere dager med gratis arbeid, da stykkprisordningen ikke vil rettferdiggjøre en slik tidsbruk, sier hun.

Tyr til «harelabb»-løsningen

Det er tiden og stykkprisordningen som er et rettssikkerhetsproblem, ikke at advokatenes kompetanse er for dårlig, mener Skjelbred.

Dersom ordningen innføres, er Skjelbred sterkt imot at den skal administreres av fylkesnemndene og Sentralenheten.

- Det vil ytterligere gi et inntrykk av uheldig binding mellom avgjørelsesorganet og foreldrenes advokat. Det kan sammenlignes med kritikken som er rettet mot sakkyndige som «lønnes» av kommunene, sier Skjelbred.