For et drøyt år siden aksjonerte Advokatforeningen foran Stortinget for å få forhandlingsrett om salærsatsen. Venstres Abid Raja støttet forslaget dengang, men i desember i fjor stemte Venstre og Krf sammen med Høyre og Frp imot forslaget om å innføre en ny modell for forhandlinger om salærsatsen mellom staten og Advokatforeningen. Foto: Andreas Fadum

Advokatforeningen ber om at salærsatsen øker til 1069 kroner i 2020

I drøftelsesmøte med Justisdepartementet ba Advokatforeningen om at offentlig salærsats for neste år økes med 29 kroner pr. time. Selv kjøper det offentlige seg bedre advokatbistand enn den som tilbys borgerne, noe som får konsekvenser for styrkeforholdet mellom partene, mener foreningen.

Publisert Sist oppdatert

For kort tid siden var Advokatforeningen i drøftinger med Justis- og beredskapsdepartementet om offentlig salærsats for 2020.

- I årets drøftinger har vi bedt om at rettshjelpssalæret økes til 1069 kroner. Dette er basert på en økning i lønns- og driftskostnader framover på 2,28 prosent, skriver foreningen på sine nettsider.

Advokatforeningen har også lagt vekt på det de mener er et betydelig gap mellom prisen på andre advokattjenester og rettshjelpssatsen.

- Vi har derfor bedt om 0,5 prosent oppdekning for å innhente noe av dette. Den samlede økningen blir da 2,78 prosent.

Hvorvidt foreningen får gjennomslag for sitt salærønske eller ikke, får vi ikke svar på før statsbudsjettet legges fram til høsten.

Risikerer A- og B-lag

Like før jul Advokatforeningen et brev til departementet der det legges vekt på at bistanden som gis under fri rettshjelp skal være vel så god som øvrige advokattjenester.

"Advokatforeningen mener at det er grunnleggende rettspolitisk målsetting at den rettshjelp som gis borgere som ikke har råd til å betale for det selv og den som gis i straffesaker, skal være av like god kvalitet som all annen rettshjelp."

Ifølge foreningen erkjente nemlig departementet i tidligere drøftelser at det er en risiko for at det etableres et "A- og B-lag" blant advokater som følge av prisnivået.

"Som departementet selv påpeker er det vanskelig å si noe generelt om kvaliteten på tjenestene som ytes, men det er en tendens til at sakene som er honorert med rettshjelpssats tilfaller advokater med mindre erfaring, jf. graf i punkt 4.1.1. Samtidig vil vi peke på at flere offentlige etater i samtaler med Advokatforeningen har fremmet kritikk mot arbeidet utført av advokater i saker som honoreres etter rettshjelpsatsen."

Videre står det at:

"Selv om dette ikke baseres på noen kvalitative eller kvantitative undersøkelser, er det likevel av en slik art at offentlige etater velger å ta det opp med Advokatforeningen. Legger vi til grunn at markedet fungerer og at advokaten ønsker best mulig betalt for sine tjenester, blir det viktig å stille spørsmål om hvordan man sikrer kvalitet på advokattjenester i saker som betales av det

offentlige i fri rettshjelpssaker og straffesaker."

"Vi kan ikke se at departementet har gjort rede for at det i noe omfang ikke eksisterer A- og B-lag i dag, hvilket i et rettssikkerhetsperspektiv er problematisk."

Kjøper bedre bistand til seg selv enn det som tilbys borgerne

I brevet understreker Advokatforeningen viktigheten av likeverdighet mellom partene.

"For Advokatforeningen er likeverdighet mellom partene selvsagt et viktig prinsipp, og vi opplever at dette er utfordret. En særskilt utfordring er at det er blitt et gap mellom det staten betaler når de selv har behov for advokathjelp og det de betaler for advokathjelp i fri rettshjelpsaker og straffesaker."

Misforholdet mellom rettshjelpssatsen og timeprisen som det offentlige selv er villig til å betale for sin representasjon, kan gi rettssikkerhetsmessige utfordringer dersom man tar utgangspunkt i at advokatpriser delvis er kvalitetsstyrt, mener Advokatforeningen.

"Det offentlige kjøper seg dermed bedre bistand enn den som tilbys borgeren. Dette har i så fall konsekvenser for styrkeforholdet mellom partene og dermed også rettsikkerheten. Videre antar vi at det offentlige er en mer profesjonell innkjøper av juridiske tjenester grunnet kvantum og erfaring."

Vil heve reisesalæret til full sats

Tidligere har Justis- og beredskapsdepartementet bedt Advokatforeningen dokumentere konsekvensene av halvvert reisesalær, etter at dette ble innført i 2017.

Høsten 2018 lå rapporten "Reisefravær til besvær" på departementets bord og konklusjonen var klar: Halvvert reisesalær har blitt et tapssluk.

Ifølge rapporten sier fire av ti advokater at de i stor grad er blitt berørt av halveringen av reisesalæret. Kuttet i reisesalæret fører til at drøye 25 prosent av advokatene nå velger å avstå fra å ta saker med reisegodtgjørelse.

Nå ber Advokatforeningen om at reisesalærsatsen endres.

"Dokumentasjonen forelegger nå i rapporten «Reisefravær til besvær» og vi ber på denne bakgrunn om at godtgjørelsen for reisefravær settes til full sats igjen."

Powered by Labrador CMS