Syv dager i plenum om samiske rettigheter

Frode Elgesem og Brynjar Østgård. Foto.Det skriftlige materialet i saken består av nærmere tretti kilo papir, forteller Brynjar Østgård og Frode Elgesem. De regner med å bruke både ryggsekk og trillekoffert for å få materialet med seg til Høyesterett.

De er aktører i en historisk viktig sak om bruksrettighetene til et stort areal i det samiske kjerneområdet i Finnmark, og synes at å jobbe med saken er som «julaften hver dag» og «det største en prosedyreadvokat kan drømme om».

– Det er veldig inspirerende. Som prosedyreadvokat får du ikke en større utfordring enn å stå i plenum i Høyesterett. Når du står overfor nitten skarpe hoder, må hvert ord veies på gullvekt, og tomprat og gjentagelser må unngås, sier Brynjar Østgård.

Han har siden 2015 representert Nesseby bygdelag (Unjárgga Gilisearvi) i striden om bruksrettighetene til et 470 kvadratkilometer stort område i Nesseby kommune.

Området er eiet av Finnmarkseiendommen (FeFo), som etter at Finnmarksloven trådte i kraft i juli 2006 har eid 95 prosent av all grunn i Finnmark, et område større enn Danmark.

LES OGSÅ: Høyesterett: – Vi er glade for at samiske spørsmål blir satt på dagsordenen

Vant i Utmarksdomstolen

Frode Elgesem og Brynjar Østgård

Skjerpet før dyst: Frode Elgesem og Brynjar Østgård.

Etter at Nesseby bygdelag først tapte striden om bruksrettighetene til området i Finnmarkskommisjonen – et domstollignende organ som kartlegger hvilke rettigheter folk i Finnmark historisk har opparbeidet seg – ble saken anket til Utmarksdomstolen for Finnmark. Den avgjorde i januar i fjor at det er den fastboende befolkningen i området som alene har rettighetene til de fleste fornybare naturressurser i området, og til å styre utnyttelsen av disse, ikke grunneieren Finnmarkseiendommen.

Finnmarkseiendommen anket til Høyesterett – mens Nesseby bygdelag anket ett forhold; at dommen ikke også ga dem rettigheter til fisket i Bergebyelva.

– Saken berører hele Finnmarks befolkning. Stortinget har ønsket at man identifiserer, avklarer og anerkjenner de hevdvunne rettigheter som Finnmarks befolkning, på bakgrunn av gammel, tradisjonell bruk, har. Hva blir igjen av disse rettighetene hvis Finnmarkseiendommen skal styre og forvalte dem, spør Brynjar Østgård.

Fordi saken har en så prinsipiell karakter, har Høyesterett satt av hele syv dager til å behandle den i plenum. Saken startet 17.januar.

Les dommen fra Utmarksdomstolen her

Hvem skal få plukke multene?

Ifølge dagens lovgivning, har alle som er bosatt i Finnmark fylke blant annet rett til å plukke multer, samt å jakte og fiske på hele Finnmarkseiendommens grunn.

I partenes felles prosesskriv til Høyesterett om hva striden dreier seg om, heter det følgende:

«Tvisten gjelder omfanget og innholdet av bruksretten til utmarksressursene til tvisteområdet. Utmarksdomstolen har tilkjent lokalbefolkningen i tvisteområdet «alene» rett til å forvalte jakt på storvilt, jakt og fangst av småvilt, ferskvannsfiske, sanking av egg og dun, stikking av torv til brensel og annet husbehov, plukking av multer, og forvaltning av bufebeite. Retten gjelder hele tvisteområdet, med slik avgrensning som domstolen har foretatt.»

Finnmarkseiendommen (FeFo) påpeker i prosesskrivet blant annet at deler av området – fjell og vidder – ikke i nevneverdig grad har vært benyttet av den fastboende befolkningen, men har vært dominert av reindriftsamers bruk. Et reinbeitedistrikt og bygdelaget i nabobygda Meskelv støtter FeFos syn på saken, og har trådt inn som partshjelpere.

«Oppsummert kan det ikke ses bevismessig grunnlag for utmarkdomstolens konklusjon om at det er etablert en altomfattende og eksklusiv bruksrett til alle utmarksressurser i området for en særlig avgrenset gruppe», heter det.

Urfolks spesielle rettigheter

– Saken vil legge premisser for rettsavklaringen i Finnmark og være retningsgivende for samenes rettsstilling og rettigheter til naturressursene. Det er et stort ansvar å belyse saken på en ordentlig måte, sier Frode Elgesem.

Han leder Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg, er koblet inn som rettslig medhjelper for Nesseby bygdelag for å redegjøre for særlig det folkerettslige aspektet ved saken.

– Det er uavklarte og prinsipielle spørsmål som skal avgjøres. Saken vil skape historie, sier Elgesem.

– Saken er av en slik art at en må gå inn i et betydelig historisk materiale, i tillegg til tidsnære kilder, og bygge på de mange utredninger som er gjort, blant annet i regi av Samerettsutvalget, sier Brynjar Østgård.

I Høyesterett vil Østgård og Elgesem vise til historiske kilder helt tilbake til 1600-tallet for å belyse hvordan utmarksressursene er blitt benyttet og forvaltet, og trekke paralleller til urfolks rettigheter andre steder i verden, blant annet i Sør- og Nord-Amerika og New Zealand.

Prøvesak

Anja Jonassen. Foto.

Anja Jonassen er også nyvalgt medlem i Advokatforeningens Reindrifts- og samerettsutvalg.

Advokat Anja Jonassen har plenumssaken som sin andre prøvesak i Høyesterett, og synes saken er en spennende og arbeidskrevende utfordring.

– Jeg har god erfaring fra min første prøvesak i Høyesterett, så nervene jeg hadde første gang er borte. Det blir gøy å få prosedere i en sak hvor dommerne er veldig interessert, og jeg er spent på hvilke retningslinjer Høyesterett i plenum vil oppstille for den videre prosessen i Finnmark, sier hun.

Hun er prosessfullmektig for Reinbetedistrikt 5/6, som anfører at det ikke er en god løsning at «en liten gruppe av fastboende gis forvaltningsretten over området».

At hun nå er en del av en historisk sak, tar hun på stort alvor.

– På den andre siden har denne rettsavklaringsprosessen vært gjenstand for omfattende arbeid hos lovgiver i mange tiår, sier Jonassen.

Nabobygda imot

Advokat Kristoffer Dons Brøndbo i Rekve, Pleym & Co. i Tromsø er prosessfullmektig for Meskelv og omegn bygdelag, som også er partshjelper på Finnmarkseiendommens side. Han synes det er svært spennende å skulle prosedere en sak i plenum.

– Omfanget og varigheten av saken blir først og fremst en utfordring for prosessfullmektigene til partene. Jeg bistår jo kun en partshjelper, og får da naturlig nok en mindre rolle. Men innledningsvis skal det tas standpunkt til en påstand om delvis avvisning på bakgrunn av en anførsel fra partshjelperen som jeg bistår. I den forbindelse får vi en større rolle, sa Brøndbo til Advokatbladet før saken var i gang.

PARTENE

Kristin Bjella i Hjort representerer Finnmarkseiendommen. Hennes kollega Frode A. Innjord er rettslig medhjelper.

Partshjelper 1, Reinbeitedistrikt 5/6, representeres av Anja Jonassen i Andersen & Bache-Wiig.

Partshjelper 2, Meskelv og omegn bygdelag, representeres av Kristoffer Dons Brøndbo i Rekve, Pleym & Co.

Unjárgga Gilisearvi / Nesseby bygdelag representeres av Brynjar Østgård i Advokatfirmaet Østgård. Rettslig medhjelper er Frode Elgesem.

Frykter lappeteppe

«Skal alle innbyggerne fortsatt slippe til på like vilkår overalt, eller skal fylket deles opp i mindre områder», spør NRK Finnmark, som har intervjuet Geir Kristiansen, hjemmehørende i Nesseby kommune.

«Det som har særpreget Finnmark er den grenseløse friheten. Du kunne jakte der du ville, plukke bær der du ville. Hvis bygdelaget i Nesseby får medhold, vil det bli krav om særrettigheter flere andre plasser også. Da får du et lappeteppe av rettigheter med forskjellige regler overalt», sier Kristiansen.

LES OGSÅ:

Høyesterett: – Vi er glade for at samiske spørsmål blir satt på dagsordenen