Onsdag 11. juni gjennomførte Stortinget førstegangsbehandlingen av ny forvaltningslov. Loven er bygget på Forvaltningslovutvalgets utredning NOU 2019: 5. Den gamle loven er fra 1967.
Advokatforeningen har fått gjennomslag i Stortinget for mange av sine innspill til loven - både når det gjelder økt rettssikkerhet knyttet til ileggelse av administrative sanksjoner, forvaltningens veiledningsplikt, saksbehandlingstiden og advokatsalærer.
Som
kjent foreslo regjeringen at parter som fikk endret et vedtak til gunst etter
klage, bare skulle få dekket advokatbistand til offentlig salærsats og bare der
forvaltningen hadde gjort feil. Etter protester fra Advokatforeningen og en artikkelserie i Aftenposten, snudde politikerne på Stortinget.
Forslaget ble ikke vedtatt. I stedet ble dagens § 36 om sakskostnader, videreført i ny forvaltningslov § 69:
«Når et vedtak blir endret til gunst for en part, skal han tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket, med mindre endringen skyldes partens eget forhold eller forhold utenfor partens og forvaltningens kontroll, eller andre særlige forhold taler mot det.»
- Viktig rettssikkerhetsgaranti
– Mulighet for å få dekket
sakskostnader når klage på forvaltningsvedtak fører frem, er en viktig rettssikkerhetsgaranti for den enkelte som er rammet. Advokatforeningen har
arbeidet lenge for at vi skal beholde dagens bestemmelse; både når det gjelder
hvor mye man får dekket, og at bestemmelsen gjelder alle endringer av vedtaket
til gunst for klager, sier Kaare Andreas Shetelig, nestleder i
Advokatforeningen.
Den andre saken Advokatforeningen har rettet fokus mot i flere fora, er å styrke rettssikkerheten ved ileggelse av administrative sanksjoner.
– I realiteten er disse
sakene flyttet fra straffesporet til forvaltningssporet, men uten at
rettssikkerhetsgarantiene i forvaltningsloven er styrket. Dette har nå en
samlet justiskomité bedt regjeringen om å utrede nærmere. Det er vi glade for,
og mener det vil ha stor betydning både for næringslivet og privatpersoner som
blir ilagt slike sanksjoner, sier Shetelig.
Hundre bestemmelser hjemler gebyrer
Ifølge Advokatforeningens beregninger, var det ved årtusenskiftet ti lover som hjemlet overtredelsesgebyr. I februar 2016 var antallet vokst til cirka 45, mens det i dag er om lag hundre bestemmelser som hjemler gebyrer.
Advokatforeningen har i flere år påpekt svakhetene ved ileggelse av administrative sanksjoner, såkalte overtredelsesgebyrer, blant annet i årstalen i 2021, og i et seminar arrangert i samarbeid med NHO i fjor.
Foreningen har tatt til orde for at det innføres generelle saksbehandlingsregler for administrative sanksjoner for å sikre at overordnede rettssikkerhetsgarantier blir ivaretatt.
- EMK stiller konkrete krav
Da justiskomiteen avga sin innstilling til den nye forvaltningsloven, viste den til at «administrative sanksjoner, herunder overtredelsesgebyr, i flere henseender er å anse som straff etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Overtredelsesgebyr skiller seg fra strafferettslige bøter ved at de i stedet er gitt av forvaltningen. Ved at overtredelsesgebyrene rettslig sett er straff etter EMK stiller EMK konkrete krav til rettssikkerheten ved saksbehandlingen.»
Stortinget vedtok følgende formulering:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at rettssikkerheten ivaretas når staten ilegger privatpersoner og virksomheter administrative sanksjoner, og ber regjeringen utrede hvordan kravene til saksbehandling som EMK artikkel 6 oppstiller for slike saker, kan ivaretas.»
I sin innstilling, konkretiserte justiskomiteen hva den forventer at regjeringen nå vurderer nærmere:
«Komiteen viser til at regjeringen må vurdere alle aspekter ved ileggelsen av administrative sanksjoner som krav til begrunnelse, objektivitetskravet, beviskravet, rett til muntlig høring, selvinkrimineringsvernet og rett til dokumentinnsyn.»
Ilagt bøter for milliarder av kroner
I lovteksten heter det nå i kapittel 11 om administrative sanksjoner:
«Med administrativ sanksjon menes en negativ reaksjon som ilegges av et forvaltningsorgan for overtredelse av lov, forskrift eller individuell avgjørelse, og som er regnet som straff etter den europeiske menneskerettskonvensjonen.»
Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet og SV viser til at det hittil er ilagt bøter for milliarder av kroner.
Økt veiledningsplikt med rett til muntlig samtale
Justiskomiteens flertall, bestående av medlemmer fra Høyre, Sp, Frp; SV og Venstre, ber regjeringen om å styrke veiledningsplikten.
«Stortinget ber regjeringen
følge opp ovenfor forvaltningen gjennom forskrift, veiledninger etc. og
understreke at veiledningsplikten først kan anses som oppfylt når informasjonen
er mottatt og forstått av den enkelte.»
I paragrafene 14 og 15 i loven stipuleres det hvordan veiledningen skal gis, og det heter blant annet at veiledningen skal tjene til å gi parter og andre mulighet til å ivareta sine interesser.
I § 15-2 heter det at «den som henvender seg til et forvaltningsorgan med spørsmål som har aktuell interesse for vedkommende, har ved behov rett til en muntlig samtale med en person i organet».
Må informere om forventet saksbehandlingstid
I § 17 om saksbehandlingstid, spesifiseres det at dersom det er grunn til å tro at det vil gå mer enn en måned før en henvendelse blir besvart, så skal forvaltningsorganet gi et foreløpig svar med informasjon om forventet saksbehandlingstid.
