– Fakturerbare timer og kapital-begrensninger står i veien for innovasjon

Kristoffer Sivertsen (Frp) i Justis- og beredskapsdepartementet er statssekretær for Jøran Kallmyr, og har nylig fullført en mastergrad i økonomi og administrasjon ved Universitetet i Stavanger.

Han har også bakgrunn som advokat i LIGL advokater, og førstehåndserfaring med advokatroboten IDA. Gjennom sin ferske mastergrad har han nettopp sett nærmere på bruken av legal tech og innovasjon i norske forretningsjuridiske firmaer.

Undersøkelsene, som endte i en masteroppgave, konkluderer blant annet med at fakturerbare timer og kapitalbegrensninger kan stå i veien for innovasjon.

– Advokatfirmaene er avhengige av å få omsetning og butikken til å gå rundt. Derfor er det svært sjeldent at advokatfirmaer kan fokusere ressurser helt og fullt på forsknings- og utviklingsaktiviteter. Først og fremst handler det om en «melk og brød»-tilnærming, mens satsing på innovasjon kommer etterpå, sier Sivertsen.

Utbytte vs. investeringer

Ifølge Sivertsen er det flere klosser på bremsen. Begrenset tilgang på intern kapital og restriksjoner for tilførsel av ekstern kapital med dagens advokatlovgivning, er den ene. Den andre er advokatfirmaenes frykt for å satse på legal tech. Dermed havner fakturerbare timer fort i veien for innovasjon, mener han.

– Dette gjør at nye leverandører av juridiske tjenester kan ha et konkurransefortrinn når de kan dedikere sin satsing i mye større grad på forsknings- og utviklingsaktiviteter, sier han.

– Mener du at den nye advokatlovgivningen bør gi rom for å få inn eksterne eiere i advokatbransjen?

– Masteroppgaven identifiserer at noen advokatfirmaer ser dette som en utfordring. Jeg gleder meg til å lese rapporten fra Copenhagen Economics som kommer i desember, og som vil gi et bredere grunnlag for den type vurderinger, svarer han.

Rapporten han viser til er bestilt av Justisdepartementet.

Kapital er viktig, men hos advokater har man gjerne en annen tankegang som gjør at man må ta noen avveininger. Skal man bruke midlene man har tjent inn på utbytte eller investeringer i firmaet, spør Sivertsen.

– Det handler om hvor mye man prioriterer advokater til å jobbe med juridiske problemstillinger, og hvor mye man prioriterer at de skal jobbe med teknologiske løsninger. Kjøper man en teknologi utenfra må man likevel putte jussen sin inn i det, og gjøre det til det juridiske produktet man skal ha. Det er din kunnskap som må inn, og prioriterer man ikke dette nok, prioriterer man heller ikke å ta det videre.

Ad hoc-preget tilnærming

I masteroppgaven har Sivertsen intervjuet åtte advokatfirmaer. Blant dem finner vi bedrifter som EY Law, BAHR Leap og Wikborg Rein. Han finner at innovasjon er spredt rundt i organisasjonene, og at flere har en ad hoc-preget tilnærming til den.

– Det er varierende hvor involvert ledelsen er. Legal tech med implisitt kunnskap blir i tillegg kjøpt fra eksterne aktører. Det gjør at det kan bli et spørsmål om investeringskostnader mot antall kroner i utbytte.

Sivertsen mener advokatfirmaer i liten grad har en formell struktur for forskning- og utviklingsaktiviteter.

– Dette skiller seg ikke ut fra øvrige kunnskapsintensive tjenester i sammenlignbare bransjer. Uansett gjør det at advokatfirmaer er avhengige av å kjøpe legal tech og å tilegne seg kunnskap fra eksterne aktører, sier han.

Gjerdesitterne

Advokatfirmaene som ikke fokuserer på innovasjon eller bruk av legal tech, uttrykker en usikkerhet om hva de får igjen for bruk av teknologi - og hvor de skal med den. De er «gjerdesittere» som ikke hopper på bølgen før den er nærmere stranden, påpeker han.

– De vet at de må ta høyde for det som kommer, men holder tilbake til de har bedre svar på hva de faktisk får igjen for investeringene. Mange advokatfirmaer som fortsatt sitter på gjerdet, risikerer å falle kraftig bakpå dersom de hopper på legal tech-bølgen for sent. Nye leverandører av juridiske tjenester gjør at selv den mest tradisjonelle familierettsadvokaten må forholde seg til legal tech og konkurransen som følger, sier Sivertsen.

Ingen er for sent ute - ennå

Sivertsen er likevel optimistisk på vegne av advokatbransjen.

– Det er noen som har begynt å ta dette aktivt i bruk, men foreløpig er det fremdeles mye snakk. Snakk er bra, men på et eller annet tidspunkt må det skje noe mer – og det tror jeg kommer.

– Jeg tror vi kommer til å se en mer tilgjengelig og effektiv advokatbransje, og helt andre leveransemåter enn nå, og at norsk advokatbransje vil bli styrket. Det vil fortsatt være behov for advokater for å gjøre konkrete vurderinger. Jeg tror ennå ikke vi har kommet så langt at vi kan begynne å snakke om at noen er for sent ute.