– Du må selv finne mulighetsrommene

– Jeg savner synlige kvinnelige advokater å identifisere meg med, så jeg takket ja, selv om det var langt utenfor min komfortsone.

Etterpå var hun glad for at hun hadde deltatt.

– Responsen var overveldende og positiv, så det var kjempehyggelig. Jeg tenkte at det er fint at flere stiller opp, ikke bare de mannlige advokatene vi alltid ser.

Cecilie Lyng (40) begynte i Sulland i august 2024, etter drøye seks år i Elden. I år ble hun kåret til et av landets største talenter i advokatundersøkelsen i kategorien «økonomiske straffesaker». Men jurist var ikke noe hun egentlig så for seg å bli, selv om hun er «tungt arvelig belastet», for å bruke hennes egne ord.

Bestefaren John Lyng var aktor i rettssaken mot tretti medlemmer av Rinnan-banden i etterkrigsoppgjøret og senere statsminister en kort periode. Faren Jon Lyng var Arne Treholts forsvarer og en av datidens advokater med flest saker for Høyesterett, og ble senere leder i Oslo Høyre og statssekretær i Justisdepartementet.

JURK ga retning

Selv begynte Cecilie Lyng på en bachelor i England i creative writing, og fikk jobb i en bokhandel etter retur til Norge. Jusstudiet i Oslo begynte hun på nokså tilfeldig, fordi hun hadde venner der, men hun fant miljøet «BI-aktig» og «litt kjedelig».

– Det var først da jeg ble med i JURK på fjerde avdeling at jeg skjønte at jeg var på riktig sted. Der møter du ekte mennesker og forholder deg til jussen i folks virkelige liv. Det ble veldig viktig for meg, også for de mulighetene jeg fikk senere.

I Juridisk rådgivning for kvinner lærte hun å fremstille juss på en enkel måte, og ble engasjert i rettspolitikk. Sammen med to andre holdt hun for eksempel innlegg for FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter i Genève.

Etter studiene fikk hun jobb i Utlendingsnemnda (UNE).

– Jeg skjønte ganske raskt at man der ikke har direkte kontakt med dem vedtakene gjelder. Jeg ville heller argumentere utlendingens sak enn å forholde meg til forvaltningens praksis. Så selv om det var en veldig fin arbeidsplass, var det ikke min bane.

Lav terskel for å be om råd

Da hun nettopp hadde født sitt andre barn, dukket det opp en stillingsannonse for advokatjobb i Elden.

– Jeg skrev søknaden på mobilen mens jeg satt og ammet, og slik var det at jeg kom inn på strafferettens område. Å jobbe i Elden var en helt fantastisk skole. Tanken var nok at jeg skulle jobbe litt sivilt der, men så var jo strafferettsmiljøet det morsomste av alt. Jeg skjønte raskt at dette var noe jeg likte.

I Elden fikk hun ansvar og tillit fra første stund, og opplevde en bratt læringskurve.

– Kollegene var utrolig flinke og åpne. Det var høyt under taket og lav terskel for å komme inn på kontoret til de mer erfarne. Den muligheten brukte jeg veldig mye.

Hennes fagområder er utlendingsrett og strafferett.

– Dette er en helt fantastisk del av advokatbransjen, og en skikkelig morsom jobb å ha. Du får innsyn i de mest utrolige ting du ikke ante at kunne skje, og etter mitt syn er det innenfor dette fagfeltet at du finner noen av de aller kuleste og mest spennende kollegene.

Prinsippsak om statsborgerskap

Bare noen måneder etter oppstart i Sulland hadde hun sin første prøvesak i Høyesterett der hun var prosessfullmektig for tre palestinere som stod i fare for å miste sitt norske statsborgerskap fordi de ved ankomst hadde opplyst at de var statsløse, mens de i virkeligheten var statsborgere i Jordan.

Saken var den første som kom opp i Høyesterett etter lovendringen som trådte i kraft i januar 2020, som stiller krav om at det må gjøres en forholdsmessighetsvurdering ved tilbakekall av statsborgerskap.

– Etter endelig dom i Høyesterett fikk alle tre beholde sine statsborgerskap, og Høyesterett trakk opp retningslinjer for forholdsmessighetsvurderingen. Å gå så dypt inn i en juridisk problemstilling og å være i Høyesterett var veldig gøy, selv om de to siste ukene før saken skulle opp var helt grusomme. Dommerne var virkelig interesserte, og stilte mange spørsmål.

Å ha et profesjonelt og stødig team fra Sulland i ryggen bidro også til en god opplevelse, forteller hun.

- Føler meg vanvittig privilegert

I disse dager forbereder hun seg til en omfattende ankesak som skal gå over ni måneder i Eidsivating lagmannsrett, der tiltalen blant annet omfatter hvitvasking av om lag en halv milliard kroner gjennom betalingssystemet hawala. Lyng er medforsvarer for en klient som i tingretten ble dømt til femten års fengsel. 

Selv om hun møter mange mennesker i vanskelige situasjoner, synes hun ikke arbeidet er belastende eller trist.

– Nei, det har jeg kjent veldig lite på. Jeg har hele tiden følt meg vanvittig privilegert som får være med mennesker inn i deres verden, og møte dem på deres aller mest sårbare – og få lov til å være den personen de har tillit til. Det har jeg bare følt takknemlighet for.

- Gå alltid «all in»

Hun tror at nøkkelen til utvikling er å gripe alle muligheter som kommer.

– Noen av de større sakene jeg fikk være medforsvarer i, startet med at jeg fikk en bitteliten oppgave knyttet til et stort sakskompleks som kanskje var på etterforskningsstadiet. Da gikk jeg inn med alt jeg hadde og forsøkte å gjøre meg uunnværlig. Og plutselig var jeg den som kunne saken best, og da ble det naturlig for advokaten på saken og spørre om jeg ville være med.

Husk at ingen kommer og spør «vil du det eller det», poengterer hun.

– Du må selv finne mulighetsrommene. Min holdning var at jeg skulle gjøre en god jobb, uansett oppgave. Jeg har alltid gjort det jeg kan for å stille opp, og har ikke sagt veldig mye nei.

Husk at ingen starter på toppen av fjellet, minner hun om.

– Yrket er tøft, så finn gode kolleger og mentorer du kan stole på og som du kan være deg selv med. For å komme til toppen, må du gå «all in» i alle oppgaver du får, og gjøre en skikkelig jobb innenfor de timene du har. Da vil du bli lagt merke til.