Ulovlig å nedprioritere personvern

Personvern kan ikke vike for informasjonsretten, sier juridisk rådgiver i Datatilsynet, Tobias Judin, som mener Rettspraksis.no tar feil. Foto: Privat

Rettspraksis.no mener det er viktigere å gjøre dommer offentlige for allmennheten framfor å bruke tid på å gjennomgå sensur. Så enkelt er det ikke, svarer Datatilsynet.

Nettstedet ønsker at rettsavgjørelser skal være tilgjengelig på nett til evig tid, og hevder det er uproblematisk så lenge sakene er anonyme.

– Dommer er aldri helt anonyme, og det er ikke gitt at det holder å bytte ut navn med A, B eller C. På et lite, lokalt sted, for eksempel, kan det også være andre faktorer som gjør at man blir gjenkjent. Dette må man ta høyde for når noe skal være helt anonymisert, og dermed også for at det skal være lovlig å publisere, sier Tobias Judin, juridisk rådgiver i Datatilsynet.

– Man kan ikke behandle personopplysninger uten at det er nødvendig for formålet, og selv om formålet er der, kreves det uansett rettslig grunnlag, fortsetter han.

LES OGSÅ: Nytt nettsted vil åpne opp alle dommer

– Personvern like viktig

Rettspraksis.no mener selv at «samfunnets informasjonsrett om gjeldende rett veier tyngre enn enkeltpersoners rett til privatliv. Unntaket vil nok være rettsavgjørelser som kan identifisere barn, familiesaker og enkelte straffesaker» heter det på nettstedet. Slik er det ikke, sier Judin.

– Jeg er ikke nødvendigvis imot nettsidens idé eller formål, men informasjonsfrihet og personvern veier like tungt, og man kan ikke bare legge vekt på den ene, sier Judin.

SISTE: Lovdata mener nytt nettsted bedriver stoff-tyveri.

Publisering trumfer anonymisering

Rettspraksis.no, som skriver at de har hentet rettsavgjørelsene fra Lovdata og domstolene, forteller at det blir omfattende arbeid dersom de skulle gått nøye igjennom hver eneste sak – det kunne potensielt ha betydd at saker ikke ble publisert i det hele tatt, ifølge nettstedet.

«Ved publisering av rettsavgjørelser, hvor hensikten er å gi innsikt i gjeldende rett, er det nødvendig å publisere et stort omfang avgjørelser. Da blir det nærmest umulig å gjennomgå og redigere alle rettsavgjørelser før publisering og alternativet ville vært ingen publisering, med det resultat at samfunnet ikke fikk innsikt i gjeldende rett. Rettsanvendere synes å være enig om at samfunnets rett til innsikt i gjeldende rett trumfer den enkeltes rett til privatliv (…)»

Ikke under offentlighetsloven

De mener altså det viktigste er offentlig tilgang for allmennheten.

– Terskelen for at noe faktisk er anonymt er veldig høy. Det er ikke gitt at anonymisering gjort av Lovdata er nok, og man kan ikke gjemme seg bak Lovdatas anonymisering. Man må gjøre selvstendige vurderinger og sjekke grundig om det noen opplysninger i det hele tatt som kan knyttes opp mot faktiske personer, sier Judin.

Han fortsetter;

– Det er også viktig å skille på det å være en privat aktør og offentlig myndighet. Rettspraksis.no er en privat aktør og kan dermed kun forholde seg til personvernreglene. De kan ikke påberope seg offentlighetsloven for eksempel, sier Judin i Datatilsynet.

– Tilhører det norske folk

På Facebook har Rettspraksis.no kommentert Advokatbladets artikkel , der Lovdata påpeker at de mener at Rettspraksis.nos publisering av Lovdatas innhold er å regne som stoff-tyveri.

«Det er nå debatten om allmennhetens tilgang til offentlige rettskilder starter, og det ser vi frem til! Lovdata burde være kjent med at rettsavgjørelser aldri kan oppnå opphavsrettslig vern, jf. Åndsverkloven § 9.
Lovdata gjør en god jobb med å linke sammen offentlige rettskilder slik at det blir lettere å finne frem, men noen enerett eller opphavsrett på rettsavgjørelser har de ikke. Rettsavgjørelsene tilhører det norske folk!». skriver Rettspraksis.