Indem advokatfirma har foreløpig ikke avvist mange saker, ettersom firmaet er nystartet. – Men det skjer. Det tar ressurser å gjøre en skikkelig vurdering, sier partner Christina Steimler og advokat Knut Martin Andreassen.
Indem advokatfirma har foreløpig ikke avvist mange saker, ettersom firmaet er nystartet. – Men det skjer. Det tar ressurser å gjøre en skikkelig vurdering, sier partner Christina Steimler og advokat Knut Martin Andreassen.

Tar "no cure, no pay" litt lenger

Indem advokatfirma lover å betale kundens saksomkostninger dersom kunden skulle tape. Etikkutvalget mener dette bryter med Regler for god advokatskikk.

Publisert

– Det prinsipielt nye er at vi strekker «no cure, no pay»-vilkårene lenger, ved at vi eliminerer klientens risiko i de sakene vi velger å påta oss, sier Christina Steimler og Knut Martin Andreassen, henholdsvis partner og advokat i Indem advokatfirma.

Firmaet, som ble formelt etablert i fjor, består av tre advokater og to advokatfullmektiger, og holder til i Oslo sentrum.

På firmaets nettsider heter det blant annet:

«I tillegg til å dekke løpende sakskostnader, vil vi også betale kundens eventuelle idømte sakskostnader dersom dette mot formodning skulle bli resultatet etter at vi har anbefalt en kunde å bringe en sak inn for de alminnelige domstoler.»

– Hvorfor skulle det være uetisk å hjelpe klienten helt frem, spør Knut Martin Andreassen.

Han har, som privatpraktiserende advokat, jobbet med personskader i nærmere tretti år.

– Da jeg drev min egen forretning, var det mange gode saker som over årene har måttet fare fordi klienten ikke tok sjansen på de økonomiske konsekvensene dersom han eller hun ikke vant frem. Man kan jo aldri gi garantier for resultater, og man er alltid nødt til å realitetsorientere klienten. Med vårt konsept trenger ikke klientene å bekymre seg, fordi det ikke er de som vil sitte igjen med svarteper dersom saken tapes, sier Andreassen.

Ettersom Indem tilbyr å dekke alle kostnader frem til saken er ferdig avsluttet i rettsapparatet, må de gjøre et grundig arbeid i å vurdere sakene før de påtar seg oppdrag.

– Enhver advokat bør foreta en vurdering av saken de påtar seg. Og våre vilkår innebærer en garanti overfor klienten at advokaten faktisk tror på saken. Det er en utfordring ved vanlig salærberegning at man påtar seg dårlige saker og begynner å fakturere. Fra et forbrukerperspektiv er dette en viktigere problemstilling, sier Andreassen.

Indems forretningsmodell krever god likviditet, påpeker Steimler.

– Personskadesaker kan gå over flere år. Vi forventer ikke å se fantastiske resultater det første eller andre året, men tenker langsiktig. Vi har eiere som satser, og som har tro på konseptet. Modellen krever en viss størrelse og litt finansielle muskler, sier Steimler.

Advokat Morten Garman i Gram, Hambro & Garman eier 75 prosent av Indem, mens Steimler selv eier de resterende 25 prosentene.

Personsskadesaker og arbeidsrett er Indem advokatfirmas hovedfokus. Firmaet har markedsført seg på nett, først og fremst i sosiale medier.

Advokatfirmaet Indem er stolte over å tilby et utvidet "no cure, no pay"-konsept. Fra venstre saksbehandler Gro Rishovd Miøen, advokatfullmektig Monica Bjøndal Andresen, advokat Knut Martin Andreassen, partner Christina Steimer (foran), advokat Mikael Petersen og advokatfullmektig Desiré Askerøi.
Advokatfirmaet Indem er stolte over å tilby et utvidet "no cure, no pay"-konsept. Fra venstre saksbehandler Gro Rishovd Miøen, advokatfullmektig Monica Bjøndal Andresen, advokat Knut Martin Andreassen, partner Christina Steimer (foran), advokat Mikael Petersen og advokatfullmektig Desiré Askerøi.

Etikkutvalget i Advokatforeningen har tidligere sagt at «no cure, no pay» er greit, men var tvilsom til såkalt betinget salær, opplyser Magnhild Pape Meringen, som leder utvalget.

Magnhild Pape Meringen er leder av Etikkutvalget.
Magnhild Pape Meringen er leder av Etikkutvalget.

[caption id="attachment_8436" align="alignleft" width="192"] Magnhild Pape Meringen er leder av Etikkutvalget.[/caption]

– Utvalget har ikke uttalt seg om det er anledning for advokaten til å dekke idømte saksomkostninger, og jeg har heller ikke funnet at dette er prøvd i disiplinærsystemet, sier Meringen.

Hun sier at Etikkutvalget ikke kjenner til Indem advokatfirma, og heller ikke kan uttale seg om hvorvidt et enkeltfirma opptrår i strid med RGA.

– Men generelt er Etikkutvalget svært kritisk til at advokater avtaler å skulle dekke eventuelle idømte saksomkostninger. Det heter i RGA pkt 2.1.2 at «en advokat må ikke gjøre seg økonomisk interessert i utfallet av et oppdrag ved at klientens krav eller en del av dette overtas av advokaten», og det er vel nettopp det som skjer om en advokat tar på seg å betale eventuelt idømte saksomkostninger. Ved at advokaten påtar seg klientens gjeldsforpliktelse, altså idømte saksomkostninger, vil advokatens personlige økonomiske interesser kunne komme i konflikt med klientens interesser, sier Meringen.

– Det er dessuten et generelt forbud mot at en advokat påtar seg kausjonsforpliktelser for en klient i RGA pkt 2.1.2. Å avtale å skulle dekke eventuelt idømte saksomkostninger vil langt på vei være det samme, sier hun.

Et slikt gjeldsansvar vil utvilsomt kunne påvirke advokatens beslutninger under en rettslig prosess, påpeker hun.

– Advokaten vil, bevisst eller ubevisst, kunne ta hensyn til at han til slutt kan sitte igjen med omkostningene. Dette kan påvirke rådgivningen om klienten bør gå til sak, om forlik skal inngås og vil også kunne sette edisjonsplikten under press.

– Nå kan det sies at det er en gradsforskjell; allerede ved «no cure, no pay» ligger det jo en økonomisk interesse, men dette er akseptert etter en avveining mot å gi klienter lettere tilgang til advokattjenester. Det å påta seg en gjeldsforpliktelse vil være å gå mye lengre, og vil etter Etikkutvalgets mening, knytte advokatens økonomiske interesse til utfallet i strid med RGA, sier Meringen.

Christina Steimler i Indem advokatfirma er ikke enig i Meringens konklusjon om at det å tilby å dekke idømte sakskostnader er i strid med RGA, og sier at det sentrale for Indem er å prøve saker firmaet har tro på, men hvor klienten ikke våger på grunn av kostnadsrisiko.

Hun viser til at punkt 2.1.2 i RGA gjelder overtakelse av det kravet som er gjenstand for oppdraget.

– Å dekke idømte sakskostnader er noe annet enn å overta hele eller deler av klientens krav, og jeg har vanskelig for å se hvordan våre vilkår rammes av denne bestemmelsen, sier Steimler.

Hun sier videre at Indem ikke påtar seg kausjonsansvar utover det som er tillatt i henhold til gjeldende regelverk.

– De fleste prosederende advokater påtar seg et kausjonsansvar i forbindelse med rettsgebyr, i enkelte tilfeller også i forbindelse med sakkyndig og tolk. Å dekke eventuelle idømte sakskostnader er noe som avtales mellom Indem og klient, og innebærer ingen sikkerhetsstillelse overfor tredjemann, sier Steimler.

Hun medgir at edisjonsplikten alltid er et tema.

– En advokat er alltid opptatt av sakens utfall, og jeg kan ikke se hvordan dette stiller seg annerledes med våre vilkår. Det er ikke et ønske fra vår side å ha en praksis i  strid med RGA, sier Steimler.