Merete Smith er generalsekretær i Advokatforeningen. Foto: Geir Egil Skog
Merete Smith er generalsekretær i Advokatforeningen. Foto: Geir Egil Skog

Advokatforeningen vil beholde
prosedyrekravet i advokatutdanningen

Advokatforeningen vil ikke gi universitetene ansvar for den teoretiske delen av advokatutdanningen. Prosedyrekravet må beholdes, men et domstolkurs kan innføres som et alternativ, mener foreningen.

Publisert   Sist oppdatert

Da Advokatlovutvalget leverte sitt forslag til ny advokatlov for ganske nøyaktig fire år siden, ble det foreslått store endringer i advokatutdanningen.

Blant de mest kontroversielle forslagene var å innføre et halvårig teorikurs i regi av de juridiske fakultetene, og å erstatte prosedyrekravet med rollespill eller work-shops.

Forslaget er nå til behandling i Justis- og beredskapsdepartementet.

Advokatforeningens utdanningsutvalg har utformet et 18-siders notat med en rekke reformforslag som før jul i fjor var på høring i kretsene. På bakgrunn av innspillene har Advokatforeningen nå utformet et forslag til fremtidens advokatutdanning som er sendt til departementet.

I korte trekk kan forslagene oppsummeres slik:

· Advokatfullmektigen må i hovedsak jobbe i et advokatfirma i praksisperioden.

· Praksisperiode kan forlenges til tre år.

· Et domstolkurs kan være et mulig alternativ til prosedyrekravet.

· Den teoretiske utdannelsen bør skje i regi av Advokatforeningen og JUS, og avsluttes uten eksamen, men med bestått/ikke bestått.

Foretakets ansvar

Advokatforeningen støtter seg til Advokatlovutvalgets forslag om å utvide praksisperioden til tre år, og tror en utvidelse av tidsrammen vil øke sannsynligheten for at flere fullmektiger kan få oppfylt prosedyrekravet.

Samtidig foreslår de at praksisperioden kan begrenses til to år for dem som klarer å skaffe seg den påkrevde erfaringen fra retten innen den tid.

Annen kvalifiserende jobb, slik som arbeid som dommerfullmektig eller i påtalemyndigheten, bør kunne godskrives som ett av de tre praksisårene.

Foreningen foreslår også at ansvaret for den generelle opplæringen av advokatfullmektigen flyttes fra prinsipal til foretak, men at firmaet utnevner en erfaren ansatt til å være fullmektigens fadder.

Domstolkurs

Advokatforeningen mener at en oppfyllelse av dagens prosedyrekrav ikke nødvendigvis resulterer i at man blir «en dyktig aktør i domstolene». Derfor foreslår foreningen følgende:

  1. Dagens prosedyrekrav omformuleres til et krav om dokumenterbar innsikt i og/eller erfaring fra praktisk domstolsarbeid.
  2. Kravet kan oppfylles ved å ha hatt det praktiske ansvaret for gjennomføringen av to hoved­forhandlinger i sivile saker av minst en rettsdags varighet. En av disse sakene kan eventuelt erstattes med to straffesaker eller to rettsmeklinger med minst én rettsdags varighet.
  3. Det foretaket fullmektigen er ansatt i, skal gi relevant veiledning i forkant av en sak. Retten skal varsles om at fullmektigen er debutant, og retten oppfordres til å gi en tilbakemelding på arbeidet i etterkant.
  4. Det etableres et kurs i praktisk domstolsarbeid i regi av JUS som kan gjennomføres som alternativ oppfyllelse av kravet.

10-12 dager

Advokatforeningen mener at den teoretiske utdannelsen om advokatrollen bør organiseres som et ordinært kurs i regi av JUS og foreningen selv. Kurset bør handle om uavhengighet, lojalitet til klienten, faglig dyktighet og etisk standard, så vel som disiplinærordningen og profesjonsansvar.

Foreningen foreslår samtidig at man sløyfer eksamen på tampen av kurset, og heller erstatter den med en «bestått/ikke bestått»-vurdering basert på tilstedeværelse og deltakelse.

I stedet for at advokatkurset blir et helt semester langt, bør det ha en varighet på ti til tolv dager, fordelt over to til tre sammenhengende samlinger, foreslår foreningen.