<html><head></head><body> I 2015 var det 200 år siden Høyesterett avsa sin første dom i Norge. Foto: Henrik Evertsson</body></html>
I 2015 var det 200 år siden Høyesterett avsa sin første dom i Norge. Foto: Henrik Evertsson

ABE-reformen truer rettssikkerheten og domstolens tillit, konkluderer fersk Parat-rapport

Lenge har domstolene hevet stemmen om den pressede ressurssituasjonen som følge av ABE-reformen. En ny Parat-rapport går de faktiske konsekvensene etter i sømmene og slår fast at reformen svekker tilliten til og kvaliteten i domstolene.

Publisert

"Parat ønsket en gjennomgang av potensielle økonomiske konsekvenser for domstolene som følger av den pågående ABE-reformen."

Slik åpner prosjektleder i Samfunnsøkonomisk analyse (SØA), Karin Ibenholt, den ferske rapporten som kom i slutten av desember i fjor. Mens arbeidstakerorganisasjonen Parat har bedt om rapporten, er det SØA som har stått for datainnhentingen i form av statistikk og kvalitativ informasjon. Domstolene vil få problemer med å håndtere sine kjerneoppgaver, konkluderer rapporten:

"Med videreføring av ABE-reformen med tilhørende reduksjoner i årsverksinnsatsen, en lengre overgangsperiode til digitale verktøy samt en forventning om mer komplekse saker vil det være

utfordrende for domstolene å håndtere kjerneoppgavene sine med den kvaliteten som kreves for å opprettholde tilliten i befolkningen og befolkningens rettssikkerhet."

Hele rapporten fra Parat kan du lese HER!

Sju grunner til bekymring

Det er spesielt sju "interessante forhold" rapporten trekker fram som grunn til bekymring:

▪ Eksisterende kapasitetsutfordringer

▪ ABE-reformens gevinster forskutteres

▪ Innsparinger begrunnet i ABE utgjør mer enn skisserte 0,5 prosent i 2017

▪ De minste domstolene er spesielt utsatt

▪ Kvaliteten i tjenestene utfordres

▪ Øvrige omstillingsprosesser vanskeliggjøres

▪ Ressursbehovet i domstolene forventes å øke

Rapporten forteller at driftsbevilgninger til domstolene har vært stabile de siste fem årene, når det tas høyde for prisstigning, spesifiserte satsinger og ABE-reformens innsparinger. Utfordringen er at innsparingene som kreves i ABE-reformen, hovedsakelig må gjøres gjennom nedbemanninger og sparing av lønnskostnader.

"En stor del av domstolenes oppgaver bestemmes av lover og regler. Domstolenes reelle mulighet til å redusere bemanningen er derfor svært begrenset så lenge tjenestene videreføres, saksbehandlingstiden skal opprettholdes, samt at domstolstrukturen og produktiviteten ikke endres", står det i rapporten.

I 2017 utgjorde lønnskostnadene til Høyesterett, tingrettene og Domstoladministrasjonen 69 prosent av bevilgningene de fikk til sammen.

LES OGSÅ: Vil ha ny finansieringsform for domstolene

108 årsverk mindre enn behov i 2017

Manglende ressurser, og god utnyttelse av personellet som allerede er der, understrekes som en hovedutfordring for tingrettene i dag. De sliter med å opprettholde kvaliteten i de lovpålagte oppgavene, forteller rapporten.

"Det er etablert en ressursfordelingsmodell som beregner behovet av årsverk, men de siste årene har avtalte årsverk vært lavere enn det beregnede behovet. I 2017 var det 108 færre avtalte årsverk, tilsvarende ni prosent av beregnet behov. Presset kapasitet påvirker den enkelte domstols evne til å levere tjenester av høy kvalitet innenfor gjeldende frister for saksbehandlingstid."

Situasjonen forverres når ABE-reformen legger opp til enda strammere kapasitet.

"De minste tingrettene har en særlig utfordring da det er en nedre grense for hvor mange sysselsatte en tingrett må ha. Mindre tingretter med fem eller seks årsverk i dag vil ha vanskeligheter med å redusere kapasiteten ytterligere uten at dette påvirker tjenestetilbudet, og gitt at ingen andre endringer i domstolene gjøres."

LES OGSÅ: Borgarting lagmannsrett kjemper mot halvannet års saksbehandlingstid

Tilliten trues om ikke effektiviteten øker

På lik linje med øvrige statlige virksomheter, gjelder ABE-reformen for domstolene. Rapporten setter spørsmålstegn ved om det er gitt at domstolene bør defineres på lik linje med de andre.

"Domstolene kan betraktes som ren tjenesteproduksjon sammenlignet med forvaltning av oppgaver i for eksempel departementer og direktorater mv. Domstolenes oppgaver er strengt regulerte og fastsatt i både lov og retningslinjer med tilhørende måltall. Stor nok kapasitet til å produsere tjenester med høy nok kvalitet er viktig for å opprettholde tilliten til rettssystemet."

"Det er utfordrende å redusere arbeidsinnsatsen og samtidig opprettholde tilliten så lenge effektiviteten ikke forbedres."

Dersom ABE-reformen videreføres, kan det resultere i lavere tillit til domstolene og dårligere kvalitet på rettspleien, konkluderer Parat.

"Med videreføring av ABE-reformen med tilhørende reduksjoner i årsverksinnsatsen, en lengre overgangsperiode til digitale verktøy samt en forventning om mer komplekse saker vil det være utfordrende for domstolene å håndtere kjerneoppgavene sine med den kvaliteten som kreves for å opprettholde tilliten i befolkningen og befolkningens rettssikkerhet."

DETTE ER ABE-REFORMEN:

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) har til hensikt å bidra til effektivisering av offentlige virksomheter.

Reformen gjennomføres i form av et årlig kutt på i størrelsesorden 0,5 prosent av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet.

Regjeringen innførte ABE-reformen i 2015.

KILDE: Parat/SØA