Advokat i skisportens vugge

Kviteseid er en bygd med tradisjoner. Stedet har vært en egen administrativ enhet siden middelalderen. Her har det vært regionalt senter for Øvre Telemark i århundrer – et landbrukssamfunn uten noen egentlig tettstedsbebyggelse.

Bygd? Vel, da Bandak–Norsjøkanalen åpnet i 1892, vokste det frem et tettsted: Kviteseidbyen. Selv om Statistisk sentralbyrå bruker navnet Kviteseid om tettstedet også.

Apropos tradisjoner: I Kviteseid kommune ligger også bygda som er kjent som «skisportens vugge». I Morgedal ble OL-ilden tent til tre olympiske vinterleker.

Advokat Ole Daniel Danbolt beskriver Kviteseid som et sted med et veldig engasjert miljø. Opprinnelig er han hedmarking, men han har flyttet til Telemark.

 – Det var ikke selve jobben som gjorde at jeg flyttet, men jeg er veldig fornøyd med den jobben her, sier han.

Og altså:

– Her skjer det mye. Folk er veldig flinke til å møte opp på ting, og det er overraskende sosialt her. Jeg vil si at det er en offensiv holdning i Kviteseid.

Selv har han bakgrunn fra musikken i tillegg til jussen.

 – Jeg har drevet med musikk siden barneskolen. Det går mye i progressiv tungrock, sier han.

Bandet hans, Egoisma, har spilt inn debutalbumet.

 – Det å spille i band gir en fin avkobling, ifølge Danbolt

– Kan levere på flere rettsområder enn tidligere 

– Hva er den største utfordringen ved å jobbe som advokat i Kviteseid?

– Stor variasjon i sakstyper. Det medfører jo en bredde i ulike problemstillinger, men også i min rolle som advokat. Det vil jeg si at har vært interessant.

– Og det morsomste?

– Man blir jo godt kjent med mange veldig fort som innflytter. Det vil jeg si at er artig.

– Kan du trekke frem en utviklingstrend som preger kontoret ditt nå?

– Jeg har bare vært her i ett år. Men vi har utvidet antall ansatte og dermed også kompetanseområdene våre. Det har trolig ført til at vi kan arbeide og levere på flere rettsområder enn vi gjorde tidligere.

– Den største saken du har jobbet med det siste året, hva handlet den om?

– Det har vært flere – både større tvistesaker, skiftesaker og konkursbo. Den aller største i både økonomisk omfang og kompleksitet, er nok et av konkursboene.

– Hvilken sak har du lært mest av i karrieren din?

– Den første saken på et nytt rettsområde er alltid lærerik. Det er en utfordring jeg trives godt med. Så er det mye som faller seg naturlig, i og med at du opparbeider deg erfaring. Men de aller første tvistesakene jeg jobbet med som fullmektig, lærte jeg veldig mye av. Både rettslig og ikke minst om meg selv i rollen som advokat – både som en formidler og som medmenneske. Klientene kan ofte stå i ganske tunge situasjoner.

– KI kan være farlig i et yrke der presisjon er avgjørende

– Hvilken lov bør endres fortest mulig, og hvorfor?

– Vilkårslæren i forbrukerforhold kan ha behov for en redaksjonell endring. Selv om det er presisert gjennom rettspraksis og til dels kodifisert i lov – blant annet i EØS-retten – så er det rettsregler som med fordel kunne ha vært løftet tydeligere inn i de aktuelle lovtekstene. Rettsregelen er klar, men pr. i dag finnes den ikke der hvor forbrukerne gjerne leter etter svaret.

– Hva er bra og ikke fullt så bra med den nye advokatloven?

– Det er positivt at vi har fått samlet en tidligere noe fragmentert regulering i én lov. Det gjør det naturlig mer oversiktlig. Og jeg anser formaliseringen av taushetsplikten som et gode. Det kan ha positiv effekt. På den negative siden er det litt tidlig å konkludere.

– Bruker du eller kontoret ditt kunstig intelligens i arbeidet?

– Nei, i liten grad. Jeg har erfaring med at KI i stor grad ønsker å stryke deg medhårs. Det kan være ganske farlig i et yrke der presisjon er avgjørende.

– Hva ville vært et teknologisk drømmeverktøy for deg som advokat?

– Et verktøy som automatisk godtar færrest mulig nødvendige cookies. Kanskje ikke direkte knyttet til den daglige driften som advokat, men all tid spart er positivt.

– Hvem er ditt faglige forbilde?

– Ingen konkrete, men høyesterettsdommer Gunnar Aasland var en ener. Et godt juridisk hode med et godt språk.

– En bok som har vært med på å forme deg?

«Fatu-Hiva» av Thor Heyerdahl. Den vant vel ikke akkurat Nordisk råds litteraturpris, men den ga meg kanskje et nytt perspektiv på tid. Som han skriver: Det var større plass mellom timene før i tiden.