Johnny Johansen og Ronny Lund illustrerte hvordan man kan havne på kanten med Regler for god advokatskikk uten tilstrekkelig digital kompetanse. Foto: Thea N. Dahl
Johnny Johansen og Ronny Lund illustrerte hvordan man kan havne på kanten med Regler for god advokatskikk uten tilstrekkelig digital kompetanse. Foto: Thea N. Dahl

– Det syndes mye på LinkedIn

– Å skryte av at man har bistått klient X med prosjekt Y i sosiale medier, er å bevege seg i et grenseland mot den fortrolighetsplikten vi har overfor klienten.

Publisert   Sist oppdatert

Det sa Haavind-partner Johnny Johansen og Wiersholm-partner Ronny Lund da de holdt foredrag om advokatetikk i en digitalisert hverdag under Advokatenes fagdager.

Temaet var om man kan havne på kant med Regler for god advokatskikk uten tilstrekkelig digital kompetanse. Johansen og Lund knyttet blant annet fortrolighets- og taushetspliktene opp mot advokatens bruk av sosiale medier.

– Det er ingen tvil om at sosiale medier kan brukes, både for å eksponere oss selv og ikke minst for å innhente informasjon. Spesielt sistnevnte skal man ikke undervurdere, sa Lund.

Han påpekte at det er viktig å huske på at opplysninger om klientforhold og oppdrag krever samtykke. Her syndes det spesielt mye på LinkedIn, fortsatte Lund.

– Når det gjelder eksponering i sosiale medier er det viktig å huske at informasjon om klientforhold og oppdrag i utgangspunktet krever samtykke hos klient. Tenk litt på hva vi finner, når vi eksempelvis beveger oss rundt på LinkedIn, av advokater som er stolte og ydmyke over å ha bistått klient X med Y-prosjekt, og den fantastiske jobben deres firma her har gjort. Her beveger man seg i et grenseland mot den fortrolighetsplikten vi har overfor klienten.

Grenseland

Både eksponering av oss selv og informasjonsinnhenting byr selvfølgelig på flere etiske problemstillinger, og vårt spørsmål er da i hvilken grad de advokatetiske reglene setter grenser for vår opptreden der, sa Lund.

– Vi skal som advokater unngå opptreden som er egnet til å skade standen og yrkets anseelse. Her kan vi bare lukke øynene et øyeblikk og tenke på en drøss av eksempler på at det skjer. Et eksempel som muligens kan ligge i grenseland er fra høsten 2017 da advokaten til den gang SSB-sjef Christine Meyer, Dag Steinfeld, i en litt ivrig passiar med plagsom presse, ba en journalist om å «slutte å bable».

Steinfeld har i ettertid beklaget kommentaren i et lengre innlegg på Facebook hvor han forklarte at han opplevde pressen som en «aggressive og glefsende ulveflokk», men at han likevel burde «holdt seg i skinnet.»

Minimumskompetanse

– Har vi en etisk plikt til å holde oss digitalt oppdatert? American Bar Association sier ja, mens vårt eget regelverk ikke sier noe om digital kompetanse. Likevel er RGA inne på det, sa Johansen og Lund.

De to pekte videre på en rekke RGA-punkter som har betydning for advokatens bruk av digitale verktøy og sosiale medier. Først ut var punkt 3.1.2 om å ivareta klienten og hans interesser raskt, samvittighetsfullt og påpasselig.

– Det er vår ydmyke påstand er at det ikke er mulig for oss å gjøre denne jobben uten et minimum av digital kompetanse, hverken i relasjon til kunden, motparten eller andre aktører.

Spesielt snakket de om hvordan fortrolighets- og taushetsplikten utfordres i møte med det digitaliserte samfunnet.

– Hva gjør man om man, ved en feil, mottar sensitiv informasjon eller en prosessrisikovurdering fra motparten på e-post? Vårt råd er å slette e-posten og gi beskjed til avsender.