Advokatforeningen i endring

Publisert   Sist oppdatert
Høyesterettsdommer Bergljot Webster leder lovutvalget, som skal presenere forslaget til ny advokatlov til departementet innen mars neste år.
Høyesterettsdommer Bergljot Webster leder lovutvalget, som skal presenere forslaget til ny advokatlov til departementet innen mars neste år.
  • Advokatlovutvalgets forslag innebærer at Advokatforeningen nedlegges i sin nåværende form, og erstattes med et advokatsamfunn med obligatorisk medlemskap for alle advokater.
  • Tilsynsrådet, Advokatbevillingsnemnden og Disiplinærnemnden foreslås lagt inn i advokatsamfunnet.
  • Advokatsamfunnet skal ikke kunne drive med rettspolitikk.
  • Rettspolitiske utvalg som Forsvarergruppen og Bistandsadvokatutvalget må organiseres som selvstendige enheter med egen kontingent, der det er frivillig å melde seg inn i.

Dette er noen av lovforslagene som utvalgsleder Bergljot Webster i august presenterte for utvalgets referansegruppe, som består av folk fra blant annet NHO, LO, Advokatforeningen, Finanstilsynet og Forbrukerombudet.

- Vi ser for oss at alle som driver fast advokatvirksomhet i Norge skal være medlem av advokatsamfunnet, unntatt gjesteadvokater og fullmektiger. Samfunnet må organiseres slik at det ikke bryter Grunnlovens og menneskerettskonvensjonens bestemmelser om at ingen kan tvinges til å være med i en forening. Dette betyr at Advokatsamfunnet ikke kan drive virksomhet som kommer i konflikt med medlemmenes tanke- , ytrings- og foreningsfrihet, sa Bergljot Webster på møtet.

I samfunnet skal også disiplinærsystemet inngå.

- Strukturen må være enkel for advokater og andre å finne frem i. Vi ønsker å samle miljøene, sier Webster.

Advokatsamfunnet må innrette sin virksomhet så den ikke krenker den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), påpekte Webster.

Utvalget ser for seg at Advokatsamfunnet skal styres på Skype eller lignende, det vil si via en digital generalforsamling der alminnelig flertall avgjør. De foreslår et advokatstyre bestående av syv personer, der advokater er i flertall, og at en generalsekretær leder administrasjonen.

- Mange fordeler

Advokatforeningens synspunkt er at de totale fordelene med å opprette et advokatsamfunn er større enn ulempene, sier advokat Toralf Wågheim.

Han er ansatt i en prosjektstilling for å jobbe med advokatloven i Advokatforeningens sekretariat. Uavhengighet til staten, effektivitet og økonomi tilsier at alle funksjoner samles på ett sted, mener han.

- Advokatforeningen, Tilsynsrådet, Advokatbevillingsnemnden og Disiplinærnemnden er uavhengige av hverandre i dag. I et advokatsamfunn vil alle disse miljøene og oppgavene behandles under en paraply, i stedet for fire. Det vil gi en mer effektiv behandling av enkeltsaker, og være enklere for brukerne å forholde seg til. Da vil man ha ett sted å kontakte. I dag mottar Advokatforeningen hver eneste dag henvendelser som skal til andre organer, for eksempel til Tilsynsrådet. Hverken advokatene selv eller brukerne har full oversikt, fordi systemet er så komplisert. Et advokatsamfunn vil være en forenkling, sier Wågheim.

At rettspolitikken foreslås løftet ut av samfunnet, er en utfordring, påpeker han.

Advokat Toralf Wågheim i Advokatforeningen oppfordrer alle medlemmer til å ta kontakt med foreningen om de skulle ha synspunkter til advokatlovutvalgets utkast. Foto: Privat
Advokat Toralf Wågheim i Advokatforeningen oppfordrer alle medlemmer til å ta kontakt med foreningen om de skulle ha synspunkter til advokatlovutvalgets utkast. Foto: Privat

- Vi mener utkastet gir en for snever anvisning på Advokatsamfunnets oppgaver, også i forhold til de begrensninger som følger av foreningsfriheten etter den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Både Sverige og Danmark har advokatsamfunn i dag hvor alle advokater er medlemmer, men der samfunnene er aktive deltakere i rettspolitiske spørsmål. Tilsvarende må gjelde for et norsk advokatsamfunn, sier Wågheim.

- Så Advokatforeningen er positiv til sin egen nedleggelse?

- Vi er positive til forslaget, men vil ikke bruke ordet nedleggelse. Det foreslås å etablere en organisasjon som skal bestå av flere miljøer som eksisterer i dag. Både praktiske og juridiske spørsmål er så langt ikke avklart, sier han.

- Bør de ansatte i Advokatforeningen være bekymret for jobbene sine?

- Vi vet foreløpig ingen ting om de praktiske konsekvensene av en mulig sammenslåing, men jeg ville ikke vært nervøs for å miste jobben. Oppgavene skal fortsatt gjøres, bare under en annen paraply.

- Hvordan skal kretsene i Advokatforeningen innlemmes i et advokatsamfunn?

- Kretser er ikke regulert i ordlyden i lovutkastet, men Advokatlovutvalget har i merknadene tatt høyde for at det kan være regionale utvalg i Advokatsamfunnet. Dette mener vi bør inn i lovteksten, i reguleringen av samfunnet, at man kan ha lokale kretser eller utvalg. En bestemmelse i rettspleieloven i Danmark regulerer regionale enheter i det danske advokatsamfunnet. Dette mener vi er nødvendig for sikre lokalt engasjement i et advokatsamfunn, sier Wågheim.

Advokatforeningen kommer nå til å gjennomgå forslaget i sin helhet.

- Vi vil spille inn våre synspunkter til utvalget, sier Wågheim.