ADVOKATBLADETS JULESPALTE

Førsteamanuensis Sofie Høgestøl klar for jul under en podcast-innspilling.
Førsteamanuensis Sofie Høgestøl klar for jul under en podcast-innspilling.

– C er ikke en dårlig karakter på jussen!

– Vi er ikke flinke nok til å vise frem bredden i jussyrket. Det er nesten så jeg vurderer å skaffe meg en t-skjorte der det står «du kommer til å få jobb selv om du har C-snitt!», sier førsteamanuensis Sofie Høgestøl.

Publisert

Hun er både jurist med doktorgrad, Venstre-politiker, har vært varamedlem i Nobelkomiteen og USA-ekspert i NRK. Høgestøl er bare 35, men karrieren har allerede skutt fart på flere fronter.

I 2013 flyttet hun tilbake til Norge etter å ha bodd store deler av livet i USA.

– Donald Trump har jo viklet seg inn i et utall juridiske problemstillinger, så det har vært spennende å følge det som skjer der borte – både før og etter presidentvalget. Samtidig har jeg masse indre USA-motstrid, for det å kommentere USA er egentlig litt som å være med på Paradise Hotel. Jeg har gått mange runder med meg selv og lurt på om folk kom til å ta meg som en seriøs forsker etter dette, men foreløpig har det gått veldig fint!

– Jobber med studiemiljøet

I dag har hun funnet seg godt til rette i akademia, og jobber som førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet i Oslo – en stilling du gjerne har til du dør, ifølge hun selv.

– Jeg elsker studentene mine – de er den beste delen av jobben min! Men studiemiljøet på jussen er ikke nødvendigvis det beste, og det er ikke til å legge skjul på at det dessverre har utviklet seg et ganske heftig karakterpress blant veldig mange. Det er synd, og jeg synes ikke vi har vært flinke nok til å eksponere studentene for bredden i jussyrket og alle kule jobbene som fins der ute. Veldig mange av disse jobbene krever jo ikke spesielt høyt snitt heller.

Selv er Høgestøl opptatt av å skape en arena for studentene der det er greit å vise sårbarhet og synes at ting er vanskelig.

Jeg har følt meg dum og utilstrekkelig før, og jeg vet at hvis jeg ikke greier det på første, andre eller tredje forsøk, så greier jeg det kanskje på det fjerde.

Sofie Høgestøl

– Alle som kommer inn på jusstudiet er flinke, og de fleste er jo vant til å få femmere og seksere i alle fag. Mange får gjerne et sjokk når de begynner å studere og ikke nødvendigvis får toppkarakterer lenger, og da er det så viktig at de skjønner at C faktisk ikke er en dårlig karakter på jussen! Det er nesten så jeg vurderer å skaffe meg en t-skjorte der det står «du kommer til å få jobb selv om du har C-snitt!».

– Må tørre å føle seg dum

Følelsen av å kjenne seg dum og utilstrekkelig er også velkjent for Høgestøl, og hun har flere ganger fortalt åpent om hvordan dysleksidiagnosen har påvirket selvfølelsen på godt og vondt.

– Gjennom ungdoms- og studietiden har jeg etter hvert klart å skaffe meg selvdisiplin og gode arbeidsrutiner som har gjort det enklere å håndtere dysleksien. Nå skriver jeg jo lange fagartikler både på norsk og engelsk uten at noen ville merket det. Det verste for meg har egentlig vært at mange har en tendens til å sette deg i en boks, og at du automatisk flyttes fra «kan klare» til «kan ikke» med en gang de får vite om diagnosen. De gjør det jo ikke for å være ekle, men mye handler nok om uvitenhet, tror jeg.

Sofie Høgestøl er klar for jul!
Sofie Høgestøl er klar for jul!

Dysleksien ble en fordel

I arbeidet med doktorgraden opplevde hun tvert imot at dysleksien ga henne et fortrinn.

– Når du skriver doktorgrad jobber du blant veldig flinke folk, og du skal skape noe eget, forske og komme opp med nye ideer. Mange føler selv at de feiler hele tiden, og det er jo veldig stressende å føle seg dum – særlig for skolevinnere som kanskje ikke har møtt denne veggen tidligere.

– Selv møtte jeg denne veggen allerede på ungdomsskolen. Jeg har følt meg dum og utilstrekkelig før, og jeg vet at hvis jeg ikke greier det på første, andre eller tredje forsøk, så greier jeg det kanskje på det fjerde. Det er viktig å tørre å føle seg dum i akademia, og lære seg å stå i disse følelsene. Man kommer seg alltid gjennom det!

– Rustes for en bransje i endring

Til stressede studenter har Høgestøl flere oppmuntrende ord å komme med:

– Har du først kommet inn på jusstudiet, så kommer du til å få deg gjennom det, og du kommer til å få deg jobb. Når du har lært deg den grunnleggende juridiske metoden, har opparbeidet gode skriftlige og muntlige ferdigheter, så har du stort sett det du trenger for et langt og variert yrkesliv.

Med disse ferdighetene på plass vil man også være rustet for en bransje i endring, mener hun.

– Om 20 år kan bransjen være noe helt annet enn det den er i dag, og mange jurister jobber kanskje innen fagområder som ikke en gang fantes da de studerte. Det du presterte på eksamen som 24-åring behøver derfor ikke ha noen som helst sammenheng med hvor god advokat du kommer til å bli i fremtiden. Du skal lære nye ting resten av livet, og det er fantastisk!

– Akademikere kan lære av advokater

– Hvem er ditt faglige forbilde?
– Jeg har faktisk ganske mange, men denne gangen vil jeg trekke frem Ragnhild Hennum. Hun er dekan ved Det juridiske fakultet i Oslo, og en av de kuleste damene jeg kjenner. Av henne har jeg blant annet lært mye om hvordan man skal være seg selv. Jeg ble kjent med henne da jeg satt i universitetsstyret, og hun tok etter hvert over veiledningen av doktorgraden min. Jeg tror ikke jeg ville hatt graden min uten henne.

– Hun er også en skikkelig god leder, og vi er heldige som har hatt henne i førersetet under pandemien. Mange forskere er individualister som liker å sitte alene på kontoret, men Ragnhild har hele tiden vært opptatt av fellesskapet. Hun er flink til å sette det kollektive på agendaen, og mange har stor tillit til henne. Det er ikke enkelt å lede professorer, altså!

– Hva krevde mest av deg i 2021 – og lærte du noe av det som andre kan ha nytte av å kjenne til?
– I 2021 føler jeg at vi akademikere har hatt mye å lære av advokater. Året har vært vanskelig og uforutsigbart, og jeg tror at advokatene generelt er flinkere enn akademikerne når det gjelder fleksibilitet og det å stå støtt i en uforutsigbar arbeidshverdag. Som advokat vet ikke på forhånd hvilke saker du får, hvordan de endrer og utvikler seg. Dette virker også som noe av det morsomste ved jobben de gjør, og akkurat denne biten tror jeg nok vi på universitetet har hatt mye å lære av.

Sverger til hjemmekontor

– Bør Norge ta i bruk korona-sertifikat?
– Med varsomhet og omhu. Jeg har et liberalt perspektiv og er ikke prinsipielt imot, men mener at vi bør være noe tilbakeholdne med å åpne for det. Det må i så fall ha en klar nytteverdi i prosessen for gjenåpning av samfunnet, sett opp mot ulempene.

– Har du lyst til å fortsette å jobbe på hjemmekontor når koronapandemien en dag er over?
– Ja. Jeg som forsker har alltid vært veldig fleksibel, og det er litt av privilegiet ved å være akademiker. Jeg har jobbet hjemme, på kafeer, på biblioteket og på kontoret. Særlig i skriveperioder synes jeg det er nytte å jobbe på ulike steder for å finne inspirasjon.

– Hva blir den viktigste endringen på ditt fagfelt i 2022?
– Jeg forsker mye på internasjonal strafferett, og et av hovedtemaene vil nok fortsette å være den skiftende maktbalansen i verden som påvirker mulighetsrommet for å lage internasjonale strafferettsoppgjør. Vi vil nok se at trenden med stadig flere nasjonale rettsoppgjør vil fortsette som den dominerende måten å sørge for rettferdighet etter konflikt på.

– Støtter advokatstreik og hater agurk

– Hva mener du om advokat-streiken?– Jeg støtter den så absolutt. Den handler jo om rettsstaten vår og om rammebetingelsene som mange av studentene mine etter hvert skal ut og arbeide under.

– På hvilket område bør rettstilstanden endres fortest mulig?
– Jeg må nok si fri rettshjelp. Dette feltet har en kraftig dominoeffekt på resten av infrastrukturen i rettsstaten vår, og vi har jobbet hardt for å få saken dagsaktuell.

– Har du en fun fact om deg selv som ikke så mange vet om?
– Jeg tror egentlig ikke det. Eller jo, jeg hater agurk. Jeg skjønner at det objektivt sett er veldig rart, men det smaker ikke godt! Jeg trodde egentlig jeg skulle vokse det av meg, men jeg må fremdeles plukke agurken ut av alle salater og sandwicher.

– Hvem fortjener en juleblomst i år for sin innsats for rettsstaten?
– Den er det mange som fortjener, men jeg må nok si at alle mine kollegaer virkelig har gjort seg fortjent. Særlig kollegaene mine i statsrett som har skrevet artikler og løftet frem den viktige og prinsipielle debatten om noe så usexy som forholdet mellom storting og regjering.

– Hva er ditt beste juleminne?
– Det må nok være da jeg var barn og feiret jul med hele familien samlet hos besteforeldrene mine på Vestlandet. Egentlig bare det å være sammen, spise god mat og gå rundt juletreet.

Høgestøl minnes familiejul på Vestlandet i barndommen.
Høgestøl minnes familiejul på Vestlandet i barndommen.

– Hva skal du gjøre i julen i år?
– I år skal vi gjøre den mer moderne versjonen av det vi gjorde da jeg var liten. Foreldrene mine, lillebroren min og jeg skal til søsteren min i Tromsø og feire jul der. Hun fikk en sønn under pandemien, så dette blir den første ordentlige julen hans. Jeg har aldri feiret jul i Tromsø før heller, så det gleder jeg meg veldig til.

– Din favoritt julefilm eller jule-serie? Hvorfor?
– Jeg har en stor forkjærlighet for Tante Pose. Da kommer jeg i skikkelig julestemning!

Powered by Labrador CMS