Advokatforeningens generalsekretær Merete Smith og leder Jens Johan Hjort. Foto: Monica Kvaale/Henrik Evertsson
Advokatforeningens generalsekretær Merete Smith og leder Jens Johan Hjort. Foto: Monica Kvaale/Henrik Evertsson

Nei til minstestraff for skyting mot politi

Advokatforeningen er kritisk til Justis- og beredskapsdepartementets foreslåtte endringer av straffeloven.

Publisert

I et nytt forslag foreslår Justis- og beredskapsdepartementet at avvergingsplikten skal gjelde flere lovbrudd enn i dag, blant annet foreslås en særskilt kriminalisering av tvangsekteskap og innføring av minstestraff for skyting mot politiet.

Advokatforeningen advarer i sin høringsuttalelse mot å inkludere lovbrudd med «komplekse og skjønnsmessige straffbarhetsvilkår» i bestemmelsen.

Siden avvergningsplikten griper inn i advokaters taushetsplikt, påpeker Advokatforeningen at innskrenkninger av denne må være tydelig avgrenset i loven, slik det kreves av EMK artikkel åtte.

Foreningen anbefaler derfor «departementet å avgrense den straffesanksjonerte avvergingsplikten til straffebud som har relativt enkle og klart definerte kjennemerker.»

Ingen grunn til minstestraff

Advokatforeningen er i tvil om det er hensiktsmessig å skille ut spesifikke handlinger i nye straffebud, der disse allerede er dekket av straffeloven § 156 eller 157. For eksempel er et særskilt forbud mot skyting mot politiet overflødig, da en slik handling allerede rammes av straffeloven § 156, mener Advokatforeningen.

Å innføre minstestraff for bruk av skytevåpen mot politiet er det heller ingen grunn til, mener foreningen, og peker på at skyting mot politiet og «de fleste typetilfeller departementet har i tankene, regelmessig vil innebære fengselsstraffer som langt overstiger den foreslåtte minstestraffen på tre år».

Minstestraff som ikke har tilstrekkelig grunnlag i forskning eller empiri, kan lett få et preg av symbolpolitikk, skriver Advokatforeningen i sin høringsuttalelse.

«Trusler, privatlivskrenkelser og hensynsløs atferd er allerede strafflagt»

Advokatforeningen stiller seg bak departementets forslag om å styrke vernet av brann- og redningspersonell ved brann eller andre ulykker. Derimot er foreningen skeptisk til ytterligere vern av offentlige ansatte på grunn av deres tjenesteutøvelse utover det som allerede eksisterer.

«Trusler, privatlivskrenkelser og hensynsløs atferd er allerede strafflagt, og et generelt vern som går like langt som straffelovens bestemmelser i §§ 157 og 158 om motarbeiding av rettsvesenet synes å gå svært langt uten at et klart behov har manifestert seg.»

Videre påpeker Advokatforeningen at den særlige beskyttelsen aktører i rettsvesenet er gitt, er begrunnet «i det særlige hensynet å beskytte rettsvesenet gjennom å beskytte aktørene (...)». Det handler altså ikke om å beskytte aktørene som personer, slik det er for offentlige tjenestepersoner, skriver foreningen.

Advarer mot å senke skyldkrav

Avslutningsvis understreker Advokatforeningen viktigheten av at straffelovgivningen rammer «klart lovstridig atferd», og at grensene her ikke må bli «uklare og utflytende». I uttalelsen står det:

«En kriminalisering rettet mot "annen rettsstridig atferd" mot offentlige tjenestemenn i sin alminnelighet må derfor ikke skje.»

Foreningen advarer også mot å senke skyldkravet i § 155, om vold og trusler mot offentlige tjenestemenn, til grov uaktsomhet slik departementet foreslår.

«Heller ikke dette synes begrunnet i et reelt behov. Tvert imot er det nettopp den subjektive hensikt om å påvirke tjenestehandlingen eller å «søke å» (hensiktsforsett) påvirke denne, som danner grunnlaget for den særlige og strengere straffetrusselen i bestemmelsen.»