Høyesterett i plenum.Foto: Skjermdump / domstol.no/hoyesterett
Acer-saken: Nei til EU tapte i Høyesterett
Myndighetsoverføringen ved å samtykke til å ta tredje energimarkedspakke inn i EØS-avtalen var så lite inngripende at alminnelig flertall i Stortinget var nok, konkluderer Høyesterett enstemmig.
Denne høsten har Høyesterett, med 17 av 20 dommere, behandlet den såkalte Acer-saken.
Spørsmålet for Høyesterett var om Stortinget kunne samtykke til EUs tredje energimarkedspakke med kun alminnelig flertall.
Annonse
Øverste domstol konkluderer med at myndighetsoverføringen ikke var større enn at alminnelig flertall var nok.
- Grunnlovens regler ble ikke brutt da Stortinget samtykket til å ta
tredje energimarkedspakke inn i EØS-avtalen. Myndighetsoverføringen var lite
inngripende. Anken forkastes, sa førstvoterende Knut Erik Sæther da saken ble avgjort av et enstemmig Høyesterett i plenum tirsdag morgen.
- Myndigheten
som er overført til ESA med samtykke fra Stortinget, gjelder ikke de store
samfunnsmessige valgene, som fastsettelse av strømpriser eller bygging av nye strømkabler.
Setter rammer for grunnlovskontroll
Høyesterett konkluderer også med at Stortinget, ved vurdering av om en myndighetsoverføring er lite inngripende, ikke plikter å se myndighetsoverføringen i sammenheng med tidligere myndighetsoverføringer.
«Det samme må da gjelde ved domstolenes grunnlovskontroll», heter det i dommen.
«Overføring av
myndighet etter Grunnloven § 26 andre ledd har særtrekk som gjør at prøvingen må være
mer inngående enn det som i alminnelighet gjelder for bestemmelser i kategorien om
statsmaktenes arbeidsmåte og innbyrdes kompetanse.
I praksis vil prøvingen være
sammenfallende med den som i utgangspunktet gjelder ved grunnlovsvernet av
økonomiske rettigheter. Stortingets syn på grunnlovsspørsmålet skal dermed tillegges
betydelig vekt, men hvis det er hevet over rimelig tvil at stortingsflertallets valg av
fremgangsmåte ikke er i samsvar med Grunnloven, må Stortingets syn vike.»
Da Stortinget skulle behandle EUs tredje energipakke i mars 2018, var 96 av 169 representanter til stede. Et flertall på 73 mot 23 stemte for at Norge skulle vedta pakken og dermed bli en del av energibyrået Acer.
Senere samme år tok organisasjonen Nei til EU ut søksmål mot staten, og mente den hadde brutt Grunnlovens § 115 under avstemningen på Stortinget.
Ifølge organisasjonen var ikke kravet om minst tre firedels flertall fra minst to tredeler av stortingsrepresentantene, oppfylt. Av den grunn kan ikke den tredje energipakke innføres i norsk rett, forklarer Dagsavisen.
Partene i saken
Nei til EU
Representert av advokat Kjell Magnus Brygfjeld Rettslig medhjelper: Bent Endresen
Utenriksdepartementet
Representert av Regjeringsadvokaten v/ Fredrik Sejersted Rettslig medhjelper: Lisa-Mari
Moen Jünge
«(...) selv om forslaget ble vedtatt av et flertall på 76 prosent av dem som var til stede, var det bare 56 prosent av stortingsrepresentantene som faktisk avga stemme», skriver avisa.
Nei til EU tapte i både tingretten og lagmannsretten, som konkluderte med at Norges myndighetsoverføring, ved å vedta EUs tredje energipakke, var så «lite inngripende» at alminnelig flertall var tilstrekkelig.