Advarer mot økt byråkrati dersom momsfritaket for kosmetiske behandlinger fjernes

I et høringsnotat foreslår Finansdepartementet å oppheve unntaket i merverdiavgiftsloven § 3-3 om alternativ behandling.

Dersom departementets forslag blir vedtatt blir omsetning og formidling av alle former for alternativ behandling b avgiftspliktig med 25 prosent fra 1. januar 2021, med unntak av tilfeller der den alternative behandlingen inngår som «integrert og sammenhengende del» av helsehjelp som ytes av autorisert helsepersonell uten særskilt vederlag og som finansieres helt eller delvis av det offentlige.

Med helsehjelp menes «enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål og som utføres av helsepersonell», jf. helsepersonelloven § 3 tredje ledd.

Advokatforeningen er blant instansene som har levert høringsuttalelse. På punktet alternativ behandling mener foreningen at en oppheving av gjeldende merverdiavgiftslov § 3-3 ikke vil medføre økt kompleksitet når det gjelder avgrensning av tjenestenes art i forhold til avgiftsplikten.

- Trenger klare retningslinjer

Derimot mener Advokatforeningen at det vil kunne oppstå avgrensningsproblemer når det gjelder alternativ behandling som utgjør en «integrert og sammenhengende del» av helsehjelp.

«Uttrykket «helsehjelp» er særskilt definert i helsepersonelloven. Det må da legges til grunn at dette begrepet i avgiftssammenheng skal ha det samme innhold som etter helselovgivningen. Begrepene «integrert» og «sammenhengende» er skjønnsmessige, og kan bidra til komplekse vurderinger. Våre erfaringer med lignende begreper i andre sammenhenger innen merverdiavgiftsretten tilsier at det her bør gis klare retningslinjer på de kriterier som skal legges til grunn», påpeker Advokatforeninen.

- Kompleks avgrensning

På kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling ser Advokatforeningen at det kan oppstå komplekse medisinskfaglige vurderinger ved den avgrensning som er foreslått. I tillegg stiller foreningen spørsmål ved om kravet om hel/delvis offentlig finansiering er egnet som et separat avgrensningskriterium, da det må antas at et betydelig antall inngrep/behandlinger utføres av private aktører.

Advokatforeningen viser så til at det i høringsnotatet fremgår at «[…] all kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling utført i private klinikker uten at det er tatt stilling til rett til behandling etter pasient- og brukerrettighetsloven vil … være avgiftspliktig. Det må altså foreligge en beslutning fra helsetjenesten/ helsemyndigheten på at det konkrete kosmetiske kirurgiske inngrepet eller den kosmetiske behandlingen er medisinsk indisert og dekkes av det offentlige helt eller delvis.»

- Kan bli administrativ byrde

Advokatforeningen antar at dette kan bli for byråkratisk, og at verken helsemyndighet eller fastlege er best skikket til å vurdere dette.

Avslutningsvis presiserer foreningen at innføring av avgiftsplikt på kosmetisk kirurgi og behandling vil medføre at flere aktører får såkalt delt virksomhet, det vil si delvis avgiftspliktig og delvis unntatt virksomhet.

«Det er vel kjent at dette vil kunne medføre en økt administrativ byrde for aktørene, herunder innføring av endrede rutiner, mulig oppgradering av ERP-systemer, vurdering og beregning av forholdsmessig (delvis) fradrag på såkalte fellesanskaffelser etc », advarer foreningen.