– Det Webster sier, er at fordi Advokatforeningen ikke vil danse etter hennes pipe, så akter hun å ta livet av foreningen på en litt mer anstendig måte, sier Brynjar Østgård.
– Det Webster sier, er at fordi Advokatforeningen ikke vil danse etter hennes pipe, så akter hun å ta livet av foreningen på en litt mer anstendig måte, sier Brynjar Østgård.

Mye bra og noe dårlig

Kretsene består

Publisert   Sist oppdatert

– Lovforslaget inneholder veldig mye positivt, og Advokatforeningen er hørt på mange punkter, sier advokat Toralf Wågheim i Advokatforeningen. Andre er mer kritiske.

I sin høringsuttalelse hadde Advokatforeningen mange innvendinger mot lovutkastet, som ble presentert i juli i fjor. Blant annet foreslo utvalget at Advokatsamfunnets styre bare skulle bestå av fire advokater og tre eksterne representanter.

– Nå legger de opp til at det er advokatene som skal bestemme hvem som skal sitte i styret, og gir advokatene full kontroll med de styrende organer, i samsvar med Advokatforeningens innspill. Styret er også utvidet til femten personer, sier Wågheim.

Han er også fornøyd med at utvalget, etter foreningens oppfordring, har skrevet inn i lovteksten at Advokatsamfunnet skal verne om rettssamfunnet.

– Dette gir et klart signal om at Advokatsamfunnet skal ha en tydelig rolle i samfunnsdebatten. De har kommet oss langt i møte i hva samfunnet skal drive med, men spørsmålet er hvor grensen skal gå. Her er vi uenige i de begrensinger som flertallet legger på Advokatsamfunnets ytringsfrihet, men vi registrerer at mindretallet støtter oss ett hundre prosent, sier Wågheim.

Lovens § 50 sier at det skal etableres regionale lag som skal utføre lokalt arbeid for Advokatsamfunnet. Dette er også et punkt der Advokatforeningen har fått gehør for sine synspunkter, forteller han.

Advokat Brynjar Østgård, som i fjor høst skrev et kritisk innlegg i Advokatbladet om utkastet til loven, har flere innvendinger mot forslaget.

– Jeg ser forslaget som en ubegrunnet svekkelse av den frie advokatstanden, og et anslag mot Advokatforeningen som en fri forening, sier Østgård.

Han synes det er uklart hvilken rolle Advokatsamfunnet skal ha, og liker ikke at medlemskapet blir obligatorisk.

– Vi risikerer at Advokatsamfunnet tiltar seg en rolle som går utover Advokatforeningens virksomhet, og vi vil få en fragmentering og konkurranse mellom disse.

– Mer lokalt preg, synes Cecilie Lysbø Jacobsen.
– Mer lokalt preg, synes Cecilie Lysbø Jacobsen.

Han er også skeptisk til at samfunnet skal styres ved elektronisk avstemning, og mener modellen virker veldig sentralstyrt.

Frode Sulland, leder av Forsvarergruppen, synes at Websters NOU er en veldig grundig og solid utredning.

– Lovutkastet rydder opp og løser mange viktige spørsmål for advokatene. Det problematiske er forslaget om organisering i et Advokatsamfunn med obligatorisk medlemskap hvor det ligger begrensninger på dette samfunnets ytringsfrihet.

– Advokatene er og har vært helt sentrale i den offentlige debatten, og for Forsvarergruppen er deltagelse i den kriminalpolitiske debatten helt sentral. Dette var jo også grunnen til at vi i sin tid valgte å gå inn igjen i Advokatforeningen, nettopp for å styrke advokatenes stemme i den kriminalpolitiske debatten, sier Sulland.

Cecilie Lysjø Jacobsen, eks-kretsleder i Finnmark og tidligere medlem i hovedstyret, mener at Advokatavstemningen – som skal være foreningens øverste myndighet, og som krever at en tredel av alle advokater deltar – burde ha fått et mer lokalt preg.

– Jeg tror det vil bli krevende å få så mange til å stemme for at et vedtak skal være gyldig. Jeg synes det hadde vært bedre om det var representanter for de ulike regionale lagene som utgjorde Advokatavstemningen, mer slik Representantskapet er lagt opp i dag. Dette ville i større grad sikret et lokalt engasjement, mener Jacobsen.

MER OM ADVOKATLOV-FORSLAGET:

Foreslår to advokatforeninger

Her er nyhetene i ny advokatlov

Help forsikring: Sjokkerende konservativt