- Det fineste jurister og advokater kan jobbe med er menneskerettigheter, mener Mette Yvonne Larsen.
- Det fineste jurister og advokater kan jobbe med er menneskerettigheter, mener Mette Yvonne Larsen.

- Vi må tenke mer alternativt i straffeforfølgningen av barn

Barne- og strafferettsadvokat Mette Yvonne Larsen mener det er urettferdig at barn fengsles og vil at Norge skal jobbe mot en nullvisjon.

Published   Updated

På tampen av forrige uke arrangerte Advokatforeningens menneskerettsutvalg sitt årlige seminar, denne gangen om barn, fengsel og straff.

Mette Yvonne Larsen har brukt 18 år av livet på utvalget, inkludert noen år som leder.

Else Leona Mcclimans er leder for Advokatforeningens menneskerettsutvalg.
Else Leona Mcclimans er leder for Advokatforeningens menneskerettsutvalg.

Hun er veldig opptatt av det hun opplever som en urettferdighet ved at noen barn havner i fengsel, mens andre havner hos barnevernet - egentlig urettferdigheten ved at barn havner i fengsel i det hele tatt. Larsen mener Norge bør jobbe mot en nullvisjon.

- Da menneskerettsutvalget startet dette arbeidet i 2008 var det om lag 100 barn i fengsel. Nå er vi nede på rundt 30. Det tar vi i utvalget, sammen med domstolen, æren for, sa Larsen innledningsvis da hun overtok mikrofon.

Larsen mener det er viktig å se hen til hvordan mindreårige som begår kriminelle handlinger blir sett på i internasjonal sammenheng.

- Det er ikke akseptert at man har en isolert straffende tilnærming til barn som har gjort noe kriminelt. Man skal ta til hensyn til alderen og hvor langt under 18 det er snakk om at man er. Man skal ta hensyn til hvor alvorlig lovbruddet er, omstendighetene rundt og behovet til barnet.

- Pressen stigmatiserer mindreårige kriminelle

Larsen mener pressen spiller en viktig samfunnsrolle i straffeforfølgningen av barn, og at den i mange tilfeller har en stigmatiserende tilnærming når historier om mindreårige kriminelle skal fortelles.

- Tiltalte blir ofte omtalt som «gutter» eller «unge menn» som har gjort noe kriminelt mot, eksempelvis «ranet», «barn», men ungdommer på 15, 16, 17 og 18 år er ikke «unge menn».

Hun viste blant annet til et eksempel fra Dagbladet hvor en «guttegjeng» har begått «barneran».

- De tiltalte her er også barn, og denne retorikken bidrar til å stigmatisere dem og høyne fokus på ønsket om mer og strengere straff av barn – at det ikke hjelper med barnevern, men at de må straffes.

- God utvikling av rettspraksis

Den anerkjente barne- og strafferettsadvokaten mener det har vært en positiv utvikling i rettspraksis, hvor man ikke bare slår et slag for mindreårige, men også for gjerningspersoner av lav alder.

Hun viste blant annet til en høyesterettsdom - HR-2019-425 A - hvor den tiltalte, som ikke var under 18, men 19 år gammel, ble dømt til samfunnsstraff for vold.

Mette Yvonne Larsen diskuterer straffeforfølgning av barn med Advokatforeningens leder, Merete Smith.
Mette Yvonne Larsen diskuterer straffeforfølgning av barn med Advokatforeningens leder, Merete Smith.

- Her ble den lave alderen da handlingen fant sted lagt vekt på, selv om han var over 18, sa Larsen og bemerket at høyesterettsdommer Erik Møse hadde gjort en god jobb som førstevoterende.

Videre viste Larsen til en annen høyesterettsdom - HR-2019-319 U - hvor lagmannsretten mente det ville være en stor belastning for den tiltalte jenta under 18 om hun skulle varetektsfengsles.

- Istedenfor fikk hun daglig meldeplikt og pålegg om ukentlig rustesting hos lege fram til hovedforhandlingen. Påtalemyndigheten anket denne avgjørelsen til Høyesterett, som forkastet den, fordi de ville ha henne i fengsel. Her slo faktisk lagmannsretten fast at det er en stor belastning for barn å være i varetekt, og at det er bundet til en stor risiko. Det er det verdt å notere seg.

Vil ha alternative straffemetoder for barn

Selv om nullvisjonen ikke er der, mener Larsen likevel at det ikke er snakk om noen pragmatisme.

- Det er fortsatt veldig høyt nivå på vurderingene når man skal fengsle barn, det mener jeg. Det ser vi flere eksempler på fra Høyesterett, sa hun.

Det hun håper på nå er en desentralisering av kriminalomsorgen for barn.

- Litt av poenget med soning alene uten voksne blir jo borte når et barn har gjort noe kriminelt i Oslo, men blir sendt til Bergen. Barnevernet klarer å lage en institusjon på hvert lille nes, hvorfor klarer ikke kriminalomsorgen det, undret Larsen og ba om at noen setter i gang et prosjekt her.

- Barnevernets rolle må styrkes og jeg er skuffet over at de tvinner tommeltotter mer og mer i saker som dette. Nå skal jeg banne litt i kirka og spørre om vi må straffeforfølge alt barn gjør mot andre barn. Hvor mye skal vi kriminalisere?

- Forstå meg rett, noen barn begår kjempealvorlig kriminalitet. Jeg mener heller ikke at det er greit at noen stjeler en mobiltelefon eller liknende, men jeg mener at vi må kunne prøve å tenke alternativt i vurderingen av når det er nødvendig å straffeforfølge og ikke.

Dette var menneskerettsseminaret:

08.30–09.00 Registrering og enkel servering

09.00–09.15 Åpning av menneskerettighetsseminaret 2019 Inga Bejer Engh, barneombud

09.15–10.00 Praksis fra EMD om barn i strafferettspleien Arnfinn Bårdsen, dommer ved Den europeiske menneskerettighetsdomstol

10.00–10.15 Pause

10.15–11.00 Menneskerettskonvensjonenes betydning for straffereaksjoner mot barn Erik Møse, høyesterettsdommer 11.00–11.45 Barn i Strafferettspleien: Barn, straff og grunnloven? Mette Yvonne Larsen, advokat i Advokatfirma Larsen & Co

11.45–12.30 Lunsj

12.30–13.15 Isolasjon - et overblikk Thomas Horn, advokat i Advokatfirmaet Schjødt

13.15–14.00 Sivilombudsmannen om bruk av tvang mot barn i institusjoner Helga Fastrup Ervik, leder av Sivilombudsmannens torturforebyggingsenhet og Mette Jansen Wannerstedt, seniorrådgiver

14.00–14.15 Pause

14.15–15.00 Praktisk bistand til barn i strafferettspleien Cecilia Dinardi, advokat i Advokatfirma Elden

15.00–15.45 IS-barna – vårt problem? Reidar Hjermann, leder av Psykologforeningens menneskerettighetsutvalg

15.45–16.00 Avslutning Merete Smith, generalsekretær i Advokatforeningen