Per E. Østbø, forretningsutvikler i Innova, reagerte sterkt da han fikk faktura for en eksperttjeneste han ikke hadde bestilt. En ansatt hadde benyttet seg av en telefonrådtjeneste for å få svar på et juridisk problem. Østbø innklaget advokatfirmaet som ga rådene, og fikk medhold av advokatenes disiplinærordning.
Tjenester som 1881 og Eksperthjelp.no utfordrer både klientbegrepet og konsultasjonsbegrepet. Disiplinærnemnden ga i høst kritikk til en av 1881-advokatene for brudd på reglene for god advokatskikk.
«Om en arbeidstaker sitter i arbeidstiden og lurer på hvor mange ganger det er lov å sykemelde seg, og dessuten er forbannet på naboen som saget ned treet på nabogrensen, så vil Solbø & Co gladelig svare deg, og sende fakturaen til din arbeidsgiver. Og dersom arbeidsgiveren ringer om det samme, vil hun få råd fra den samme advokaten i samme sak uten at advokaten bryr seg om en eventuell interessekonflikt? Er det akseptabelt at advokatstanden opptrer på denne måten?» skrev Østbø i en kommentar i Advokatbladets novembernummer.
Krav om identitetssjekk
Saken er behandlet både i Advokatforeningens disiplinærutvalget, og i statens Disiplinærnemnd. Østbø brakte fakturakravet fra teletorgtjenesten inn til forliksrådet, da han mente at det ikke var ham selv, men en ansatt, som hadde ringt ekspertadvokatene. Han mente at fakturaen kun refererte til et telefonnummer, og ikke til identiteten til den reelle oppdragsgiveren, og brakte saken også inn for Disiplinærutvalget for brudd på Regler for god advokatskikk, punkt 3.1.
Advokat Magnus Frøysaa, ved advokatfullmektig Asle Skola anførte følgende;
«Det må skilles mellom en juridisk rådgivningstjeneste som foregår på internett, og det å inngå et oppdrag med en klient fordi vedkommende har behov for en advokat til å føre sin sak. I rådgivningstjeneste over nett er det ikke nødvendig med oppdragsbekreftelse.»
Dette var utvalget rungende uenig i.
«Advokaten hevder at det er plikt til å lage oppdragsbekreftelse kun når det er «behov for å føre sak» og ikke for rådgivningstjenester på «internett». Disiplinærutvalget er ikke enig i at pålegget inneholder unntak som anført av advokaten. Det unntaket som er aktuelt gjelder «mindre oppdrag der utarbeidelse av oppdragsbekreftelsen vil være uforholdsmessig i forhold til oppdragets art, og særlig der oppdraget avsluttes samtidig med henvendelsen til advokaten», skriver utvalget i sin avgjørelse.
Disiplinærutvalget mener at dette unntaket ikke kommer til anvendelse for advokattjenester som ytes via teletorg. Utvalget legger særlig vekt på at en advokat har plikt til å klargjøre hvem som er oppdragsgiver og klient. Identifikasjon av oppdragsgiver er viktig i flere relasjoner, særlig for å avklare mulig interessekonflikt og å klargjøre hvem som er betalingsansvarlig. Plikten til å klargjøre hvem som er betalingsansvarlig er av særlig viktighet i teletorgtjenester, hvor det ikke nødvendigvis er samme person som er innringer og eier av den telefon som det ringes fra».
Som advokatvakten
Da saken ble klaget videre til Disiplinærnemnden, skrev innklagede at «den rådgivningen som gjøres gjennom teletorgtjenesten «Eksperthjelp.no», ikke er utførelse av advokatoppdrag i vanlig forstand, og at det er mer å sammenlikne med «Advokatvakten» som foregår i Juristenes Hus. Dette var nemnden uenig i. «Disiplinærnemnden er ikke enig med innklagede i at juridisk bistand via teletorgtjenesten «Eksperthjelp.no» kan sammenliknes med «Advokatvakten», som er en gratis advokatbistand med personlig oppmøte. Nemnden vil likevel peke på at en advokat som besvarer juridiske spørsmål via Advokatvakten også, så langt som mulig, må påse at man ikke rådgir motparten til en klient, selv om dette er gratis vurdering av en sak.»
Konsultasjon eller ikke?
Også for legestanden har legehjelp via Eksperthjelp.no og 1881s eksperttjeneste skapt hodebry. Legene har særlig reagert på at Eksperthjelp.no har reklamert for teletorglegenes tjenester som «konsultasjon». Leder i Norsk forening for allmennmedisin, Marit Hermansen, mente de reklamerer for en tjeneste de ikke kan levere.
– De kan ikke reklamere for en legekonsultasjon. For kjernen i en konsultasjon er samtale, vurdering, undersøkelse og tiltak. Dette er noe de burde rydde opp i, sa Hermansen til NRK i november. Etter at NRK konfronterte dem med kritikken fra Norsk forening for allmennmedisin har teletorgtjenesten trukket ordet «konsultasjon» fra nettsidene sine.
Fremdeles uenig
Advokatfirmaet Solbø er fremdeles ikke helt enig i nemndens og disiplinærutvalgets konklusjoner. I et innlegg i Advokatbladets desemberutgave, som du kan lese i sin helhet her, skriver advokat Torkjell Solbø:
«Det kan stilles spørsmål ved riktigheten av Disiplinærnemndas vedtak. Identitetskontroll er lovregulert ved gjennomføring av økonomiske transaksjoner. Utover dette bygger advokatens identitetskontroll ofte på en konkret helhetsvurdering. Dette gjelder både for korte råd pr. telefon, pr. e-post, og råd som gis av «nettadvokater». Det skjer normalt heller ingen reell identitetskontroll i fysiske klientmøter. Klientforholdet bygger gjerne på et tillitsforhold som gjør en formell identitetskontroll overflødig. Vi ser likevel behovet for identitetskontroll der advokatbistand ytes som en ren telefontjeneste», skriver Solbø, som nå har ryddet opp i forholdet.
- Når en kunde ringer til Opplysningen Eksperthjelp, og settes over til Solbø & Co, får advokaten samtidig en melding med abonnentens telefonnummer, navn og adresse. Advokaten ber innringeren oppgi sitt navn, og får da verifisert om dette er samme person. Kun ved bekreftende svar vil samtalen fortsette. Denne innledende delen av samtalen tas opp og lagres en kortere tidsperiode hos en databehandler for å sikre notoritet om at innringeren har bekreftet sin identitet. Identitetskontrollen brukes også til å sjekke ut eventuell motstrid som måtte være med andre klienter av Solbø & Co, skriver Solbø.
Østbø er imidlertid ikke fornøyd med dette.
«Dette illustrerer etter min mening den etiske tilstanden i firmaet; de ser at modellen er uetisk, prøver å løse problemet, men fortsetter sine overtramp i mellomtiden. Jeg hevder det ikke lar seg gjøre med sikker stadfestelse av identitet via telefon», skrev han i Advokatbladet i november.
