– Advokatene ledet an rettsutviklingen

Hvorfor har advokater og aktoratet en mer respektfull relasjon og et bedre samarbeid i Høyesterett enn i de underliggende instansene, undrer Tor-Aksel Busch. Mer om det følger.

Men først; da han gikk av i oktober 2019, satte Busch punktum for en lang karriere i påtalemyndigheten, først som politifullmektig, senere statsadvokat, assisterende riksadvokat og Norges lengst regjerende riksadvokat.

Han har prosedert mot forsvarerlegender som Alf Nordhus (1919-1997) og Olav Hestenes (1930-1996) og har det han kaller et langt bekjentskap til norske advokater.

– Jeg har fulgt norske advokater tett etter at jeg aktorerte min første straffesak i 1976, og har mange gode minner fra samarbeidet med advokatene. De er faglig flinke, og opptatt av å være rettstatens tjenere, det er det helt dominerende inntrykket, sier Busch til Advokatbladet.

Roser forretningsadvokater

Norske advokater har i stor grad bidratt til å trekke frem det internasjonale perspektivet i strafferetten, mener han.

– Advokatene ledet an, her var påtalemyndigheten på ingen måte i førersetet. En del av utviklingen må tilskrives tradisjonelle forretningsadvokater med forsvareroppdrag i økonomiske straffesaker. Det vil sikkert være flere som er uenige med meg i disse betraktningene, og enkelte strafferettsadvokater har absolutt også hatt en rolle i dette, det er det ingen tvil om. Men jeg vil gi ros til forretningsadvokatene som bidro til å løfte det internasjonale perspektivet inn i norske straffesaker.

Dette skal rettsstaten som sådan være glad for, for dette er en viktig utvikling, mener Busch.

Samtidig er sakene bare blitt mer og mer omfattende, peker han på.

– Vidløftiggjøring av saker er et tema jeg prøvde å jobbe mye med i min tid som riksadvokat, men helt uten å lykkes. Jeg synes utviklingen på ingen måte bremser opp, men har fortsatt i dette sporet. Det har blant annet sammenheng med at rettskildebildet er blitt mer komplekst og internasjonalt.

Hardere konkurranse

Straffesaker tar generelt for lang tid, mener han.

– Jeg synes at vi alle har et ansvar for å bidra til at straffesakene skal gå raskere. Det er åpenbart at min gamle etat må feie for egen dør, men det er også lett å legge noe ansvar på advokatene. Vi holder generelt for lenge på med spørsmål som får helt minimal betydning i rettssakene.

Kriminalpolitikken og strafferetten har hatt en voldsom utvikling siden Busch hadde sin første sak på syttitallet. Kriminalpolitikken er blitt sterkt politisert, og antall lovendringer har økt voldsomt. Det var også langt færre advokater som jobbet med straffesaker.

– Da jeg begynte, var det en engere gruppe som jobbet med straffesaker, de hadde god indre opplæring og disiplin. Klientnapping og den slags fantes ikke, det hørte vi ikke om engang. Så er det blitt flere og flere som engasjerer seg i strafferetten. Konkurransen mellom advokater er blitt noe hardere.

For klientene er det et gode at de har flere advokater å velge mellom, understreker han.

– Men når konkurransen hardner til, kan enkelte bli fristet til å ta noen snarveier for å få de lukrative sakene og klientene. Vi har jo dessverre sett at advokatstanden har hatt noen utro tjenere, på samme måte som i politiet. Slik er det viktig å rydde godt opp i. Men dette skygger ikke for helhetsinntrykket, nemlig at advokater gjennomgående holder en meget høy standard.

Norske advokater har et godt rykte, mener han.

– Noen beskyldes for å ta seg alt for godt betalt og tjene fryktelig mye penger, men dette gjelder i så fall en veldig liten gruppe. Kommer man litt ut av hovedstaden, så er det et helt annet bilde som tegnes, sier Busch.

Annen tone i Høyesterett

Noe han har undret seg over, er hvor forskjellig relasjonen mellom advokaten og aktoratet er i Høyesterett, sammenlignet med i de øvrige domstolene.

– Samarbeidet mellom advokaten og aktoratet er tettere for Høyesterett enn det er ved de andre domstolene. I den grad den diagnosen er riktig, har jeg undret meg over hvorfor det er slik. Det kan ha sammenheng med at Høyesterett ikke skal prøve skyldspørsmålet, men det kan også ha sammenheng med at aktor og forsvarer har større respekt for Høyesterett, og er mer opptatt av å gjøre et fordelaktig og godt inntrykk der, enn det de er i de andre domstolene.

Han tror at både tingrett og lagmannsrett ville ha tjent på et tettere samarbeid mellom partene, og viser til samarbeidet han selv hadde som aktor med Alf Nordhus.

– Det kunne vært egnet som veiledning også i dag. Han var opptatt av man skulle få sakene godt gjennom, og angrep der det var svakheter i påtalemyndighetens bevisbilde, men konsentrerte seg om dette og ikke om uvesentligheter. Vi hadde en god og inspirerende tone under rettssakene, også i pausene. Vi hadde replikkutvekslinger som jeg husker den dag i dag.

På spørsmål om han mener advokater gjør jobben sin som voktere av rettsstatens prinsipper, svarer han både ja og nei.

– Dette er en utfordrende problemstilling. Det er jo ikke sikkert at klientens interesser nødvendigvis er de samme som rettstatens. I dette spenningsforholdet står advokaten, enten man vil eller ikke, i en lang rekke saker, det vil man aldri kunne eliminere. Det gjelder å finne en slags gyllen vei.

Taus om ransaking

I kjølvannet av den omdiskuterte rusreformen klargjorde Buschs etterfølger, riksadvokat Jørn Sigurd Maurud, i april at politiet ikke har anledning til å ransake personer som besitter narkotika til eget bruk, og heller ikke deres boliger eller mobiltelefoner.

Maurud har pålagt samtlige statsadvokatregioner å gjennomgå egne rutiner og kartlegge i hvilken utstrekning dagens praktisering av ransakingsreglene avviker fra føringene.

Tor-Aksel Busch ønsker ikke å uttale seg om dette.

– Jeg har helt bevisst ikke deltatt i den debatten. Det er visse ordskifter en pensjonist ikke skal gå inn i.