Ingen økning i salærsatsen: – Fryktelig provoserende

Per-Willy Amundsen. FotoJustisminister Per-Willy Amundsen foreslår ingen økning i salærsatsen for neste år. Foto: Justisdepartementet

Regjeringen foreslår ingen økning i salærsatsen for neste år. Dagens sats på 1020 kroner timen videreføres.

I 2015 aksjonerte advokatene mot fem kroner i salærsats-økning. Mange sendte femmer’n tilbake til sine lokale stortingsrepresentanter. Men til neste år blir det nada, dersom forslaget til statsbudsjett blir stående.

– Dette er både overraskende og uholdbart, sier leder i Advokatforeningen Jens Johan Hjort.

– Budsjettet i år er strammere, noe som gjør at vi må omprioritere. Vi prioriterer rettssikkerheten ved at vergemålsordningen tilføres 43 millioner kroner, sier statssekretær Vidar Brein-Karlsen i Justis- og beredskapsdepartementet til Advokatbladet.

Rettshjelpaksjonen i 2015 var en protest mot den lave økningen i salærsatsen over flere år. Sinnet toppet seg i 2014, da salærsatsen ikke engang var nevnt i budsjettet, og kun økte med fem kroner, fra 965 til 970 kroner.

LES OGSÅ: Barnas jurist varsler nedleggelse som følge av budsjett-kutt

Forventer reaksjoner

Statssekretær Vidar Brein-Karlsen blir ikke overrasket dersom det kommer reaksjoner fra advokathold.

Statssekretær Vidar Brein-Karlsen frykter ikke advokatenes vrede.

– Jeg blir ikke overrasket hvis det kommer reaksjoner, men jeg mener at vi prioriterer det vi mener er aller viktigst, nemlig å styrke rettssikkerheten til dem som trenger det mest, sier Brein-Karlsen.

Både i 2015 og i fjor økte salærsatsen med 25 kroner.

– Etter to år med full prisjustering i advokatsalærene, så fikk vi ikke til dette i år, sier Brein-Karlsen.

– Jeg vil fremheve at vi har gjort investeringer på domstolssiden som for eksempel lar advokater samhandle mer og mer elektronisk med domstolen. Dette er et effektiviseringsgrep der vi tar investeringen, men der advokatene kan ta ut gevinsten. Jeg håper at advokater som i stor grad har fri rettshjelpssaker og saker på offentlig salærsats merker seg at vi har gjort disse satsningene, sier han.

For 2018 foreslår Regjeringen å bruke ni millioner kroner ekstra på digitaliseringen av domstolene, i tillegg til de 28 millioner kronene som allerede er avsatt til dette formålet.

– Dette vil også påvirke advokatenes hverdag i en positiv retning, sier Brein-Karlsen.

– Fryktelig provoserende

Arild Dyngeland og Paal-Henrich Berle. Foto.

Leder i Aksjonsutvalget, Arild Dyngeland, stod på stand i Bergen sammen med Paal-Henrich Berle under Rettshjelpaksjonen i 2015.

Advokat Arild Dyngeland, som sitter i Advokatforeningens hovedstyre og ledet Aksjonsutvalget for Rettshjelpaksjonen, sier at han tror at Regjeringens null-økning kan «trykke på en knapp og sette i gang en utvikling som ikke er helt heldig».

– Jeg kan ikke huske at vi noen gang har fått null. I fjor ble det fremhevet at man fulgte den allminnelige lønnsutviklingen. Jeg forstår at regjeringen må prioritere, men tror de fort kan komme litt bakpå, og at mange advokater kan komme til å gjøre som meg, altså å trekke seg litt ut av dette rettsområdet. Selv er jeg i dag litt lettet over at jeg tok valget om å jobbe mye mindre med saker på offentlig salærsats. Jeg vet ikke hvor mange som vil gjøre det samme, men jeg er temmelig sikker på at det blir flere enn meg, sier Dyngeland.

Rettshjelpaksjonen viste et sterkt engasjement fra advokatenens side, understreker han.

– Tror du dette vil føre til en ny aksjonsvilje fra advokatenes side?

– Det vil de neste timene og dagene vise, men med det engasjementet vi så sist, så vet vi at dette vil virke fryktelig provoserende, sier Dyngeland.

Sterk misnøye

Jens Johan Hjort. Foto.

– Dette kan ikke regjeringen være bekjent av, sier Jens Johan Hjort.

Advokatforeningen har gjentatte ganger uttrykt misnøye over etterslepet i salærsatsen. I forkant av Rettshjelpaksjonen i 2015, gjorde foreningen beregninger som viste at dersom salærsatsen hadde fulgt lønnsutviklingen, ville den ha ligget på 1220 kroner.

Ifølge SSBs konsumprisindeks tilsvarer dette beløpet 1292 kroner pr. september 2017.

«Samlet sett ligger utviklingen av salærsatsen et godt stykke under lønns- og indeksutviklingen», skriver Advokatforeningen på sine nettsider.

– Dette er et utslag av at vi kun har drøftinger med departementet, og ikke et fungerende forhandlingsinstitutt som en del andre bransjer, sier Jens Johan Hjort.

– Advokatforeningen er innforstått med at vi går utfordrende økonomiske tider i møte, og man er beredt til å diskutere kostnadsreduserende tiltak på rettshjelpområdet, understreker han.

– Men når den offentlige salærsats fryses, og støtten til frivillige rettshjelptiltak trekkes betydelig ned, går det ut over de aller svakest stilte i samfunnet. Dette kan regjeringen ikke være bekjent av, sier Hjort.

Setter sin lit til Stortinget

Frode Sulland. Foto.

Frode Sulland leverte en drøss med femkroninger tilbake til Stortinget i 2014.

Advokat Frode Sulland var sentral i arbeidet med Rettshjelpaksjonen i 2015, og forteller at han nå er «ekstremt provosert».

– Jeg har jobbet for endringer i salærnivåene i en årrekke, og var også med i aksjonene i 1998, og har brukt hele yrkeslivet på saker med de små marginene som den offentlige salærsatsen innebærer. Jeg reagerer med en kombinasjon av sinne og motløshet. Dette betyr en reduksjon i et allerede sterkt svekket rettshjelpstilbud. Advokatforeningen må nå satse på at et nytt stortingsflertall vil vise solidaritet med de svakeste, de som jo rettshjelpen er til for, sier Sulland.

Han setter sin lit til at stortingsflertallet vil komme advokatene i møte.

Kutter i støtten til fri rettshjelp

Regjeringen foreslår å kutte fri rettshjelps-tilskuddet med 1,8 prosent, fra 736 millioner kroner som er saldert budsjett i inneværende år, til 723 millioner kroner for 2018.

– For å få til løftet vi har gitt til vergemålsordningen, måtte vi ta ned posten for spesielle rettshjelpstiltak med 15 millioner kroner. Men det vil fortsatt være 35 millioner kroner til disposisjon på denne posten, sier Brein-Karlsen.

Vergemålsordningen foreslås altså økt med 43 millioner kroner i neste års budsjett.

– Fylkesmannsembetene har lovpålagte oppgaver for å sikre at de som trenger verge, både voksne og barn, får sine behov og rettigheter ivaretatt. Det har vært et stort press på denne ordningen, og fylkesmennene har uttrykt et behov for flere midler for å kunne ivareta disse oppgavene. Midlene vil gå både til advokater og andre som er verger, og til de vergetrengende. Dette er et stort maskineri hvor det var behov for flere midler, sier han.

Advokatforeningen mener at de foreslåtte kuttene er svært uheldige.

– De frie rettshjelptiltakene er et viktig supplement til dagens ordning med fri rettshjelp. Tiltakene har en viktig samfunnsfunksjon, og er med på å skape legitimitet og tillit til rettssystemet, sier  leder Jens Johan Hjort.

Fortsatt halvt salær på reise

I inneværende år ble advokaters reisegodtgjørelse halvert, noe som har skapt stor irritasjon blant mange advokater. Ordningen fortsetter til neste år.

– Vi vil reise spørsmålet om både salærsats og godtgjørelse for reisefravær på budsjetthøringene i Stortinget. Vi setter vår lit til at våre folkevalgte på Tinget ser viktigheten av dette, sier Hjort i Advokatforeningen.

Det er allerede bestemt at halveringen av reisesalæret skal evalueres etter tre år. Advokatforeningen forventer å bli involvert i evalueringsarbeidet, skriver foreningen på sine nettsider.

Mye til beredskap

Regjeringen setter av 660 millioner kroner til et nytt beredskapssenter, og over 100 millioner kroner til nye politihelikoptre, forteller statssekretær Brein-Karlsen.

– Vi vil også bruke mye til kriminalomsorg, og investerer over 700 millioner kroner til bygging av lukkede fengselsplasser i Agder, og vi viderefører avtalen om soning i Nederland i ett år. Den avtalen har tjent oss godt, og har løst problemer slik at kriminalomsorgen i Norge nå er mer effektiv og har høyere kvalitet, sier Brein-Karlsen.

Planlagt forhandlinger

Rettshjelpaksjonen stilte tre krav: At salærsatsen måtte settes til 1050 kroner pr. time fra januar i 2016. At det måtte lages en plan for å kompensere for etterslepet fra 1999. Og at advokatene må få forhandlingsrett om salærfastsettelsen.

Advokatbladet har tidligere skrevet at Advokatforeningen planlegger et forhandlingsmøte med Justisdepartementet i løpet av høsten. I forkant av møtet har departementet bedt Advokatforeningen om å dokumentere og beskrive «hvordan ulike deler av salær- og stykkprisforskriften utgjør et samfunnsmessig problem, hvorfor dette er et problem og konsekvensene dersom det ikke gjøres endringer».

Advokatforeningen har gjennomført en spørreundersøkelse om den offentlige salærsatsen blant medlemmer som jobber på offentlig salærsats. Formålet med undersøkelsen er å få et godt tallgrunnlag i forkant av drøftelsesmøtene.

Undersøkelsen kartlegger blant annet hvor mye den enkelte advokat jobber med saker på offentlig sats, hvor stor inntekt de har, og hvor mye de reiser i jobben.

Stykkpris-notat

Advokatforeningen har allerede levert et notat om stykkprissatsene til departementet, men oppfordres likevel til å utdype beskrivelsen, ettersom statlig sektor er underlagt den såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Departementet spør om «det kan forventes at advokater som utfører advokatoppdrag utfører oppgavene mer effektivt, eksempelvis gjennom bruk av digitale hjelpemidler».

Salærsatsens størrelse må også utdypes, skriver departementet, og ber Advokatforeningen levere en sammenligning med lønnsutviklingen, indeksen for juridisk tjenesteyting og gjennomsnittlig timepris for advokattjenester.

Videre vil departementet vite hvilken inntekt en advokat som bare tar oppdrag på offentlig salærsats, kan oppnå, «herunder med en beskrivelse av antall timer som kan forventes arbeidet og hva som er nødvendige og rimelige kontorutgifter, gjerne underbygget med konkrete eksempler», og ber også om dokumentasjon som underbygger påstanden om at «et misforhold mellom markedspris og den offentlige prisingen av advokattjenester kan føre til at advokater ikke ønsker å påta seg oppdrag på offentlig salærsats».

Svensk sats: 1342 kroner pr. time

I Sverige er den ordinære salærsatsen 1342 svenske kroner pr. time (1314 norske kroner), men svenske advokater kan søke om forhøyet helgesats på 1825 kroner pr. time i spesielle tilfeller.

Rettsgebyret øker

Rettsgebyret stiger fra 1049 kroner til 1130 kroner. Fra 2006 til 2015 var det ingen økning i dette gebyret, noe Advokatforeningen karakteriserer som «riktig og nødvendig».

«Når departementet i 2016 og 2017 økte gebyret, mente vi at økningen var for stor. Det er svært skuffende at regjeringen i år igjen foreslår et høyere rettsgebyr. Når inngangsbilletten til rettsvesenet blir høy, kan det utgjøre en faktisk hindring for muligheten til rettslig å få vurdert sine rettigheter», skriver Advokatforeningen på sine nettsider.

Se statsbudsjettet for justissektoren her.

Les også: Vil legge ned små fengsler