– Hjelp meg, jeg er uskyldig, sa den rumenske kvinnen til Advokatbladet. Kvinnen har gitt tillatelse til bruk av bildet via sin oppnevnte advokat, Kai Vaag. Foto: Nina Schmidt
– Hjelp meg, jeg er uskyldig, sa den rumenske kvinnen til Advokatbladet. Kvinnen har gitt tillatelse til bruk av bildet via sin oppnevnte advokat, Kai Vaag. Foto: Nina Schmidt

– Ulovlig å fengsle uten advokat

Brudd på EMK

Publisert

Her blir en rumensk kvinne fengslet uten advokat til stede i Oslo tingrett. Ulovlig, og et brudd på menneskerettighetene, mener Advokatforeningen.

– Hva kan jeg gjøre? Jeg trenger hjelp av en advokat, sa kvinnen gjennom sin tolk, etter at Oslo tingrett avgjorde at hun skulle varetektsfengsles i fire uker.

På Rettshjelpsaksjonens første dag ble det avholdt syv fengslinger i Oslo, fem av dem uten forsvarer. En av dem som ble fengslet, var en rumensk kvinne som oppga at hun bodde i parker i Oslo.

Kvinnen var siktet for grovt tyveri, og ga inntrykk av at hun slet med å oppfatte dommerens fengslingskjennelse. Flere ganger avbrøt hun tolken, og stilte spørsmål direkte til dommeren. Da rettsmøtet var over, brøt hun ut i krampegråt, og hevdet at hun var uskyldig.

Leder i Aksjonsutvalget, Arild Dyngeland, stod på stand i Bergen sammen med Paal-Henrich Berle under Rettshjelpaksjonen i 2015.
Leder i Aksjonsutvalget, Arild Dyngeland, stod på stand i Bergen sammen med Paal-Henrich Berle under Rettshjelpaksjonen i 2015.

Å fengsle uten forsvarer et brudd med menneskerettighetene (EMK), mener Advokatforeningen.

Erik Keiserud, Frode Sulland, Arild Dyngeland og Marius Dietrichson har foretatt en juridisk utredning av domstolens adgang til å gjennomføre fengslinger uten forsvarer til stede. I et innlegg i Aftenposten viser de til en fersk Høyesterettsdom fra i sommer som slår fast at straffeprosesslovens ordlyd om at siktede «så vidt mulig» skal ha forsvarer, skal forstås i samsvar med EMK.

Les Advokatforeningens utredning her.

I 2008 slo den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) fast at «oppnevnelse av forsvarer er et fundamentalt krav i den sammenheng», skriver de fire advokatene.

«Ut fra dette er det etter vår oppfatning ikke adgang for domstolene til å fengsle siktede uten forsvarer tilstede», skriver de.

Arild Dyngeland, leder i Aksjonsutvalget, er spent på hvordan siktede - uten trening og forhåndskunnskap om fengslingsvilkår - skal representere seg selv, og om de får nok dokumenter, tid, oversetting, og så videre.

– Fryktelig mange er ute av stand til å føre sin egen sak. Det håper vi retten tar hensyn til. Vi har liten forståelse for at plikten til å behandle varetektsbegjæringer skal gå foran plikten til å sørge for en rettssikker behandling med forsvarer tilstede. Det er en menneskerett, sier Dyngeland.

– Rettighet mot rettighet

Sorenskriver i Bergen, Kari Johanne Bjørnøy, sier domstolene etter strprl. § 98 har en plikt til å prøve å skaffe forsvarer til veie.

– Siktede skal så vidt mulig ha forsvarer. I dette ligger det en aktivitetsplikt, og det er ut fra denne vi har reagert, sier sorenskriveren.

At gjennomføring av fengslingsmøte kan være rettighetsstridig, er et spørsmål om å sette rettigheter opp mot hverandre, sier hun.

– Siktede har også rett til å bli fremstilt for dommer så fort som mulig.

I en epost til 65 advokater og advokatkontorer i Oslo ba Oslo tingrett advokater som var villige til å påta seg forsvareroppdrag i aksjonsuken, om å ta kontakt.

– Et forsøk på å så splid mellom advokatene, kommenterte Frode Sulland.

Dette avviser sorenskriver i Oslo, Geir Engebretsen.

– Jeg mener at vår henvendelse er holdt i en helt nøytral form. Vi har lagt til grunn at henvendelsen fra oss var nødvendig for å kunne konstatere om det ville være mulig å skaffe forsvarer eller ikke, som jo er lovens kriterium. Hvis vi ikke hadde henvendt oss til de advokatene som er mest brukt – et helt nøytralt utvalg av forsvarere – mener vi at vi ikke hadde fulgt Straffeprosesslovens paragraf 98, som sier at domstolen «så vidt mulig» skal forsøke å skaffe forsvarer. Hvis vi ikke hadde gjort noen tiltak for å finne ut om dette var mulig, så ville vi jo ikke fulgt loven. Dette er det relativt enkle resonnementet vi følger, og vi mener at det holder juridisk, sier Engebretsen.

– Nå kommer det anker i disse sakene, og da vil vi i løpet av kort tid få en vurdering fra Borgarting lagmannsrett, og den blir det interessant å se, sier Engebretsen.