Tar prøve-kurs

Med høyesterettskurset gjør erfarne advokater seg litt tryggere på den nye utfordringen som venter.

– Strålende, sier Martin Berggreen Rove. Senioradvokaten hos Selmer er på omvisning i Høyesterett. Nå i mars førte han sin første prøvesak. Det ble akkurat tid til å ta JUS-kurset i ankeforberedelse og prosedyre for Høyesterett, med innlagt omvisning.

– Kurset var veldig praktisk. Du merker at de har hatt det endel ganger før, sier han.

Rove ser noen likhetstrekk mellom høyesterettsdebuten og det å være fersk fullmektig.

LES OGSÅ: Struktur og tid viktigst

– Det er mye nytt, men på kurset var det åpent for spørsmål om alt, også de som du egentlig kan tenke deg er ganske banale, sier han.

Marianne Kartum kastet seg med på kurset på kort varsel. Fredag fikk hun vite at saken hennes kommer opp for Høyesterett senere i år; mandag var kurset.

– Veldig interessant, sier Kartum, som er partner hos Simonsen Vogt Wiig i Trondheim.

Hun legger ikke skjul på at hun ser på debuten som veldig spennende, men opplevde samtidig at kurset tok ned stressnivået og var en god hjelp til å bli tryggere.

Høyesterettsdommerne Liv Gjølstad og Steinar Tjomsland har stilt opp på kurset i en årrekke. Nå takker de for seg, og neste år blir det nye innledere på høyesterettskurset.

– Mange på kurset har en sak som kommer opp for Høyesterett i år. Kurset forteller hvordan du forbereder din sak, og om selve gjennomføringen i Høyesterett, sier prosjektleder Eric J. Roe i Juristenes Utdanningssenter, JUS.

Han roser innlederne, både de to høyesterettsdommerne og Wiersholm-partner Jan Fougner, for å være flinke til å gi av seg selv og hjelpe advokatene med gode råd.

LES OGSÅ: Slik består du prøvene i Høyesterett

De åtte vanligste fallgruvene som gjør at prøveadvokater ikke består prøven:

• Drøftelsene er for overfladiske, kortfattede eller mangelfulle, eller ikke tilstrekkelig analyse. Dermed er de rett og slett ikke til hjelp for Høyesterett.
• Det er dårlig hold i argumentasjonen.
• Rettskildebruken er ufullstendig eller selektiv, eller kildene trekkes for langt. Dessuten er det mange som bare leser opp hva som står i en dom eller forarbeidene, uten å få løftet frem hva de mener det betyr og i hvilken retning det peker, eller som bare leser en setning fra en dom uten å sette den inn i en sammenheng.
• Uklarhet. Det er vanskelig å få tak i hva som anføres, vanskelig å få tak i argumentasjonen, og advokaten klarer ikke å få frem poengene.
• Tiden brukes feil. Altfor mye tid brukes på å gjennomgå faktum eller på ting som ikke er viktige.
• Motpartens anførsler imøtegås ikke, eller argumenter som peker i motsatt retning, forbigås i stillhet. Dermed mister advokaten muligheten til å få frem at argumenter i motpartens favør, ikke bør tillegges så stor vekt som motparten sier.
• For liten kunnskap om og forståelse for saken eller de aktuelle rettsområdene.
• Uryddig og springende argumentasjon som er vanskelig å følge, og som er slik at det er vanskelig å vite hvilket spørsmål som drøftes.

(Kilde: Høyesterettsdommer Toril Marie Øie.)