Under Advokatforeningens menneskerettsseminar snakket Erik Møse (t.v) om EMKs betydning for straffereaksjoner mot barn, mens Arnfinn Bårdsen holdt foredrag om EMDs praksis med barn i strafferettspleien. Foto: Thea N. Dahl
Under Advokatforeningens menneskerettsseminar snakket Erik Møse (t.v) om EMKs betydning for straffereaksjoner mot barn, mens Arnfinn Bårdsen holdt foredrag om EMDs praksis med barn i strafferettspleien. Foto: Thea N. Dahl

- EMD driver ikke rettsutvikling

Likevel har den europeiske menneskerettsdomstolen tatt innover seg barnets spesielle stilling i strafferettspleien, mener EMD-dommer Arnfinn Bårdsen.

Publisert   Sist oppdatert

Da høyesterettsdommer Erik Møse valgte å takke for seg som dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg, var det Arnfinn Bårdsen som overtok setet nå på nyåret.

I forrige uke tok han turen til Advokatforeningens menneskerettsseminar for å gi en kort oppdatering om EMDs utvikling, spesielt når det kommer til barn og straff.

For tiden verserer det rundt 56.350 saker i EMD, mot om lag 160.000 saker for ti år siden. Tallet er med andre ord på vei ned, fortalte Bårdsen til de fremmøtte.

- 43.000 klager ble avgjort i 2018, hvorav 60 prosent handlet om Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel tre om torturforbud. De øvrige klagene dreide seg i hovedsak om brudd på EMK artikkel to om rett til liv, artikkel fem om retten til frihet og sikkerhet, samt artikkel seks om rettferdig rettergang.

Norge er ikke en storkunde med 88 saker mot seg i fjor.

- 85 av disse ble avvist. Det ble altså tre dommer, hvorav én, den såkalte Jansen-saken, konkluderte med krenkelse av artikkel åtte om retten til privat- og familieliv.

- Statlige sammenbrudd byr på utfordringer

Bårdsen beskrev EMD som en robust institusjon, men at den likevel har noen utfordringer.

- For det første har vi en del land i Europa hvor den statlige situasjonen er akutt. Det genererer et stort antall saker, hvor Russland og Tyrkia ligger på klagetoppen. Det andre er hvordan domstolen skal håndtere disse klagene og hvordan den skal forholde seg til systematiske sammenbrudd i enkelte stater.

I likhet med domstolen her hjemme har også EMD økonomiske kniper å stri med, fortalte den tidligere høyesterettsdommeren.

- Russland har mistet plassen i Europarådet og dermed sluttet å betale kontingenten. Det er merkbart.

- Mer sikring av rettigheter

Etter en kort innføring i nøkkeltallene, skiftet Bårdsen tema over til barn i strafferettspleien.

- Barn involveres i straffesaker på veldig mange ulike plan og får ulike roller. Barn har de samme rettighetene som voksne i tilsvarende roller, sa han og påpekte at EMK ikke er noen barnekonvensjon.

- Den er ikke utformet med en spesiell tanke om å beskytte barn. Den gjelder for enhver, og barn har derfor de samme rettighetene som voksne. Barns rettigheter står på egne ben.

Bårdsen mener at enkelte rettigheter må beskyttes av staten, særlig EMK artikkel to og tre. I noe grad gjelder det samme for artikkel åtte, og at det må reageres dersom det skjer brudd på disse.

- Gjennomføringen av rettighetene må tilpasses at barn er barn, og må ta høyde for prinsippet om barnets beste og deres sårbarhet. Det skal derfor vesentlig mindre til for å krenke eksempelvis artikkel tre når en sak involverer barn sammenliknet med voksne.

Dette var menneskerettsseminaret:

08.30–09.00 Registrering og enkel servering

09.00–09.15 Åpning av menneskerettighetsseminaret 2019 Inga Bejer Engh, barneombud

09.15–10.00 Praksis fra EMD om barn i strafferettspleien Arnfinn Bårdsen, dommer ved Den europeiske menneskerettighetsdomstol

10.00–10.15 Pause

10.15–11.00 Menneskerettskonvensjonenes betydning for straffereaksjoner mot barn Erik Møse, høyesterettsdommer 11.00–11.45 Barn i Strafferettspleien: Barn, straff og grunnloven? Mette Yvonne Larsen, advokat i Advokatfirma Larsen & Co

11.45–12.30 Lunsj

12.30–13.15 Isolasjon - et overblikk Thomas Horn, advokat i Advokatfirmaet Schjødt

13.15–14.00 Sivilombudsmannen om bruk av tvang mot barn i institusjoner Helga Fastrup Ervik, leder av Sivilombudsmannens torturforebyggingsenhet og Mette Jansen Wannerstedt, seniorrådgiver

14.00–14.15 Pause

14.15–15.00 Praktisk bistand til barn i strafferettspleien Cecilia Dinardi, advokat i Advokatfirma Elden

15.00–15.45 IS-barna – vårt problem? Reidar Hjermann, leder av Psykologforeningens menneskerettighetsutvalg

15.45–16.00 Avslutning Merete Smith, generalsekretær i Advokatforeningen

Han tok også til orde for å gjennomføre en mer aktiv sikring av rettighetene.

- Når det gjelder barn må man ta særskilte skritt og sikre tiltak som igjen sikrer at barn deltar aktivt i egen straffesak - selv om gjennomføringen kan by på vanskelig balansespørsmål, spesielt når det gjelder barn som vitner.

Domstolstyring av barnestraff

Bårdsen understreket at barn kan holdes strafferettslig ansvarlig og at konvensjonen tillater frihetsstraff av mindreårige.

- Barn dømt til frihetsstraff, har på samme måte som voksne, sine øvrige rettigheter i behold. Spørsmålet her er hvor sterkt EMD vil forsøke å påvirke de nasjonale systemenes straffereaksjoner mot barn. Det er ingen bestemmelse i konvensjonen som egentlig regulerer dette, slik som i barnekonvensjonen. På den andre siden ser man eksempler fra praksis hvor domstolen tar stilling til dette, hvor man har sagt at man eksempelvis ikke kan bruke livstidsstraff eller bjørkeris.

En tenkbar utviklingen kan ifølge Bårdsen være at det vil bli en mer merkbar forskjell på hvordan man behandler barn og voksne i straffesystemet.

- Det vil kunne være en inngang til kontroll av barnestraff, om domstolene skulle gå inn i det.

- EMD driver ikke rettsutvikling

Hvis vi ser på EMDs praksis litt over tid, er det ingen tvil om at det har skjedd en utvikling og at domstolen har tatt innover seg barnets spesielle stilling, mener Bårdsen.

- Samtidig vil jeg si at det ære feil å oppfatte EMD som en motor. Det er ikke en pådriver i rettsutviklingen vi ser her. Det vi derimot ser godt er at domstolen går videre når vi ser at terrenget rundt gir grunnlag for det.

- Jeg tror vi skal på hva som foregår i de andre instrumentene, slik som barnekonvensjonen, fordi det er de som virkelig inspirerer. Domstolen har etter mitt syn oppnådd en ganske fundamental innretning om hva som gjelder barnets beste, selv om det ikke står et ord om det i konvensjonen. Det er et grunnleggende, veletablert prinsipp. Et generelt og folkerettslig prinsipp.