Saken om snøkrabbene: "Kanskje den viktigste konstitusjonelle saken i vår rettshistorie"

I stridens kjerne står spørsmålet om retten til å fange snøkrabbe, en langbeinet delikatesse som først dukket opp i Barentshavet i 1996.

Snøkrabben er svært ettertraktet, spesielt i Japan, og kan bety milliardinntekter for Norge i årene fremover. Arten sprer seg raskt fordi hunnen kan gyte to ganger på én befruktning, og arten vil særlig spre seg i områdene rundt Svalbard, ifølge Norsk Havforskningsinstitutt.

Norge og EU er i strid om fangstrettighetene til snøkrabben. Mens Norge har nektet fartøyer fra EU å fange snøkrabbe på norsk kontinentalsokkel i vernesonen ved Svalbard, har EUs ministerråd svart med å tildele fangstlisenser på snøkrabbe til de tre baltiske landene Latvia, Litauen og Estland, samt til Polen og Spania.

Mens EU mener at alle parter som har signert Svalbardtraktaten skal ha lik tilgang til naturressursene, mener fiskeriminister Per Sandberg at Norge er suveren til å utstede lisenser til å fange snøkrabbe, både innenfor Svalbardtraktaten, men særlig på norsk kontinentalsokkel.

Representerer latvisk rederi og russisk skipper

I januar i fjor nådde konflikten det norske rettssystemet da det latviske fartøyet Senator, eid av rederiet SIA North Star Ltd, ble tatt i arrest av den norske kystvakten for å fiske snøkrabbe i vernesonen rundt Svalbard. Fartøyet hadde EU-lisens, og rederi og skipper godtok ikke boten de ble ilagt.

Hallvard Østgård er forsvarer for den russiske skipperen og det latviske rederiet, som i Hålogaland lagmannsrett i februar i år ble ilagt en bot på 40.000 kroner, mens rederiet ble dømt til å betale en foretaksstraff på 150.000 kroner, og til inndragning av én million kroner.

Saken er anket til Høyesterett. Da Advokatbladet gikk i trykken, var det ennå ikke truffet avgjørelse om saken slipper inn i Høyesterett.

I NRK Radio-programmet Krig og Fred. Krabbekonflikten, ble saken nylig omtalt som en sak som kan «vende opp ned på måten vi ser på nordområdene», og «kanskje den viktigste konstitusjonelle saken i vår rettshistorie». Det antas at saken vil komme opp for Høyesterett i løpet av året.

«Spørsmålet er om vi for første gang får en høyesterettsdom som tar stilling til om Svalbardtraktaten gjelder i dette området. Dette er så viktig, at det er mulig det blir en plenumsavgjørelse», sa jusprofessor Geir Ulstein i programmet.

Havrettseksperter følger spent med

Men spørsmålet gjelder ikke bare snøkrabbe, men også andre ressurser på havbunnen.

– En avgjørelse vil få stor betydning for fremtiden, og også for utnyttelsen av fremtidige olje- og gassressurser. Jeg følger spent med på den, sier førsteamanuensis og havrettsressurs-ekspert Irene Dahl ved UiT til Advokatbladet.

Det er ikke usannsynlig at spørsmålet også vil bli bragt inn for den internasjonale domstolen i Haag, sier hun.

I dette intervjuet forteller Hallvard Østgård om sitt arbeid med saken.

Hvordan føles det å jobbe med det som betegnes som en historisk viktig sak?

Det å få jobbe med en slik sak er det ypperste man kan få oppleve som advokat. Det er profesjonelt utfordrende og svært givende. Personlig er jeg svært glad i prosedyre for domstolene, både straffesaker og sivile saker. Det å få jobbe med en slik sak blir bare en glede, selv om det er omfattende.

Hvordan forbereder du deg til saken?

For øyeblikket venter vi på at Høyesterett ankeutvalg skal avgjøre om anken slipper inn eller ikke, og eventuelt om hele eller bare deler av anken slipper inn. Basert på de spørsmålene som er påanket, har jeg godt håp om at anken slipper inn i sin helhet.

Skaper en sak av denne dimensjonen en viss engstelse for å gjøre feil; for å glippe på vesentlige poenger?

Nei, heldigvis ikke, men det kan ha noe å gjøre med hvordan jeg er skrudd sammen. Jeg blir ikke så lett engstelig. Derimot så skjerper det sansene, slik at jeg nok blir enda mer påpasselig med alle detaljer. Samtidig er det viktig ikke å fortape seg i detaljene, men løfte fram de sentrale poenger som jeg mener og tror er viktigst for utfallet i saken, samtidig som presisjonsnivået på argumentasjonen skal, og må, være høyt.

Hva er det verste som kan skje?

At jeg gjør en dårlig jobb, og kanskje overser viktige rettslige kilder eller poenger. I en slik sak er kravet til presisjon og grundighet avgjørende. Som forsvarer  jobber jeg i en viss forstand i motbakke, fordi det standpunkt jeg forfekter på vegne av klienten, etter manges mening vil ha store negative virkninger for Norge, dersom jeg får gehør. Da blir alle store og små detaljer viktige å få fram, slik at vurderingsgrunnlaget blir best mulig for domstolen.

Og det beste?

At domstolene gjør en riktig og mest mulig objektiv vurdering, og ikke lar seg prege av sakens betydning for Norge, og av den grunn prøver å finne utveier som er mer eller mindre rettslig holdbare.

Samarbeider du med eksterne parter i forberedelsene, og i tilfelle hvilke?

Ja. De folkerettslige spørsmål rundt tolking av traktater og forståelsen av Havrettstraktaten er av en slik karakter at det er helt nødvendig med ekstern bistand for å få et best mulig nivå på argumentasjonen. I forbindelse med saken og anken har vi rådført oss med ph.d Eirik Bjørge, som tok sin doktorgrad på tolking av traktater. Dersom anken slipper inn, så håper vi å kunne få engasjert Bjørge som rettslig medhjelper.

I arbeidet med saken, tar du spesielle grep som andre advokater kan ha nytte av å vite om?

Egentlig ikke for selve saken. Men det er klart at sakens politiske og internasjonale tilsnitt gjør at det må jobbes på andre fronter enn det vi normalt gjør, Det gjelder kontakt med forskere internasjonalt, og kontakt med politiske myndigheter både i Latvia og EU.

Hva er den største utfordringen med saken?

Den motbakken rederiet og skipper står i. Alle som har befatning med saken er vokst opp med den lærdom at traktaten ikke gjelder utenfor tolvmilssonen, og det å få løftet perspektivet ut av det utgangspunktet, slik at rederiets argumenter blir vurdert på en korrekt måte, blir utfordrende.

Hvis din part vinner frem, vil det kunne få store økonomiske følger, også i fremtiden, ikke bare for norske fiskere, men for hele landet. Hva tenker du om det?

Som advokat gjør jeg en jobb med å ivareta klientene på best mulig måte. I en sak hvor de nasjonale interessene er under angrep, som i vår sak, så er det desto viktigere at jeg som advokat passer på mitt ansvar for å ivareta klientenes sak på en best mulig måte. Klientene har jo ingen støtte for øvrig i Norge.

Har du fått noen negative reaksjoner på at du representerer en part som går til angrep på norsk ressursforvaltning?

Ja, det kommer jevnt og trutt merknader og kommentarer. For så vidt ikke ubehagelige, men med et innhold og en undertone som viser at de faktisk ligger noe negativt i det.

Hva slags saker jobber du vanligvis med?

Vårt firma gir juridisk bistand til små og mellomstore bedrifter. Jeg er svært glad i prosedyre. I tillegg så liker jeg godt strafferett innenfor fiskeri og økonomisk kriminalitet. Her har jeg gjennom årene bistått rederier fra alle nasjoner, inkludert norske, som fisker i norsk farvann. Vi har også en del saker innenfor fast eiendom.

Du sitter i Advokatforeningens hovedstyre. Hva har du lært av dette vervet?

En ting som jeg er blitt bevisst på, er omfanget av medlemmenes arbeid for foreningen. For eksempel er antall uttalelser til lovforslag fra foreningens ulike lovutvalg, meget høyt, og har en høy kvalitet. Det er jo ikke bare en innsats for foreningen, men egentlig et viktig bidrag til samfunnet og samfunnsutviklingen. Som vanlig medlem i foreningen så var det vanskelig å se dette omfanget av innsatsen.

Hva er den viktigste saken for Advokatforeningen å jobbe med fremover, etter ditt syn?

Det klassiske vil her være å svare salærsatsen. Men i et mer langsiktig perspektiv, så er kvaliteten på advokattjenestene svært viktig å ha fokus på. Det gjelder ikke minst det etiske nivået på advokatene, slik at tilliten til advokatstanden opprettholdes. Kanskje skulle vi ha en målsetting om at antall klager på advokater skal halveres de neste ti årene.

Hva brenner du for, rent faglig?

Jeg kan vel ikke si at jeg brenner for noe faglig. Jeg er opptatt av at både jeg og advokatstanden generelt skal lever gode tjenester til beste for de som har behov for våre tjenester.

Har du et faglig forbilde, og i tilfelle hvem?

Ikke egentlig noe forbilde, men min gamle prinsipal, høyesterettsadvokat Gunnar Nerdrum, ga meg en meget god opplæring som fullmektig og ansatt advokat. Han var, og er, en sosialt engasjert person som bruker mye tid til arbeid som ikke kastet av seg i kroner og ører. Det kan være greit å ha med seg i en verden hvor fokus på inntjening er gjennomgående høyt og til dels enerådende.

Hvem mener du er Norges beste advokat på ditt felt?

Om du tenker på Svalbardtraktaten og lovgivning utenfor fastlandet, så er vi svært få som i det hele tatt arbeider med det. Jeg er nok den advokaten i Norge som har arbeidet mest med Svalbardtraktatens anvendelsesområde de siste ti, femten år. Om jeg derfor er såkalt best, får andre vurdere.

Hvor aktiv er du i sosiale medier, og hvilke?

Jeg har i mange år vært svært kritisk til de rettigheter alle apper tiltar seg over den informasjon vi legger ut, og den informasjonssamling som vi alle utsettes for. Facebook skandalen overrasket meg overhodet ikke. Jeg er derfor ikke særlig aktiv. Jeg har strukket meg til å være på snapchat og Instagram.

Hvilke TV-serier følger du med på?

Egentlig ingen TV-serier i ordets rette forstand. Ser på 71 grader nord. Den enste realityserien som er verdt å se på. For tiden ser jeg også på Petter uteligger og hans forsøk på å starte kaffebar i Oslo. Gir et annet perspektiv på personer som sliter på samfunnets skyggeside.