John Christian Elden, stortingsrepresentant Ingvild W. Thorsvik (V) og Marius Dietrichson mener rettsstatsprinsippene må følges.

Advokater advarer mot «Lex Breivik»

Kritiske til forslaget om å endre straffeloven for å begrense muligheten til å søke prøveløslatelse fra forvaring.

Publisert

At den forvaringsdømte 22.juli-terroristen ifølge loven har rett til å søke om prøveløslatelse fra forvaring ett år etter en dom som nekter prøveløslatelse er endelig, har skapt debatt.

Tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch foreslår å legge til et fjerde ledd i straffeloven § 44 som lyder slik: «Ved særlig stor gjentagelse for alvorlig lovbrudd som omhandlet i § 40, kan retten beslutte at ny slik sak ikke kan begjæres før det er gått inntil tre år.»

Det var i Rett 24 at Busch fremmet dette forslaget på tampen av forrige uke.

Justiskomiteens leder, Per-Willy Amundsen (Frp), har foreslått at forvaringsdømte i de mest alvorlige sakene ikke skal få mulighet til å søke om prøveløslatelse i det hele tatt.

- Ulogisk

Overfor Rett24 gir Busch uttrykk for at tidsubestemte straffer må være underlagt en viss form for domstolskontroll.

Justispolitisk talsperson i Høyre, Sveinung Stensland - som for øvrig er saksordfører for justiskomiteens behandling av advokatloven - mener at «det er ulogisk at man skal få prøve saken hvert år hvis retten er tydelig på at det ikke har vært noen forbedring», sier han til NRK.

Advokatene John Christian Elden og Marius O. Dietrichson, samt stortingsrepresentant Ingvild Wetrhus Thorsvik fra Venstre, er kritiske til forslaget.

Thorsvik har permisjon fra advokatjobb i Sørlandsadvokatene i Kristiansand og ble valgt inn på Stortinget i fjor høst. Hun sitter i justiskomiteen.

– Man skal ha adgang til å domstolsprøve hvorvidt vilkårene fortsatt er til stede i og med at dette er en så spesiell straff som det er. Det er ikke en ordinær straff. Og da er det viktig at man har adgang til å prøve det relativt hyppig, og at det er opp til en domstol, sier Thorsvik til NRK.

- Må vurderes ikke bare av fangevokteren

Forsvarergruppens leder Marius Dietrichson sier til NRK at det i realiteten gjerne går to år mellom hver gang retten vurderer prøveløslatelse i forvaringssaker.

- Vi må ikke glemme at forvaring er en livstidsstraff som løper inn evigheten, så lenge fangen vurderes som farlig.

– Da må det som et motsvar til dette være slik at forvaringen opphører når fangen ikke lenger er farlig. Det må vurderes fortløpende, ikke bare av fangevokteren – men av en domstol, sier Dietrichson til NRK.

– Jeg tenker at rettsstaten har råd til at en person som sitter på ubestemt tid i alle fall får prøve lovligheten av dette årlig. Vi har ikke behov for noe «Lex Breivik» som begrenser rettssikkerheten, sier advokat John Christian Elden.

Powered by Labrador CMS