ADVOKATANSVAR

Illustrasjonsfoto/iStock:
Illustrasjonsfoto/iStock:

Ansvar for salær utover forsikringsdekning

En kvinne ble utsatt for yrkesskade og fikk advokatbistand til å forfølge et erstatningskrav mot et forsikringsselskap. Bare deler av advokatkostnadene ble dekket av selskapet. Klienten måtte selv dekke det vesentlige av salæret som oversteg dekningen.

Publisert

Dette fremkommer i en dom fra Borgarting lagmannsrett 15. november 2019 (LB-2018-134438). Bakgrunnen for saken var at en kvinne (A) hadde inngått avtale med et advokatfirma (B) om juridisk bistand i forbindelse med en yrkesskade.

Advokaten utarbeidet oppdragsbekreftelse, og begynte arbeidet. Advokatfirma B sendte løpende fakturaer for bistanden til klienten og til forsikringsselskapet som var ansvarlig for yrkesskaden. Advokaten mottok a konto-utbetalinger fra forsikringsselskapet på 103.295 kroner. A foretok ingen betalinger.

Etter hvert ønsket klienten å bytte advokat. Advokatfirma B sendte da brev til forsikringsselskapet og ba om utbetaling av utestående salær på 148.787 kroner. Beløpet ble ikke betalt. A inngikk senere forlik med forsikringsselskapet, men fikk ikke dekning for de utestående advokatkostnadene. Advokatfirma B fikk ikke betalt salæret av A, og tok da ut stevning mot A med krav om betaling.

A anførte at B ikke kunne kreve mer salær av henne enn det som ble dekket av forsikringsselskapet. Uansett måtte salæret reduseres fordi bistanden fra advokaten var mangelfull, fordi salærkravet var uforholdsmessig, og fordi A ikke tidlig nok ble gjort kjent med at hennes ønske om omfattende bistand ikke kunne påregnes å bli dekket av forsikringsselskapet.

Advokatfirma B fastholdt betalingskravet. I Asker og Bærum tingrett ble A dømt til å betale restsalæret, med unntak for 25.000 kroner. A anket dommen til lagmannsretten.

Klientens ansvar

Lagmannsretten kom til at A i utgangspunktet var ansvarlig for alt salær, også salær som forsikringsselskapet ikke hadde dekket. Lagmannsretten viste til at det var A som var klient. Videre fremkom i oppdragsbekreftelsen at advokatfirmaets krav på salær ikke var begrenset til det beløpet som forsikringsselskapet etter sine vilkår ville dekke.

Lagmannsretten kunne ikke se at advokatoppdraget var misligholdt av B. Retten fant det sannsynlig at advokaten både hadde sørget for nødvendig framdrift og adekvat oppfølging av klienten. Videre mente lagmannsretten at salæret sto i et rimelig forhold til oppdraget og arbeidet som hadde blitt utført. Selv om salæret kunne fremstå høyt sett hen til erstatningskravet, måtte salærets størrelse også ses i lys av at A hadde ønsket omfattende bistand.

A fremstod i så måte som en «krevende klient» som gjorde at advokaten måtte bruke mer tid enn nødvending.

Opplysningsplikt

Lagmannsretten kom likevel til at salæret måtte reduseres noe.

Videre mente lagmannsretten at salæret måtte reduseres noe fordi A ikke i tilstrekkelig grad hadde fått beskjed om at «merarbeid» var noe hun ikke kunne regne med at forsikringsselskapet ville dekke. Først på et senere tidspunkt i bistanden ble A informert om dette, ifølge lagmannsretten.

B hadde også en særlig oppfordring om å gi slik beskjed, siden A hadde tilkjennegitt at hun hadde en svak økonomi. På denne bakgrunnen gjorde lagmannsretten en skjønnsmessig reduksjon i salæret med femten prosent.

A ble således dømt til å betale 106.250 kroner, med tillegg av renter. Advokatfirma B ble videre tilkjent sakskostnader for lagmannsretten med 106.118 kroner. Sakskostnader for tingretten ble ikke tilkjent. Dommen er rettskraftig.