Slipper inn anke i snøkrabbe-sak

Hallvard Østgård. Foto.Hallvard Østgård forteller at sakens politiske og internasjonale tilsnitt gjør at han jobber på andre fronter enn han normalt gjør.

Høyesteretts ankeutvalg slipper inn anken fra det latviske rederiet og den russiske skipperen som i Hålogaland lagmannsrett i år ble dømt for å ha fanget snøkrabbe i vernesonen rundt Svalbard.

Ankeutvalget har avgjort at forhandlingene i Høyesterett i avdeling «avgrenses til å gjelde spørsmålene om snøkrabben er en sedentær art slik at Norge har en eksklusiv rett til å utnytte den, jf. havrettskonvensjonen artikkel 77, samt om fangst av snøkrabbe på norsk kontinentalsokkel uten at fartøyet har gyldig dispensasjon fra forbudet, er straffbart eller ikke, uavhengig av om Svalbardtraktaten gjelder i det aktuelle området, og uavhengig av om forskrift om forbudt mot fangst av snøkrabbe § 2, eller praktiseringen av denne, strider mot likebehandlingsspørsmålet», heter det i ankeutvalgets avgjørelse.

– Hele sakskomplekset – det vil si hele anken – er sluppet inn, sier advokat Hallvard Østgård, som er prosessfullmektig for rederiet og skipperen.

– Høyesterett har imidlertid valgt å dele forhandlingene. Dette betyr at de først skal ta stiling til om krabben er enn sedentær art eller ikke. Hvis den er sedentær, så skal Høyesterett vurdere om rederiet kan straffes uavhengig av om Svalbardtraktens likebehandlingsprinsipp er brutt. Hvis ikke, så skal den behandle spørsmålet om likebehandlingsprinsippet er brutt. Når Høyesterett har utsatt behandlingen av Svalbardtraktatens virkeområde, må det antas at det er fordi dette spørsmålet i så fall vil bli behandlet i plenum, sier Østgård.

Godt fornøyd

Han forteller at rederiet er godt fornøyd med at anken er sluppet inn.

– Men rederiet mener at også spørsmålet om krabben er sedentær, er av en slik art at det også burde vært behandlet i plenum.

Han forteller at det er første gang en høyere domstol i noe land i  verden, skal fortolke havrettstraktaten artikkel 77 (4).

– Selv om Høyesteretts avgjørelse ikke har noen rettskraftvirkning ut over Norge, så vil det være en avgjørelse som det knytter seg interesse til langt ut over våre landegrenser, sier Østgård.

– Viktigheten av dette spørsmålet illustreres av at Latvia for tiden utreder en mulig sak mot Norge for den internasjonale domstol i Haag, nettopp om dette spørsmålet.

«Kan vende opp ned på måten vi ser på nordområdene»

I NRK Radio-programmet Krig og Fred. Krabbekonflikten, ble saken i april omtalt som en sak som kunne «vende opp ned på måten vi ser på nordområdene», og «kanskje den viktigste konstitusjonelle saken i vår rettshistorie».

«Spørsmålet er om vi for første gang får en høyesterettsdom som tar stilling til om Svalbardtraktaten gjelder i dette området. Dette er så viktig, at det er mulig det blir en plenumsavgjørelse», sa jusprofessor Geir Ulstein i programmet.

Kunne angå utnyttelsen av olje- og gassressurser

Forskere påpekte at spørsmålet i konflikten ikke bare gjaldt snøkrabbe, men også andre ressurser på havbunnen.

– En avgjørelse vil få stor betydning for fremtiden, og også for utnyttelsen av fremtidige olje- og gassressurser. Jeg følger spent med på den, sa førsteamanuensis og havrettsressurs-ekspert Irene Dahl ved UiT til Advokatbladet.

Norge og EU er i strid om fangstrettighetene til snøkrabben. Mens Norge har nektet fartøyer fra EU å fange snøkrabbe på norsk kontinentalsokkel i vernesonen ved Svalbard, har EUs ministerråd svart med å tildele fangstlisenser på snøkrabbe til de tre baltiske landene Latvia, Litauen og Estland, samt til Polen og Spania.

Mens EU mener at alle parter som har signert Svalbardtraktaten skal ha lik tilgang til naturressursene, mener fiskeriminister Per Sandberg at Norge er suveren til å utstede lisenser til å fange snøkrabbe, både innenfor Svalbardtraktaten, men særlig på norsk kontinentalsokkel.

I januar i fjor nådde konflikten det norske rettssystemet da det latviske fartøyet Senator, eid av rederiet SIA North Star Ltd, ble tatt i arrest av den norske kystvakten for å fiske snøkrabbe i vernesonen rundt Svalbard. Fartøyet hadde EU-lisens, og rederi og skipper godtok ikke boten de ble ilagt.

Den russiske skipperen ble i Hålogaland lagmannsrett i februar i år ble ilagt en bot på 40.000 kroner, mens det latviske rederiet ble dømt til å betale en foretaksstraff på 150.000 kroner, og til inndragning av én million kroner.

Ankeutvalget bestod av dommerne Espen Bergh, Wilhelm Matheson og Borgar Høgetveit Berg.

LES OGSÅ:

Saken om snøkrabbene: «Kanskje den viktigste konstitusjonelle saken i vår rettshistorie»