ADVOKATBLADETS JULESPALTE

Monica Mæland (H) begynner i Schjødt i april. Hun ser frem til å jobbe som advokat igjen.

- Jeg sitter i glasshus

– Jeg er ikke redd for å jobbe, sier tidligere justisminister Monica Mæland (H). Men å bestemme seg for å bli advokat igjen, etter 22 år i politikken, var ikke et enkelt valg. Les hvem som er hennes faglige forbilde, på hvilket område hun mener rettstilstanden bør endres fortest mulig – og hvordan hun opplevde kritikken mot korona-loven.

Publisert

- Gratulerer med advokatjobb i Schjødt! Var det et tilbud det var vanskelig eller lett å takke ja til?

– Jeg gjorde noen veldig grundige og vanskelige vurderinger før jeg takket ja. Å skulle gå tilbake til advokatbransjen virket ganske fjernt for meg. Jeg hadde også andre, spennende tilbud, så jeg brukte en del tid på å gruble og tenke. Men da jeg først hadde bestemt meg, så føltes det veldig riktig. Jeg skal ha tilhold i Bergen, der jeg bor, men med en del reiseaktivitet til Oslo.

– Kjente du til Schjødt fra før?

– Ja, det er klart, det er jo Norges største advokatfirma, og jeg kjenner noen personer i firmaet, blant annet i Bergen. Men jeg kjente det ikke noe mer enn andre advokatfirmaer med kjente navn.

– Du var statsråd under hele Solberg-regjeringen; først som næringsminister fra 2013 til januar 2018, deretter kommunal- og moderniseringsminister, og så justisminister fra januar 2020. Hvilken av de tre statsrådpostene var den mest utfordrende?

– Hver post har hatt sine utfordringer. Jeg føler at jeg har fått være med på en fantastisk spennende reise. Da jeg var i Næringsdepartementet, opplevde vi oljekrisen som var dramatisk for veldig mange, og i Kommunal- og moderniseringsdepartementet arbeidet jeg både med regionreformen og kommunereformen.

Monica Mæland (53)

Tittel: Advokat i Schjødt fra 14. april 2022

Bosted: Bergen

Opprinnelig fra: Bergen, men oppvokst i Arendal

Sivilstatus: Gift, to barn på 15 og 20 år

– Jeg kom så til Justis- og beredskapsdepartementet rett før koronakrisen var et faktum, så jeg vil si at hvert departement har hatt sine utfordringer. Men jeg føler meg veldig privilegert som har fått lov til å sitte i regjering og ta viktige avgjørelser og veivalg gjennom åtte år. Jeg ville ikke ha vært en eneste dag foruten.

– Du var justisminister da Norge stengte ned. Kan du beskrive hvordan du opplevde å skulle lede arbeidet med å lage et juridisk rammeverk for landets håndtering av pandemien?

– Det var en helt ny og veldig alvorlig situasjon som handlet om liv og død. Da var jeg utrolig glad for å være i et departement med så dyktige medarbeidere - med stor arbeidskapasitet. Departementet har jo ansvar for å lede kriser, og ansvaret spenner over flere samfunnsområder. Det å ha så erfarne folk rundt seg, betydde enormt mye.

– Vi måtte ta mange vanskelige avgjørelser. Ved å stenge ned, var vi jo med å etablere et samfunn som vi egentlig var sterkt imot, men det var helt nødvendig for å håndtere situasjonen, og for å sørge for at folk ikke ble syke og døde. Det var veldig dramatisk.

– Regjeringens opprinnelige forslag til korona-lov ble kritisert av flere jurister som mente at loven på flere områder gikk for langt. Hvordan reagerte du på dette «jurist-opprøret», som det ble kalt i flere medier?

– Jeg opplevde nok dette ganske annerledes. Jeg opplevde ikke noe «opprør», men en sunn, demokratisk debatt. Refleksene skal reagere når man kommer i en slik situasjon som den vi hadde.

- Det var en dramatisk lov. Lovavdelingen ledet arbeidet på embetsnivå og gjorde grundige vurderinger. Vi jobbet tett på aktørene i arbeidslivet og alle de parlamentariske lederne gjennom noen intense døgn. Vi gjorde det fordi det var helt nødvendig, og vi fikk også et enstemmig vedtak i Stortinget en lørdag formiddag. Alle forstod hvor alvorlig situasjonen var, og vi jobbet tett og tverrpolitisk for å få alt på plass.

– Det var ingen av oss som ønsket å ha regler som gikk lenger, eller varte lenger, enn nødvendig. Jeg tror at historien har vist at dette var et regelverk som bare ble brukt da vi måtte. Det var en styrke for rettsstaten at vi stod sammen og jobbet på tvers. Vi kom frem til gode kompromisser.

– Hvor mye jobbet du fra mars 2020 og frem til sommeren?

– Jeg og veldig mange andre – i embetsverket, departementene, direktorater og kolleger i regjeringen - jobbet hele tiden, med unntak av de timene vi sov. De fleste av oss gikk i koma og lå på lading noen timer hvert døgn. Det ble nedlagt enormt mye arbeid. Men vi stod i en helt historisk krise, og det var helt nødvendig å være på.

– Hva betydde det for deg å være den justisministeren som la frem proposisjonen til landets første advokatlov, etter at lovforslaget hadde ligget seks år til behandling i departementet?

– Det var viktig å få gjort mest mulig arbeid ferdig før valget. Jeg kom på den 24. januar 2020, og selv om vi drev med koronahåndtering hver eneste dag i tiden etter 12. mars, så fikk vi unna rundt tre hundre andre saker. Det var viktig for meg, og noe jeg er veldig stolt av, for vi hadde en politisk plattform å levere på. Advokatloven lå på overtid, og det var etterlengtet å få på plass et godt og moderne rammeverk. Så det var et mål å få levert mange store saker, og advokatloven var en av de større.

– Hva er det mest kontroversielle i proposisjonen, etter din mening?

– Sannheten er at den fremsto som ganske lite kontroversiell helt til rett før departementet skulle sende over proposisjonen til Stortinget. Litt sånn fem over tolv, vil jeg si, opplevde vi at en del i advokatbransjen likevel var uenige i reglene som vi foreslo knyttet til styreverv. Forslaget hadde vært gjennom både en høringsrunde og prosesser i forkant, men det hadde vært lite debatt. Men helt mot slutten ble det kontroverser. Proposisjonen ble derfor utsatt i noen uker, ettersom flere ønsket å komme med innspill. Det var et mål å få med disse.

– Du har vært heltidspolitiker siden 1999. Hvordan blir det å gå ut av politikken og inn i næringslivet?

– Det blir veldig spennende! Jeg har selv valgt å gå ut av politikken, i den forstand at jeg ikke stod på valg til Stortinget. Jeg ønsket å gå videre. Jeg har hatt en fantastisk tid i politikken, men alt har en slutt. Jeg gleder meg veldig til å jobbe i næringslivet, det blir spennende, og sikkert en bratt læringskurve. Men det har jeg også hatt i departementene jeg har ledet, og jeg er ikke redd for å jobbe. Så dette gleder jeg meg til.

– Du har opplevd å ha stor personlig popularitet som politiker, spesielt da du var byrådsleder i Bergen. Har du en formening om hva som er hovedårsaken til dette?

– Nei, det har jeg ikke noen formening om. For meg er politikk teamarbeid, og det er noe jeg ser frem til i Schjødt også. Det er veldig sjelden at resultater skyldes enkeltpersoner alene. De skyldes heller jobben man gjør sammen. I Bergen tror jeg at det hjelper på populariteten å være bergenser, og å være veldig tydelig i hva man sier og mener.

– Men du er ikke bergenser?

– Jo, jeg er født i Bergen! Jeg pleier å kalle meg en bergenser med talefeil. Jeg var tre år gammel da vi flyttet sørover, og så flyttet jeg tilbake for å studere, og siden har jeg bodd her. Jeg vokste opp i Arendal.

– Hva kommer du til å savne mest fra din tid i politikken?

- Vi lå på lading noen timer hvert døgn, ellers jobbet vi, forteller Mæland om de første månedene av pandemien.

– Menneskene jeg jobbet med. Både politiske kolleger i regjeringen, i andre partier og på Stortinget og i embetsverkene; så mange fantastiske folk. Men også det å delta i politiske prosesser, som jeg synes er noe av det mest spennende man kan gjøre hvis man er politisk interessert, og det har jeg vært siden jeg var veldig ung.

– Hvilke forventninger har du til din nye jobb som advokat?

– Jeg er veldig, veldig spent og har kjempelyst til å ta fatt. Men jeg har fått karantene frem til 14. april. Jeg gleder meg til å bli kjent med kolleger og saker, og til å møte nye utfordringer.

– Hva bruker du tiden til mens du er i jobb-karantene?

– Jeg har gjort et godt stykke opprydningsarbeid i heimen, etter å ha pendlet i åtte år. Jeg har laget hjemmekontor, og pakket ut det jeg hadde med meg fra kontoret i Oslo og fra leiligheten der. Og så har jeg brukt tid på å være mamma, venninne, søster og kone. Det har vært veldig fint. Kjøkkenet er ikke mitt bord, men jeg er godt til å rydde. Datteren min og jeg har laget to sorter julebakst, og så har tante ordnet med de fem andre slagene. Så har jeg lest masse, og trent – dagene har flydd av gårde!

– Hva mener du om advokat-streiken?

– Jeg har selvsagt fått med meg hva som skjer, men jeg sitter i glasshus i den forstand at jeg ikke foreslo å oppjustere advokatsalæret. Jeg forstår argumentet til advokatene, men innenfor de rammene vi hadde, gjorde jeg andre prioriteringer. Og det må jeg innestå for nå.

– Bør Norge ta i bruk korona-sertifikat?

– Ja, det er jeg for! Rett og slett slik at de som ikke tar vaksine, kan ta en test og få sertifikatet. Hvis dette kan gjøre det lettere for næringsliv og kulturliv, så mener jeg det ville være bra.

– På hvilket område bør rettstilstanden endres fortest mulig?

– I dag er det i underkant av to tusen personer som går med alarm fordi de lever i frykt. Så det bør snarest mulig komme på plass et system hvor det er voldsutøver – gjerningspersonen – som får ansvar for å trygge offeret, ikke offeret selv. Som justisminister ivret jeg veldig for å øke bruken av omvendt voldsalarm. Derfor sendte vi ut et forslag om dette.

– Hvem er ditt faglige forbilde?

– Else Bugge Fougner. Hun er en stor helt som jeg har veldig stor respekt for. I tillegg til at hun er faglig dyktig, er hun også en kjekk person å være sammen med.

Else Bugge Fougner var landets femte kvinnelige høyesterettsadvokat, og var justisminister (H) i regjeringen Syse. - Å legge til rette for at kvinnelige advokater har samme muligheter som menn, har vært noe av det mest meningsfylte i mitt virke, sa hun til Advokatbladet tidligere i år.

– Har du en fun fact om deg selv som ikke så mange vet om?

– Jeg vet ikke hva folk vet om meg, men jeg tror det er få personer som har lest flere krimbøker enn meg. Jeg har veldig mange favoritter, og derfor må vi hele tiden bygge bokhyller hjemme hos meg. Nå har familien gitt meg forbud mot å kjøpe bøker, så jeg må nok skaffe meg et lånekort på biblioteket. Men jeg er veldig glad i å gå i bokhandlene. Jeg leser når jeg har en pause, om det er på fly, tog, eller om kvelden.

– I høst har jeg lest de nyeste bøkene til Anne Holt og Chris Tvedt. Jeg synes det er masse bra norsk krim, vi har mange flotte forfattere. Men det siste årets favoritt er nok Richard Osman, han har skrevet fabelaktige, britisk krimhumor. Særlig vil jeg anbefale Torsdagsmordklubben, den er helt fantastisk.

– Jeg har også brukt døgnet på å lese dokumenter fra Stortinget og regjeringsapparatet, så det er ikke mangel på variasjon i mitt repertoar. For meg er krimverdenen en liten virkelighetsflukt.

– Hvem fortjener en juleblomst i år for sin innsats for rettsstaten?

– Jeg synes at veldig mange fortjener en blomst for det arbeidet de har gjort innenfor de krevende koronarestriksjonene, enten det er politi, aktorer, dommere eller rettsbetjenter: De har alle sørget for å holde hjulene i gang, slik at vi hele veien har visst at vi er trygge, og at noen stiller opp for oss. Politiet har gjort en fabelaktig innsats, men jeg vil gjerne si heia til alle som jobber i og for rettsstaten.

– Hva er ditt beste juleminne?

– Det tror jeg var den gangen det ikke lå en spesiell gave under treet til søsteren min og meg. I stedet ble vi bedt om å gå opp på barnerommet, som vi delte. Der stod det en sparkstøtte til hver, oppstilt ved sengene våre. Heldigvis var det snø, så vi fikk brukt dem med en gang.

– Hva skal du gjøre i julen i år?

– Vi skal være på hytta på Hovden sammen med min søster og nevø, hvor vi har vært annenhver jul i vel tjue år, etter at moren min plutselig døde. Og så er vi annenhver jul i Bergen, med min manns familie.

– Din favoritt julefilm eller jule-serie?

– Her er jeg veldig lite kreativ, men det er filmen Love Actually. Den må jeg se.

Powered by Labrador CMS